Ragnar Frisch

Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973) var sosialøkonom, professor ved Universitetet i Oslo 1931-1965. Han utførte et banebrytende og internasjonalt anerkjent arbeid innenfor sosialøkonomi, økonometri og matematisk statistikk, og ble i 1969 tildelt den første Nobels minnepris i økonomisk vitenskap.

Ragnar Frisch.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1913 (1963).

Familie

Ragnar Frisch var sønn av juveler og Venstrepolitiker Anton Frisch (1865–1928) og Ragna Fredrikke Kittilsen (1860–1936). Han ble gift i 1920 med Marie Smedal (1895-1952), deretter, i 1953, med Astrid Johannessen (1896-1980). Frisch var svoger av historikeren Axel Coldevin (1900-1992), og morfar til NRK-medarbeideren Nadia Hasnaoui (f. 1963).

Liv og virke

 
Ved John Colletts plass i Oslo ligger Ragnar Frischs auditorium, i bygningen som tidligere huset Ullevål kino, og som disponeres av det nærliggende Universitetet i Oslo på Blindern.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Ragnar Frisch tok examen artium ved Aars og Voss skole i 1913. Han arbeidet deretter i familiens gullsmedbedrift, og kom senere i gullsmedlære i firmaet David-Andersen. Han studerte også ved universitet i Kristiania, hvor han avla statsøkonomisk eksamen våren 1919. I 1920 fikk han håndverksbrev som gullsmed.

Frisch studerte videre i Paris 1921-1923, og deretter et halvt år i Storbritannia, hvor han tilegnet seg meget omfattende kunnskaper i matematikk, i tillegg til økonomi og statistikk.

Etter utenlandsoppholdet ble Frisch partner i farens bedrift, samtidig som han ga private forelesninger ved universitetet. Han ble universitetsstipendiat 1925. Etter farens død i 1928 moderniserte Frisch familiebedriften, overlot den daglige driften til andre, for slik å fortsette sin akademiske karriere.

I 1926 ble Ragnar Frisch dr.philos. på den første doktoravhandling i teoretisk statistikk ved universitetet i Oslo. 1930-1931 var han gjesteprofessor ved Yale University i New Haven, før han i 1931 ble professor ved universitetet i Oslo, en stilling han hadde til 1965. I 1932 ble det opprettet et økonomisk institutt ved universitetet, der Frisch ble leder sammen med Ingvar Wedervang. Fra 1937 ledet han instituttet alene fram til han gikk av i 1965. Han ble etterfulgt av Leif Johansen (1930-1982). I denne perioden er han særlig kjent for å ha skrevet Arbeiderpartiets kriseprogram sammen med Ole Colbjørnsen i 1934. Dette programmet lå til grunn for kriseforliket i 1935.

Under andre verdenskrig satt Frisch fengslet på Bredtvet, Berg og Grini fra september 1943 til oktober 1944 etter en konfrontasjon med NS-statsråden i Kirkedepartementet, Ragnar Skancke.

Frisch var blant de første som utviklet spesifikke, praktisk nyttbare økonometriske metoder, og disse fikk avgjørende innflytelse på den videre utvikling innen fagfeltet. Hans mest betydningsfulle innsats omfatter produksjonsteori, etterspørselsteori, indeksproblemer, nasjonalregnskap, økonomisk dynamikk og økonomisk planlegging. På 1930-tallet, under den økonomiske verdenskrisen , var Frisch blant de første sosialøkonomene som gikk inn for en aktiv konjunkturpolitikk, med sikte på å øke den totale etterspørsel og produksjon gjennom en økning av statens utgifter. Frisch utarbeidet dessuten metodene for oppstilling av nasjonalregnskap.

Ragnar Frisch arbeidet også som internasjonal økonomisk ekspert, både for FN og for enkelte utviklingsland. Han hadde i den forbindelse langvarige opphold i India og i Egypt.

I 1969 mottok Frisch, sammen med nederlandske Jan Tinbergen, den første Nobels minnepris i økonomi.

Bosteder

Ved folketellingene for Kristiania for 1900 og 1910 er Ragnar Frisch oppført sammen med foreldrene på adressen Storgata 9, der faren drev sin gullsmedforretning. I adresseboka for Oslo for 1933, et par år etter at han ble professor, er Frisch oppført på adressen Frederik Stangs gate 3. I adresseboka for Oslo for 1970/71, få år før han døde, er han oppført på adressen Slemdalsveien 98.

Ettermæle

 
Ragnar Frisch er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, i en familiegrav der gravminnet har en byste av hans far, juveler Anton Frisch.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 1. februar 1973 skrev Eivind Erichsen blant annet om Ragnar Frisch:

Han er grunnleggeren av den økonometriske videnskap, der matematikken er tatt i bruk. Han har gjort et pionerarbeid med metodespørsmål, ikke minst ved utviklingen av store matematiske modeller som grunnlag for bedre å forstå sammenhengene i hele samfunnsøkonomien. Utviklingen av nasjonalregnskap og nasjonalbudsjett bygger på pionerarbeider av Frisch. Mye av dette arbeide ble gjort ved Universitetets økonomiske institutt som han skapte og gjorde til et fremragende forskningssenter. … Ragnar Frisch var ikke bare den store videnskapsmann. Han var et stort og varmt menneske med et veldig sosialt engasjement.

I sin artikkel om Frisch i Norsk biografisk leksikon beskriver Olav Bjerkholt ham slik som person (utdrag):

Ragnar Frisch hadde en legendarisk arbeidskapasitet, som gav opphav til utallige anekdoter. Selv i relativt høy alder kunne han arbeide døgn i trekk nesten uten søvn, til fortvilelse for assistenter som var 35–40 år yngre. Dessuten hadde han tid og overskudd til å dyrke sine hobbyer, birøkt og fjellturer. … Frisch tilbrakte praktisk talt hver sommer i fjellterreng, også når han oppholdt seg i utlandet. Han skrev en rekke beskrivelser av fjellturer og tindebestigninger. Han hadde en dyp religiøs overbevisning og deltok aktivt i det lokale menighetsliv.

Ved Universitetet i Oslo, ved John Colletts plass, bærer Ragnar Frischs auditorium hans navn, i lokalene til tidligere Ullevål kino.

Frisch ble ridder av St. Olavs Orden i 1961.

Ragnar Frisch er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo, i en familiegrav der gravminnet har en byste av hans far.

Kilder og referanser