Magnhild Haalke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Magnhild Haalke fotografert i sitt daværende hjem i Hansteens gate 2 i Oslo i 1949.
Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum

Magnhild Camilla Haalke (født 12. august 1885 i Vikna, død 18. oktober 1984 i Oslo) var lærer og forfatter. Etter å ha vært lærer i folkeskolen i en årrekke, debuterte hun som 50-åring som forfatter med romanen Allis sønn i 1935, som ble godt mottatt. Fem år senere ble hun forfatter på heltid. I bøkene sine skildret Haalke gjerne utkant-Norge i mellomkrigstiden, under harde livsvilkår, med vekt på sterke barndomsskildringer og kvinners hverdag.

Familie

Magnhild Haalke, født Kvaale, var datter av gårdbruker, lærer og kirkesanger Knut Kvaale (1852–1942) og Kaja Augusta Wiig (1863–1948). Hun ble gift i 1922 med maleren Hjalmar Kristian Haalke (1894-1964), og var svigerinne til ballettpedagog og danser Eva Haalke (1912-2003).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 11. oktober 1935: annonse for Magnhild Haalkes debutroman Allis sønn.

Magnhild Haalke vokste opp på Vikna ved Namdalskysten som nest eldst av 10 søsken. Hun tok lærerutdanning og arbeidet i småskolen i over 30 år. De første årene arbeidet hun ulike steder i Nord-Trøndelag, senere i Sør-Odal. Sammen med mannen Hjalmar hadde hun dessuten lengre opphold i Frankrike og Italia.

Som 50-åring i 1935 debuterte Magnhild Haalke som forfatter med romanen Allis sønn, som var en barneskildring. I alt utga Haalke nær 30 bøker, men debutromanen ble den største suksessen. I 1940 vant hun en nordisk konkurranse om beste yrkeskvinneroman med Trine Torgersen. Blant andre sentrale verk kan nevnes Åkfestet (1936), Dagblinket (1937) og Rød haust? (1941), som ble slått sammen til Grys saga i to bind i 1950, og trilogien Karenanna Velde (1946), Kaja Augusta (1947) og Kvinneverden (1954). I 1978, 92 år gammel, utga hun selvbiografien Mot nytt liv.

I bøkene sine skildret Haalke gjerne utkant-Norge i mellomkrigstiden, under harde livsvilkår, med vekt på sterke barndomsskildringer og kvinners hverdag.

I 1940 sa Magnhild Haalke opp lærerposten for å bli forfatter på heltid. Hun fikk flere arbeids- og reisestipend, samt Gyldendals legat i 1949, Mads Wiel Nygaards legat i 1953 og Doblougprisen i 1980. Fra 1954 hadde hun Statens kunstnerlønn.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Vikna i 1900 er Magnhild Kvaale oppført som gårdmannsdatter på gården Vikestad sammen med foreldrene og en rekke søsken. Ved folketellingen samme sted for 1910 er hun oppført som to steder, begge som Folkeskolelærerinde, både på Vikestad og på Hunnestad, sistnevnte som midlertidig bosted.

I adresseboka for Oslo for 1939 er Magnhild Haalke og mannen oppført på adressen Hansteens gate 2. Hun benyttet tittelen Forfatterinne. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er hun oppført på adressen Lindbäckveien 23e på Nordstrand.

Ettermæle

Magnhild Haalke er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en artikkel i Aftenposten 12. august 1980, ved hennes 95-årsdag, ble Magnhild Haalke beskrevet slik av Steinar Wiik (utdrag):

Gjennom årene har Magnhild Haalke markert seg ikke bare som en av våre mest betydelige sosialt orienterte forfatterinner, men også som en av de mest inntrengende granskere av barnesinn og kvinneskjebner i morderne norsk litteratur. ... Som forfatterinne har Magnhild Haalke dertil markert seg som en djerv sprogkunstner, med sikker rot i sin hjemstavn.

I en nekrolog i Aftenposten 11. oktober 1984 av Ingar Sletten Kolloen ble Haalke beskrevet slik (utdrag):

Barn og kvinners hverdag var det som opptok Magnhild Haalke, enten hun skrev romaner, noveller eller dramatikk. Det var også en sterk naturnærhet i hele hennes forfatterskap. ... Medfølelse og innsiktsfullhet i menneskesinnet preger alt hun skapte.

Magnhild Haalke er gravlagt på Nordstrand kirkegård i Oslo. Tittelen Forfatter er benyttet på gravminnet. Hun er gravlagt med to av sine søstre, Anne og Aadel. Ektemannen, som døde 20 år før henne, er gravlagt på Gamlebyen gravlund.

En minnebauta over Magnhild Haalke, utført av kunstneren Torleif Flosand, ble avduket utenfor Vikna folkebibliotek i 2014. Inne på biblioteket ble det i 2011 etablert et Haalkehjørne, med en salong som tilhørte Magnhild Haalke, dekorert med et portrett av forfatteren og et maleri signert hennes mann.

Kilder

Eksterne lenker