Katti Anker Møller

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Katti Anker Møller

Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[1] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.

Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet Anna Backer, men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra Arbeiderpartiet, og det kom ingen lovendring i hennes levetid.

Minnesmerke for Katti Anker Møller utafor Fredrikstad bibliotek, reist i 1998. Kunstneren er Birthe Marie Løveid.
Foto: Siri Iversen

Alma Bråthen, eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i 1923. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen Brodjaga) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i Vinterkrigen 1939-1940 og seinere under Felttoget i Nord-Norge våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

Utgivelser

  • Møller, Katti Anker: Moderskapets frigjøring. Med forord av Marta Breen. Manifest, 2023. ISBN 9788283421583. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Møller, Katti Anker: Mødrehjælp.Norges kvinders trykkeri, 1925.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Møller, Katti Anker: Moderskapets frigjørelse : foredrag holdt i stemmeretsklubben i Kristiania 1915. Det norske arbeiderpartis forlag, 1923. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Møller, Katti Anker: Kvindernes fødselspolitik. :Det norske arbeiderpartis forlag, 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Møller, Katti Anker: Moderskapets frigjørelse : to foredrag fra 1915 og 1919. To foredrag – fra 1915 og 1919. Med forord om Kvinnesaken 1974 av Tove Mohr. Tiden, 1974. ISBN 8210008978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Møller, Katti Anker: Katti Anker Møller : en kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år. Norske arbeiderpartis forl., 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Fotnoter

  1. ↑ Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder og litteratur

Katti Anker Møllers hus ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
  • Evang, Karl: Katti Anker Møller : minnetale ved møte i Universitetets gamle festsal 23. oktober 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hamran, Olav: Det hjalp oss ikke å få stemmerett : Katti Anker Møller, Barselhjemutstillingen og politisering av morsrollen. Norsk teknisk museum, 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Haavet, Inger Elisabeth (red.): Katti Anker Møller : mødrenes forkjemper 125 år. Senter for humanistisk kvinneforskning, [Universitetet iBergen], 1994. Isbn 8299233070. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Katti Anker Møller. Kvinnesaksnytt. 1968 Vol. 19 Nr. 2, s. 1-2. ISSN 0802-7846. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Løvlie, Karin Bjørneboe og Tanja Reed: Gammel utstilling fpr nytt liv: Katti Anker Møllers barnehjemsutstilling fra 1917. Akershus imellom : nytt om museer og kulturvern i Akershus. 2001 Nr. 4, s. 4-5. ISSN 0800-6784. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Melvold, Erik Oluf: Mødrehygienekontoret. Artikkel om Katti Anker Møllers pionerinnsats og den store motstanden. I St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 2007 Vol. 85 Nr. 4, forsiden og s. 4-17. Oslo Byes Vel, 2007. ISSN 0036-2859. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Mohr, Tove: Katti Anker Møller. Artikkel om hennes mor i Arbeiderkvinnen. 1964 Nr. 3, s. 6-13. ISSN 0806-251X | 0806-2528 | 0806-2501. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Mohr, Tove: Katti Anker Møller: en banebryter (1976), ISBN 82-10-01258-4. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lønnå, Elisabeth: "Katti Anker Møller", i Norsk biografisk lekikon II
  • Wikipedia på bokmål og riksmål
  • Petersson, Birgit: Foredrag om «Brodjaga» (Alma Braathen) i Riksarkivet (Sverige) 2007
  • Petersson, Birgit: «Brodjaga – vandrerska, vagabond, luffare» i Presshistorisk årsbok 2008, Stockholm 2008

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Katti_Anker_Møller&oldid=2110783»