Bredo H. Berntsen
Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[1]) var arkitekt. Han var en foregangsmann med å ta i bruk bygningstekniske nyvinninger tidlig på 1900-tallet, og hans virke kan beskrives gjennom en sterk og klar betoning av de konstruktive funksjoner i bygningsformen, hvor behandlingen av volumet er det vesentligste virkemiddelet.[1]
Slekt og familie
Bredo H. Berntsen var sønn av jernbanefunksjonær Emil Berntsen og Amanda Johannessen.
I 1903 ble han gift med Bergljot Schønheyder Berntsen (1880–1964). De fikk ei datter og tre sønner.
Liv og virke
Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til 1900. I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos Harald Olsen og var med Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen,[2] og under ledelse av Schirmer og Holger Sinding-Larsen studerte, skisserte og målte han opp eldre norsk bebyggelse og kunsthåndverk.[1]
I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han hovedsakelig skolebygg, blant annet Majorstuen skole (1906), Sofienberg skole (1910), Ullevålsveien skole (1913) og Ila skole (1915). Disse kjennetegnes av store sammenhengende bygningsblokker i nybarokk med pussete teglsteinsfasader anlagt rundt en skolegård.[1]
Han åpnet deretter sin egen praksis og ble en nyskapende arkitekt innen nyttearkitekturen. Som arkitekt av større industri- og næringsbygg har gjort ham mest markert.[1] Han tegnet Lauritsen & Sørensen Tricotagefabriker i Brinkens gate 30b på Kampen i Kristiania fra 1912–13, og i denne bygningen er det første gang i Norge at det ble benyttet armert betong i trapper og gulv. Fra samme tid sto han bak kornsiloen på Vippetangen, og her er hele bygningen oppført i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Oslo havnelager som ble reist i årene 1916–20. Denne bygningen skal være det første eksempelet i Norge med betongsøyler, flatedekker og prikkhugget betongfasade, og denne bygningen var i sin samtid blant Europas største betongbygninger. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[2]
I perioden 1919 til 1923 var han i kompaniskap med arkitekt Johannes Kløften, med firmanavnet Berntsen & Kløften. De sto blant annet bak Villa Gehri i Rosendalsveien 20 (Aker, 1920), et lagerbygg i Kingos gate 10 (1921) og byggemeldte Den norske Amerikalinjes lager og ekspedisjonsbygg i Bjørvika (1923, fullført av Berntsen 1925). Bjølsen Valsemølle ble utformet av Berntsen (1924), men de samarbeidet også senere ved enkeltprosjekter.[3]
I løpet av 1920-årene fikk Berntsens bygninger et funksjonalistisk uttrykk, som Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning (1926-31), Oslo kommunes fiskehall (1923-33, Berntsen & Kløften) og Kongens gate 16 (1934). Sammen med arkitekt Hans Backer Fürst utformet Bernsten boligkomplekset i Observatorie terrasse 15 (1936) og Drammensveien 54b og 56b (1937).[3]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Biografi i Norsk biografisk leksikon
- ↑ 2,0 2,1 Norsk kunstnerleksikon, bind 1 : A-G, side 220-221, digital utgave
- ↑ 3,0 3,1 Bredo Berntsen på Arc!
Litteratur og kilder
- Bredo H. Berntsen i Historisk befolkningsregister.
- «60 år». Nationen 1937.09.02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Arkitekt Bredo H. Berntsen er død». Aftenposten 1957.12.27. Digital versjon på Nettbiblioteket.