Carl Abraham Pihl (1825–1897)

Må ikke forveksles med sin sønnesønn, sivilingeniør og entreprenør Carl Abraham Pihl (1902–1976)

Carl Abraham Pihl (født 16. januar 1825 i Stavanger, død 7. september 1897 i Kristiania) var jernbanedirektør. Pihl hadde en viktig rolle i utviklingen av de første statlige jernbanelinjene. Han var jernbanedirektør fra 1865 og ble direktør for baneavdelingen i Norges Statsbaner fra selskapet ble stiftet i 1883 for de statsdrevne jernbanene i Norge.

Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl, 1825-1897.

Bakgrunn

 
Pihl fikk oppført familieboligen i Gustavs gate 2 i 1859–1860. Etter Pihls død ble villaen overtatt av skolestyrer ved Aars og Voss skole, Peter Christiansen Voss.
Foto: Jan-Tore Egge (2016).

Han var sønn av kjøpmann i Stavanger, Thomas Bugge Pihl (1793–1863) og Frederikke Wiwicke Margrethe Løwold (1789–1837), og bror av den senere gassverkdirektøren Oluf Andreas Løwold Pihl (1822–1895).

Etter ønske fra faren dro han tidlig til sjøs, men gikk snart i land og begynte å studere til ingeniør ved Chalmersska slöjdskolan, idag Chalmers tekniska högskola i Göteborg i årene 1841–1844, første året samtidig med broren Oluf.

Etter utdannelsen i Sverige reiste Pihl til England for å praktisere som jernbaneingeniør. Han var i to år ansatt ved et konstruksjonskontor som arbeidet for Robert Stephenson, og deretter som arbeidsleder og konstruktør ved jernbaneanlegg i Suffolk.

Han giftet seg 2. februar 1853 med Catherine «Kitty» Ridley (1827–1923) fra Bury St. Edmunds i Storbritannia. De fikk over en 20-årsperiode ni barn sammen, blant dem datteren Fredrikke Elisabeth («Ella») Pihl (1856-1925), gift med fabrikkeier Christian Julius Schou, sønnen og Carl Fredrik Byer Pihl (1875–?), gassverkdirektør, gift med Halldis Brænne (f. 1879).

I 1859–1860 fikk han oppført villaen i Gustavs gate 2, arkitekt Georg Andreas Bull, og familien er registert her både i folketellingen i 1875 og i 1891.

Virke

Pihl reiste tilbake til Norge i 1850, og arbeidet da et år på veikontoret i Indredepartementet. før han i 1851 ble ansatt som seksjonsingeniør ved Hovedbanen som var landets første jernbaneanlegg.

Da denne ble ferdigstilt i 1854, reiste Pihl tilbake til Storbritannia hvor han arbeidet med utbygging av jernbane- og havneanlegg. Da han kom tilbake til Norge året etter arbeidet han ved Norsjø-Skienkanalen og deretter for Akershus amt hvor han ble landets første amtsingeniør. her sto han blant annet for konstruksjonen av flere av bruene over Vorma.

Pihl deltok i forundersøkelsene for etableringene av jernbanelinjene Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen og disse ble bygget fra 1858 og fram til første halvdel av 1860-åra. Pihl ble fra 1858 ansatt som sjef for det nyopprettede Statens Jernbaneanleggs Hovedkontor.

I de resterende årene hadde Pihl en sentral rolle i alle jernbaneutbygging i Norge. Da jernbaneadministrasjonen ble omorganisert i 1865 ble han utnevnt til jernbanedirektør og da Norges Statsbaner ble opprettet i 1883 ble han direktør for baneavdelingen.

Pihl var en talsmann for smalsporet jernbane da han mente at terrengmessige og økonomiske forhold gjorde at man på denne måten raskere ville kunne etablere et jernbanenett i Norge. Dette ble et stadig mer kontroversielt ståsted, og året etter hans død ble det vedtatt at Bergensbanen skulle bygges normalsporet, og smalsporete jernbanelinjer som Rørosbanen og Vestfoldbanen ble etter hvert ombygget til normalspor.

Ettermæle

 
C.A. Pihls gateSkarpsno i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Pihl ble i 1877 utnevnt til kommandør av første klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av de svenske Nordstjerneordenen og Vasaorden og av den danske Dannebrogordenen.

I 1901 ble en gate på Skarpsno oppkalt etter ham, fram til 1952 het den bare Pihls gate.

Han er gravlagt på den vestre delen av Vår Frelsers gravlund.

Amatørfotograf

Pihl var også en ivrig og dyktig amatørfotograf og etterlot seg en stor og verdifull fotosamling.

Han ble på årsmøtet i februar 1891 gjenvalgt som styreleder for Amatør-Fotografen i Christiania.

Kilder