Baptisme

Baptisme er en kristen trosretning som særlig kjennetegnes ved at de kun praktiserer voksendåp. Dagens baptistkirker har sitt opphav i Amsterdam, der engelske separatister begynte med en ny dåpspraksis i 1609. Det kan også trekkes tråder lenger tilbake i historia. I Norge har Det norske baptistsamfunn omkring 11 000–12 000 medlemmer, og det finnes også noen uavhengige baptistmenigheter. På verdensbasis er det omkring 110 millioner baptister, hvorav nær en tredjedel befinner seg i USA.

Historie

Noen baptister mener at baptismens historie kan trekkes helt tilbake til Jesu tid, nærmere bestemt til den første menigheten i Jerusalem. Noen mener det finnes en ubrutt rekke av baptistmenigheter som gikk ut fra denne, mens andre mener at det kom et forfall, og at skikkene ble delvis gjenopplivet av valdenserne omkring 1200.

Andre mener at det er anabaptistene i reformasjonstida som var de første baptister. Det er helt klart et åndelig fellesskap mellom dagens baptister og anabaptistene, særlig de som ble ledet av Ulrik Zwingli i Sveits. Men det er ikke mulig å finne noen konkret forbindelse mellom disse bevegelsene. Noen hevder at det var kontakt mellom engelske separatister og nederlandske anabaptister, men noe slikt fellesskap kan ikke dokumenteres. Ingen av de engelske puritanerne ble døpt av nederlandske anabaptister, de døpte hverandre innafor egen menighet.

For å finne de konkrete punktet der baptistkirka oppsto er det derfor mest naturlig å ta utgangspunkt i engelskmennene som hadde flykta til Amsterdam for å unngå religiøs forfølgelse. De regna seg som separatister, en avsplitting fra puritanerne. Deres trosforståelse var svært lik, men der puritanerne mente at man kunne reformere Den anglikanske kirke, mente separatistene at man måtte starte et nytt kirkesamfunn. De begynte i 1609 med de de kalte de troendes dåp, voksendåp der man på forhånd hadde bekjent sin tro. Dette starta med at pastor John Smyth døpte seg selv og sin menighet. Gruppas neste forstander, Thomas Helwys, vendte tilbake til England og ga ut et skrift der han fordømte mer eller mindre alle andre kristne grupper – inkludert puritanere og separatister – og ble arrestert. Han døde i fengsel i 1616. Gruppa splitta seg i to deler, da noen mente at den kalvinske lære om at frelse er forutbestemt var riktig. I de første åra praktiserte begge grupper voksendåp ved overøsing. I 1641 begynte en av menighetene, de som fulgte kalvinsk lære, å døpe ved full neddykking, og i 1644 slo de fast at dette var den eneste rette dåp. I 1660 kom den andre gruppa etter. De spredde baptismen til andre land i Europa, og ikke minst til koloniene i Nord-Amerika.

Det skulle ta lang tid før baptismen kom til Norge. Det skjedde i 1857, da den danske predikanten F.L. Rymker slo seg ned i Porsgrunn. Den første norske baptistmenigheten ble stifta der i 1860, og eksisterer fortsatt under navnet Skien baptistmenighet. I løpet av de neste åra kom det flere menigheter rundt om i landet, fra Tromsø i nord til Tvedestrand i sør.

Samtidig med grunnleggelsen av baptistmenigheten var Lammersbevegelsen aktiv. Gustav Adolf Lammers etablerte en frimenighet i Skien i 1856, på et grunnlag som er svært likt baptistkirkas. Denne bevegelsen gikk i oppløsning nokså raskt. Noen overlevende grupper samla seg i Det norske Misjonsforbund i 1884, men fem sentrale medlemmer gikk over til baptismen.

Kilder og litteratur

• Baptister i Norsk historisk leksikon.
• Baptisme på Wikipedia på bokmål og riksmål.