Grand hotell (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Storgata 44 (Tromsø)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Grand hotell er stadig i forandring. Her er det et Scandic-hotell med planer om å bygge mer i høyden.
Foto: Einar Dahl (2017).
Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870.
Foto: Claus Knudsen
Grand hotell før brannen i april 1900.
Foto: Jørgen Wickstrøm
På dette prospektkortet ser vi tydelig at hotellet var delt i to bygninger i en periode.
Foto: Ukjent (1901-09).
Grand hotell i sin fineste utgave.
Foto: Oppi (1930-tallet).
Grand hotell etter gjenoppbyggingen mot Grønnegata/Strandskillet i 1949.
Foto: Mittet
Grand hotell i 1960, da var fløyen mot Storgata bygget om.
Foto: H.A. Brandt
Den 23. desember 1969 brant hotellet for fjerde gang.
Foto: Kjell Fjørtoft

Grand hotell i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand.

Benneche

Hermann Benneche, født cirka 1778, visstnok i Tyskland, fikk borgerbrev som kjøpmann i 1806. Han forsøkte seg i mange bransjer, også som maler og tapetserer, uten å lykkes. I 1832 ble han vertshusholder og var det til kort før sin død i 1838. Huset hans lå allerede i 1813 i Storgata 44.

Skifte sluttet 19. nov. 1830 etter madame Agnete Benneche, hvorved «boets vaaningsgaard er udlagt til kreditorer og arvinger». Tinglysningsdato er ikke oppgitt.

Skjøte fra Brox og Valentiner til Killengreen og Dreyer, 1837.

Hotel du Nord

Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke.

I 1865 bodde kjøpmann Søren B. Normann her med kona Harriet og sju barn, det samme gjorde slakter Ole og Bergetha Hansen med tre barn. Normann drev brennevinshandel i Grønnegata 97 og ble svigerfar til Ludvig Mack med Macks bryggeri.

Skjøte fra enke I. Killengreen til sønnen Chr. Killengreen på ½-part av eiendommen, 1866.

Bygningen sto tom da den ble leid som utstillingslokale til den store Tromsøutstillingen i 1870. I løpet av våren og sommeren ble bygningen satt i stand av stadsingeniør Lund og alle tre etasjene var i bruk.

Skjøte fra J. C. Dreyers enke og arvinger og fra Chr. Killengreen til Den katolske mission, 1872.

Så brant det gamle hotellet ned 1. august 1874 og ble ikke gjenreist før i 1877/78. I tre etasjer, med hotell, festlokale, restaurant og foreningsværelser. Først med Charles Petterson som restauratør, fra 1879 med Schmidt, som kom over gaten, fra Schmidts hotell. Nå ble navnet Grand Hotel.

Grand hotell

Skjøte fra Den katolske mission til Hans A. Giæver, J.H. Henriksen, Wilhelm Mack og Johannes Hanssen, 1877. Samtidig ble et gammelt matr.nr., 30, slått sammen med eiendommen og noe ble skilt ut og solgt til A. Moursund i Storgata 46.

Tromsø kunstforening holdt til her fra starten i 1877 til nedleggelsen i 1888. Primus motor var Othar Holmboe.

I 1878 flyttet folkebiblioteket inn i nye lokaler i Grand hotell. ”I sær er det heldigt, at man har fått et eget utlånsværelse, hvormed man har kundet tilendegjøre den uskik, at den låntagende selv gikk og utsøkte seg bøker fra boksamlingen.” - I 1894 ble biblioteket oppsagt og flyttet tvers over gaten til 2. etg. i baptistenes forsamlingshus.

Skjøte fra Skifteforvaltningen i J.F.D. Macks (W.Mack), Giæver & Søns (H.A. Giæver) og J.H. Henriksens konkursbo samt fra Anton Næss, til P. Hanssen & Co, 1881.

I 1885: Hotellvert Peder Martin Schmidt, husbestyrerinne Karen Larsen, tjenestepikene Edvarda Georgine Gundersen, Hanne Pauline Isaksen og Anne Sofie Andersen, tjenestegutt Gerhard Andreas Krane, markør Peder Jeremias Thoresen.

I 1891 var Peder M. Schmidt fremdeles hotellvert og hadde Gunda Oline Rotvold som husbestyrerinne.

I 1897 overtok kjøkkensjefen på Grand hotell i Kristiania, Peter Jensen, hotellet. Han døde tidlig og enken Andrea Jensen var den som sammen med sin nye mann Harald E. Hansen gjorde Grand til et velrennomert hotell.

Skiftehjemmelsbrev til enkefru Andrea Palenoma Jensen, f. Petersen, på eiendommen i hennes og avdøde mann Jens Peder Jensens fellesbo.

Hotellet ble rammet av brann igjen 5. april 1900. Tross iherdig branninnsats sto bygget ikke til å redde. Andrea Jensen, som da satt alene om ansvaret, var ikke tapt bak en vogn. Hun fortsatte driften i “E.C. Hansens pensionat” i Sjøgata 11, hun leide værelser for hotellgjestene ute i byen, innredet kafé i kjelleren og tok i mot spisegjester som før.

Harald og Andrea Hansen

Den 6. des. i 1901 var det stor åpningsfest i det nye Grand hotell. Det hadde ca. 50 rom foruten spisesal, festsal, restaurant, biljard, mm.

Skjøte fra P. Hanssen & Co i likvidasjon til Harald E. Hansen, gift med enkefru Andrea P. Jensen, 1901.

I en periode mellom 1900 og 1909 var hotellet delt i 2 bygninger med åpning mot Strandskillet.

Hotelleier Harald Eyvind og Andrea Palenoma Hansen hadde sju barn til sammen i 1910 og en ikke ubetydelig stab boende på hotellet: 1 anretningsjomfru: Elfrida Langseth, 1 spisesalsjomfru: Janna Hansen, 3 oppvartningsjomfruer : Johanne Frederikke Skog, Hansine Johannesen og Gunhild Johnsen, 4 mellempiker: Karla Alfreda Gamst, Margrethe Pedersen, Karen Hilma Hansen og Agnes Edvarda Hansen, 1 vaskepike: Martine Olsen, 1 privatpike: Magdalene Sofie Figenschou, 1 barnepike: Borghild Larsen, samt Ivan Wasilewitsch Borisoff fra Arkhangelsk, han skulle lære seg norsk.

I 1916 bodde, i tillegg til eierne Harald og Andrea P. Hansen, en stab på 15 på hotellet.

Revisor O. Hollum hadde kontor der i 1932.

Eid av Harald Hansen til hans død i 1932. Da overtok sønnen Ragnar A. Hansen.

Skjøte fra Andrea P. Hansen til Ragnar Hansen, med rett til vederlagsfritt å bo her så lenge hun lever, 1933.

I annen halvdel av 30-årene gjennomgikk hotellet betydelige utvidelser og moderniseringer, men nok en gang skulle det bli rammet av brann: 9. des.1939 brant delen mot Grønnegata og Strandskillet, med kafé, festsal, spisesal og kjøkken. Nå ble den ikke gjenoppført før i 1949, denne gang i mur.

Nord-Norges Hotellforening (formann Ragnar Hansen), Nord-Norsk reisebureau (Ragnar Hansen), Tromsø Turistforening (form. Ragnar A. Hansen), (1946).

I 1952 solgte Ragnar Hansen til aksjeselskapet Grand Hotell A/S. Den gamle delen mot Storgata ble også bygget om i mur og man fikk en moderne restaurant og kafeteria.

I 1963 ble høyblokka som senere ble Polar hotell reist. Denne delen ble i 1983 solgt til Olav Thon.

Mur var ingen garanti mot brann: Fløyen mot Storgata brant ned 23. des. 1969. Brannen ble meget voldsom pga av en renovering som ble gjort på 50-tallet. Da hadde man påført tømmerbygget hønsenetting med murpuss utenpå. Dette fungerte som rene bakerovnen da det brant og det var en lykke at ikke konsekvensene ble større.

Grand Nordic Hotel

I 1970 overtok Nordic-kjeden aksjemajoriteten. Dette var Norges første hotellkjede.

I 1971-73 ble det reist en ny fløy mot Strandskillet/Storgata. Hotellet var da et av Norges mest moderne med Jan Rivelsrud som direktør.

Godt voksne tromsøværinger vil huske Festus, en cowboy-inspirert nattklubb, som var det første konsept i Norge med kafedrift om dagen og nattklubb om natta. - Og Grandbaren, der man kunne få servert brennevin uten spiseplikt allerede tidlig på 60-tallet.

Tidlig på 1980 tallet ble deler av hotellet leid ut til kontorlokaler: Den norske Creditbank, (1986), Den norske bank,(1990/96), DnB Eiendomsmegling, (1996), DnB-Finans (1996).

I underetasjen ”Papagena” nattklubb på 1980-tallet. Carl Johan pub AS, (1999).

Notar Eiendom AS, (1999), Notar Advokat AS, (1999), overtok lokalene etter DnB. Flyttet ut på 2000-tallet. I deres sted har hotellet etablert «Gründer» restaurant.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Protokoll for styret for Tromsø folkebibliotek, 1878
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
  • Trond Øksendal, Rica Grand Hotel


Koordinater: 69.648056° N 18.953915° Ø