Sigrid Christie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Sigrid og Håkon Christies gravminne på Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Sigrid Marie Bing Christie (født 18. april 1923 i Aker, død 16. mai 2004 i Oslo) var kunsthistoriker og antikvar. Hennes hovedfelt var norsk kirkekunst, og sammen med sin mann arkitekturhistoriker Håkon Christie gjorde hun en enorm innsats for å kartlegge og bevare kulturminner.

Slekt og familie

Hun var datter av sivilingeniør Paul Thorleif Refsum (1895–1983) og Sigrid Marie Bing Thune (f. 1899).

I 1949 ble hun gift med arkitekt og antikvar Håkon Andreas Christie (1922–2010).

Liv

Interessen for kunst- og kulturhistorie var noe Sigrid Christie fikk med seg fra barndomshjemmet. Etter at hun hadde avlagt examen artium i Oslo i 1942 begynte hun å jobbe hos Riksantivaren. Da hun tok fatt på studiene ved Universitetet i Oslo fortsatte hun å jobbe der. I 1949, samme år som hun ble gift, tok hun magistergraden i kunsthistorie. Som veiledere hadde hun hatt Anders Bugge og Hans Peter L'Orange, og hun hadde historie og klassisk arkeologi som støttefag.

Fra 1950 til 1970 var hun forskningsstipendiat i Norges almenvitenskapelige forskningsråd, med arbeidssted hos Riksantivaren. Hun ble så i 1970 ansatt som antikvar hos Riksantivaren, og i 1974 fikk hun opprykk til førsteantikvar etter å ha forsvart sin doktoravhandling. Hun ble i 1983 ansatt som sjefsantikvar, etter å ha vikariert en tid i denne stillingen. Hun fortsatte etter å ha gått av med pensjon som forsker hos Riksantikvaren fra 1991, og fra 1994 ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Gjennom hele studietida og karrieren som er beskrevet var kirkekunst et hovedtema. Hennes magistergrad het Klassisisme i vår gravkunst, og tok for seg symboler og allegoriske framstillinger på gravminner. Da hun begynte som stipendiat i 1950 fikk hun kartlegging av landets kirker som hovedoppgave, og dette resulterte i en landsdekkende bokserie, Norges kirker, som hun skrev sammen med sin mann. Sju bind, som omfatter fylkene Østfold, Akershus og Buskerud er publisert, og neste fylke vil bli Oppland. Grunnlag for de resterende fylker finnes i stor grad i Sigrid og Håkon Christies etterlatte dokumentasjon.

Doktoravhandlinga fikk tittelen Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, og dette var et banebrytende arbeid i å oppspore inspirasjonskildene til norsk kirkekunst etter reformasjonen. Sigrid Christie skrev også en rekke artikler og kapitler i samleverk, og hun var medredaktør for blant annet Norsk kunstnerleksikon fra 1978 til 1986.

Fra 1965 til 1972 var hun medlem av Liturgikommisjonen, der hun kunne gi viktige historiske perspektiver. Hun satt også i styret for Marie Andresen f. Heyerdahls legat for kirkelige utsmykning fra 1980, i Tilsynskomiteen for Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider fra 1984 til 1992 og i Statens Museumsråd fra 1983 til 1988. Hun ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1983 og var styremedlem der fra 1989 til 1992.

I 1988 ble Sigrid Christie ridder av St. Olavs Orden, og i 1999 mottok hun Fortidsminneforeningens utmerkelse Urnes-medaljen.

Hun er gravlagt på Ullern kirkegård, i fellesgrav med Håkon Christie som døde seks år etter henne.

Litteratur