Trond Jardar Kvaale

Trond Jardar Kvaale (født 27. desember 1921 i Namsos, død 2. juli 2008 i Oslo) var politimann, frontkjemper og senere medlem av Henry Rinnans Sonderabteilung Lola fra juli 1944 til februar 1945.

Kvaale etter arrestasjonen

Foto: Ukjent/politiet i Trondheim (1945).

Bakgrunn

Kvaale kom fra en arbeiderfamilie i Namsos og var idrettsmann i sin ungdom. Etter skolegang arbeidet han på brorens gård i Vikna. Da vinterkrigen brøt ut, deltok han i innsamling av utstyr til de stridende finnene. Fra januar 1940 hadde han fått seg jobb på en gård i Nittedal, og befant seg der under det tyske angrepet på Norge i 1940. Etter at Namsos ble bombet 20. april, kunne han ikke reise hjem til familien, og tok seg i stedet vaktmesterjobb for en stor bygård i Oslo.

Politi

Han søkte i mars 1941 om opptak på Politiskolen i Oslo, og ble tatt opp til en komprimert, seksmåneders utdannelse, med fokus på ordenstjeneste og etterforskning. Han ble samme sommer sent til tjeneste i Harstad, hovedsakelig på patruljetjeneste. Etter en ulykkelig kjærlighetshistorie søkte han seg bort fra Harstad, som han forlot i januar 1942, på samme tid hadde presset på norske politifolk om å melde seg inn i Nasjonal Samling (NS). Kvaale meldte seg inn samme måned, til tross for at han ikke var særlig imponert av Vidkun Quisling eller partiet for øvrig, og hadde under valgkampen før Stortingsvalget 1936 deltatt og blitt bøtelagt for demonstrasjoner, angivelig organisert av Johan Wiik mot Quisling.

Førergarden

Bilde av Kvaale med tiltaltnummer i forbindelse med rettssaken.

Foto: Justismuseet (1945–1946).

Etter å ha meldt seg inn i NS, ble Kvaale tatt opp i Hirden, og Kvaale ble en del av den nyopprettede Førergarden med vakthold- og patruljetjeneste ved Quislings residens på Gimle.

Frontkjemper

Etter at den finske fortsettelseskrigen brøt ut 25. juni 1941, sto Jonas Lie i spissen for at det ble opprettet et eget kompani med politifolk, det såkalte 1. politikompani (1. SS-Politikompani) i Den norske legion. Ifølge Jardar selv, var han den første som meldte seg til tjeneste. Etter en innledende grunnutdannelse på Grefsrudleiren i Botne kommune, liggende sørvest for Holmestrand, ble kompaniet satt inn under beleiringen av Leningrad, hvor Kvaale befant seg som 1. maskingeværskytter i perioden 8. oktober 1942 til 22. februar 1943.

Rinnanbanden

Kvaale var preget av krigstraumer etter at han kom tilbake til Norge 5. april 1943, og dette medførte et omfattende alkoholmisbruk. Han fikk stilling som overbetjent ved Oslo politikammer. I beruset tilstand kom han en kveld over to kolleger som trakasserte en alkoholisert mann, og det endte med at Kvaale slo ned en av sine kolleger. Dette ble en disiplinærsak som endte hos Jonas Lie som politiminister, og Lie beordret Kvaale til en høy stilling som sjef for ordensavdelingen i Trondheim. Men også her fikk han problemer som følge av alkoholmisbruk, og mistet også denne stillingen. I beruset tilstand slo han også ned Per Fredrik Bergeen på NS-hospitset i Trondheim, møtestedet for de lokale nasjonalsosialistene. Bergeen benyttet anledningen til å presse den arbeidsløse Kvaale inn i Sonderabteilung Lola, riktignok i en godt betalt stilling, hvor han fikk det dobbelte av hva han hadde fått i politiet.

Liv etter krigen

Han ble etter krigen dømt ved Frostating lagmannsrett 21. september 1946 til fengsel på livstid. Han ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 13. desember 1952.

Kvaale levde et langt liv, og døde for egen hånd i 2008. Han deltok i en TV-produksjon mot slutten av sitt liv, og oppga under dette at han angret sterkt på sin deltagelse med Rinnangruppen.

Litteratur

• Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: Rinnanjævel, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1

Eksterne lenker

• Idar Lind: rinnanbanden.no,
• «Rinnan-bandens hemmelige liv» Dagbladet Magasinet 21. november 2011
• «Fortrolige samtaler med Rinnan», nrk.no 21. november 2011
• Trond Jardar Kvaale i Historisk befolkningsregister.