Lillo (Østre Toten)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Baker Egeberg averterte i 1856 etter egg! Annonse fra Oplandets Budstikke.
Lillo er en liten tettbebyggelse i Østre Toten, snaut 1 kilometer nordøst for Lena. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til Lena, men her lå fra ca. 1880 til tidlig på 1900-tallet handelssenteret i Østre Toten. Nå (2011) er det kun en kjolebutikk, et advokatkontor og en liten verktøyforretning igjen på Lillo.

Historie

Alt fra 1720-åra hadde det vært et landhandleri ved Lillo, først i Kuskestuggua, fra ca. 1800 på Kremmerbakken. På 1850-tallet dreiv baker Egeberg i huset Lillo; dette er trulig første gangen stedet er nevnt i skriftlige kilder.

Ifølge 1875-folketellinga var det landhandleri her. Etter at det rundt 1880 ble bygd nye «chausseer» i retning Minnesund, Reinsvoll, Kapp og Gjøvik, ble Lillo et svært viktig vegkryss. I stedets glansperiode var det flere butikker, kafeer og håndverkere her. Stedet hadde også legekontor, meieri, poståpneri, apotek og lensmannskontor, i hovedsak bygd på garden Alstads grunn. Gardbruker Anton Alfstad (1843-1906) bygde mange av husa i Lillo og leide dem bort, men sønnen Ole solgte dem seinere til leietakerne.

Stedet ble svekka da stasjonsbyen Lena ble bygd opp, fra 1902. Lillo fikk ingen stasjon på den nye Skreiabanen. Langs vegnettet beholdt Lillo imidlertid sin sentrale plassering. Riksveg 33 fra Minnesund til Gjøvik passerer gjennom stedet. I rundkjøringa ved Lillo begynner motorvegparsellen i retning Gjøvik. Lillo har også god bussforbindelse, med holdeplass for Ringruta (Gjøvik og Toten) og ekspressbuss til Gardermoen og Oslo.

Pilegrimsleden går dessuten gjennom tettstedet, som ligger bare 500 meter fra Hoff kirke. Det er også et gammalt rettersted på Lillo, Alstadhaugen.

Stedsnavnet

Kunstneren Paul Lillo-Stenberg (1893- 1982) kom fra Lillo på Toten.

Stedsnavnet Lillo er trulig fra midt på 1800-tallet. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden Lillo i Aker. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa deLillos. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren Paul Lillo-Stenberg, var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av etternavnet sitt.

Virksomheter på Lillo

  • Baker Egeberg (1850-åra)
  • Hoff meieri
  • Karl Anton Hagen, buntmakerforretning (1877-1906) i huset Hagenlund. Hagen leide også ut lokaler til Hoff folkeboksamling.
  • Nils Pedersen, urmakerforretning (1879-1905)
  • Jens Schanke, apotek
  • Ludvig Madshus, landhandleri og pølsemakeri. Kjøpte gården Kilde i 1911, dreiv til sin død i 1955. Kona Helga tok over.
  • Fotografene Berg. Ingeborg Berg begynte å fotografere her ca. 1890, og rundt 1900 tok søsknene Hilda og Karl over.
  • Thekla Raabe, pianolærerinne og tidligere fotograf.

Litteratur

  • Hagen, Bjarne A.: «Et og annet om Lillostaden», i heftet Totn II/3, s. 269-278.
  • Listerud, John: «Apoteker Jens Schanche på Lillo», i årboka Totn 1988, s. 43-52.
  • Tollersrud, Kristian: «Landhandlere og kjøpmenn på Toten», i Totens bygdebok III, Bøverbru 1968. Lillo: s. 589 og 618.