Tussøya

Tussøya i Troms har i 2010 bare fire fastboende personer igjen. På 1950-tallet bodde det på det meste om lag 60 personer på øya. Gårdsbruk og fiske var hovednæringsveien, og folk kom seg til og fra øya i egne båter eller med lokalbåten. ”Lokalen” anløp øya to ganger i uka og melkebåten tre ganger. I 1966 ble det bygget kai, og i årene før var den 3 km lange grusveien på øya anlagt. Brevhus og ekspedisjon var det hos Hjalmar Brox på Løkkeneset, men butikk har det ikke vært på øya i nyere tid. Nærmeste handelssted var Tulleng lenger inn i Kattfjorden.

Årsaken til at folketallet på øya steg markant etter andre verdenskrig, og fikk sitt høydepunkt på 1950-tallet, skyldtes den gradvise oppdelingen av de gamle gårdene på øya. På 1920-tallet og videre inn på 1930-tallet etablerte slektninger og tilflyttere seg på nye parseller som ble gått ut fra to av de tre gamle gårdene. Folk hadde hittil bodd i området sør på øya, men nå ble også parseller på Bø, nordøst på øya, dyrket opp.

I mange år var det bare én gård på Tussøy, og den lå i området hvor våningshuset Nerstua ligger i dag. Den ble etablert rundt 1785 da Johan Brox Trane flyttet sin handelsvirksomhet til Tussøya fra Bogen. Brox var bygdefarskipper og eide tre jekter. Før Brox-slekta slår seg ned på Tussøya, bodde det en Normann-slekt på øya i ca 100 år. De var også handelsfolk og hadde stort jektebruk. Det er uklart om de også holdt til i området rundt Nerstua.

Brox-familien talte 20 stykker ved folketellingen i 1801, inkludert tjenestefolk. Det gikk bra med handelen et stykke utover 1800-tallet, men i 1839 måtte de selge jekta og etter hvert også Storsalen, et stort våningshus som det går frasagn om. I 1865 er Brox-familien med tjenestefolk redusert til 12 personer, men fremover gikk det bedre. Tre sønner på gården, alle med fornavnet Hans, kjøper i 1873 hele Tussøya av Moursundgodset, deler øya i tre like store deler og stifter hver sin familie. Nå blir det ny giv, handelen tar seg opp og det er bruk for folk ved gårdsbrukene og i fiskeriet. I 1900 bor det 23 personer på øya fordelt på de tre familiene.

Den ene av de tre brødrene Brox, Hans Henrik, bosatte seg ved utflyttingen i 1873 i utkanten av gårdstunet hvor hovedgården lå. Våningshuset, som han førte opp her, Nerstua, kom til å ligge rett ovenpå en gårdshaug. En gårdshaug er et avgrenset sted hvor avfallsrester og bygningsdeler har hopet seg opp over mange hundrede år. Bunnlagene i gårdshaugen under Nerstua er datert til vikingtid. At det har vært bosetting i vikingtid på hele den sørlige delen av Tussøya, vet vi fra alle de funnene som er gjort her i årenes løp. Folk på Tussøya har vært flinke til å sende inn arkeologiske gjenstander til Tromsø Museum

Før vikingtiden kan de se ut til at folk i hvert fall har bodd på Bø. Her er det funnet et gårdsanlegg med bosettingsspor tilbake til 300 år e.kr., det vil si eldre jernalder. Men kanskje det også bodde folk i steinalderen på Tussøya. En antydning får vi fordi Bertheus Jensen på Bø, fant en flott slipt huløks av skiferstein på gården sin i 1935. Øksen dateres til perioden 4000-1800 f. kr., altså yngre steinalder.