Holtefjellcellene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart som viser plasseringen av celleleirene samt Eurekatoppen.

Holtefjellcellene var en samling av celle-leirer som ble brukt av Milorg på Eiker i 1944-45. De besto av fire ulike leirer, hvorav tre var i bruk fra september til november 1944, mens den siste ble bygd opp fra januar 1945 og ble brukt fram til fredsslutningen 8. mai.

De tre første leirene besto av enkle granbarhytter, som lå i flere hundre meters avstand fra hverandre:

  • Celle 1: 470 m.o.h., omtrent 1,5 km sørøst for Hoggtjern og 70 meter nord for Skrivertjern.
  • Celle 2: 630 m.o.h., omtrent 1,2 kilometer øst for Krokvannet og 1,3 kilometer sørvest for Hoggtjern.
  • Celle 3: 650 m.o.h., omtrent 1 kilometer sørvest for Hoggtjern og 100 meter øst for Sjutjerna.

Den fjerde leiren besto av fire hytter, som ble bygd fra januar til april 1945:

Sverre Thon utenfor den ene av hyttene i celleleir 4.


De første cellene

En av hyttene i celleleir 3.

Helt fra 1940 ble private hytter og seterbuer på Holtefjell brukt i forbindelse med opplæring og trening av hjemmefronten. Fra april 1944 lå en gruppe studenter, kjent som D-gutta i skjul på Langtjernåsen, Hoggtjernhytta og Harstadsetra.

Etter at disse hyttene var blitt avslørt, ble det aktuelt å bygge opp egne leirer, og den første av disse ble tatt i bruk i september 1944 av en tropp på 27 mann fordelt på tre lag, som bygde hver sine hytter i . Leder for troppen var Sverre Bryhn som leder.[1] Denne første celle-leiren ble oppløst i november 1944, blant annet på grunn av frykten for å bli avslørt av spor i snøen, men også fordi ankomsten til de militære instruktørene fra England ble forsinket. En mindre gruppe, som var ettersøkt av tyskerne, lå imidlertid i skjul i ei privat hytte ved Krokvannet.

Celleleir 4

Kartskisse fra boka "Holtefjellminner", utgitt av cellekarene i 1945.

Stadig flere sluttet seg til celletroppen i løpet av vinteren 1945, blant annet en hel del ungdommer som måtte gå i skjul for å unnslippe den tyske arbeidstjenesten. Arbeidet startet med en ny leir - celle 4 - der hyttene ble satt opp tettere enn i den første, slik at skispor ikke skulle avsløre beliggenheten. I slutten av januar ankom de to første instruktørene fra England - Erik Elvehjelm og Hans Kielland Aanesen. Seinere kom også løytnant H. Ramm og fenrik John Sveinsson. Flyslippene på Holtefjell økte utover vinteren 1945, i og med at området lå avsides og dermed var mindre risiko for at aktiviteten skulle bli oppdaget.

Hovedaktiviteten var å drive militær trening og våpenopplæring, samt motta flyslipp med våpen og utstyr på slipp-plassene i området. Celletroppene fikk også matforsyninger på denne måten, men det ble også fraktet utstyr og mat fra bygda. Dette ble lagt i depoter, der det blehentet av cellekarene. En meldingstjeneste med kurerer sto for kommunikasjonen med den lokale hjemmefrontledelsen i Hokksund.

Slippene besto av skytevåpen, ammunisjon, dynamitt, klær og tobakk. I mars kom det også på plass en Eureka peilestasjon, som ble plassert på en høyde som siden har hatt navnet Eurekatoppen.

Celletroppen på Holtefjell besto i hovedsak av hjemmefrontsoldater fra Hokksund og Nedre Eiker, men også noen fra Vestfossen, Oslo og Drammen. Gjennomsnittsalderen var rundt 25 år.[2]

23. april 1945 flyttet også staben i område 1412 inn til cellene på Holtefjell, med områdesjef Jonn Bjørnstad i spissen, og det ble satt opp en egen hytte til dem, slik at leiren i alt besto av fire hytter. Den mest dramatiske episoden i cellenes historie inntraff 25. april, da tyske fallskjermjegere landet på en av slipp-plassene og en av hjemmefrontsoldatene ble skutt og måtte fraktes til bygda for å få legehjelp.

Da den tyske kapitulasjonen ble offentliggjort 7.mai 1945, kom mannskaper fra milorg i Hokksund (1412-1) inn til Holtefjell for å hjelpe til å frakte våpen og utstyr. Nedmarsjen ble gjennomført tidlig om morgenen 8. mai.

Kart over celleleirene

  • De tre hyttene i celleleir 1

    De tre hyttene i celleleir 1

  • De tre hyttene i celleleir 2

    De tre hyttene i celleleir 2

  • De tre hyttene i celleleir 3

    De tre hyttene i celleleir 3

  • De fire hyttene i celleleir 4

    De fire hyttene i celleleir 4

Cellene som kulturminner

Bjørn Døviken bidro til å sette i stand cellehyttene på begynnelsen av 1980-tallet.
Markering av Holtefjelldagen i 2000 ved celleleir 4.

De siste ukene før freden ble det tatt en rekke fotografier for å dokumentere aktiviteten i celle-leiren. Det ble også utgitt en egen avis - Holtefjell Budstikke - og sammen med de offisielle dokumentene i Milorgs arkiver, er dette viktig dokumentasjon om livet i celle-leiren. Flere av dem som var med, har dessuten skrevet om disse opplevelsene i artikler i bøker og tidsskrifter.[3]

Holtefjellcellenes posisjon i Eikers historie har blitt besfestet av Holtefjellsangen, som ble framført første gang av tropssjef Sverre Bryhn i den store «Fredsrevyen» i Hokksund høsten 1945.

De tre første cellene, som bare var i bruk høsten 1944, var enkle granbarhytter som det er lite igjen av i dag. Den leiren som ble bygd opp vinteren 1945 har imidlertid blitt et samlingssted for den årlige markeringen av Holtefjelldagen, som ble arrangert første gang i 1981 og siden 1993 sammen med Holtefjellmarsjen.

I Øvre Eikers kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har cellen 4 status som et kulturminne med svært høy verneverdi, mens cellene 1, 2 og 3 har høy verneverdi.
Se også liste over:



Bilder fra Holtefjellcellene

Referanser

  1. ↑ Myklebust, s.160f
  2. ↑ Myklebust, s.197
  3. ↑ Eiker Bibliografi. Avsnittet «Krig og militærvesen»

Kilder:

Litteratur:




Eiker Leksikons logo.jpeg Holtefjellcellene inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!

Andre verdenskrig

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Holtefjellcellene&oldid=2569601»