Huse (Vang gnr. 35)

Huse
Øvre Huse i 1934. Ukjent fotograf. Anno Domkirkeodden 0414-03424.
Alt. navn:	Nordre Huse og Søndre Huse, Øver-Huse og Ner-Huse
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	35
Type:	Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Den opprinnelige Huse-garden med husmannsplasser. Origo Innsyn, Hamar kommune, 2026.

Huse er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, fra 1992 Hamar kommune. Etter at Huse ble selveierbruk i 1760 kom en periode med to brukere.
I 1871 ble eiendommen delt i to garder ved at den søndre (nedre) delen ble fradelt og registrert med bnr. 2 i matrikkelen. Offisiell betegnelse gnr. 35 bnr. 2 Søndre Huse.
Den gjenværende delen (nordre/øvre) er registrert som gnr. 35 bnr. 1 Huse. Garden består av hovedgarden og fire teiger. De er alle merket 35/1 på kartet.

Bokalsveen var et slåtteland på ni mælinger hvorav åtte var tjenlig til stell. Det var sommerfjøs og løe her, men ingen fast bosetting. Den ligger helt øst på eiendommen, i grense med Løvlien og nord for husmannsplassen Bukalsveen (nå gnr. 34/5) under Dalseng. Det var altså to naboarealer med omtrent samme navn.

Huseholen var en bebodd plass på tre mål åker og to mælinger slåtteland og resten udyrket. Plassen lå på hovedeiendommen Huses grunn, mellom Skjeset i nord og Dalseng i syd.

Gardens historiske matrikkelnummer:

• 1723 Matrikkelnr. 37 (Huuse, halvgard)
  
• 1838 Matrikkelnr. 165, løpenummer 196a. Teigene Bokalsveen og Huuseholen fikk løpenr. 196b.
  
• 1886 Gardsnr. 35, løpenummer 196a, Huse med Bokalsveen og Huseholen lnr. 196b, Søndre Huse lnr. 196c.

Se SØNDRE HUSE (35/2)

Eiendommens beliggenhet og grenser

Bebyggelsen ligger på nordsiden av Veståsvegen som deler eiendommen.  Husa på søndre ligger ned mot fylkesvegen, mens nordre ligger lenger opp. Eiendommene grenser til Dalseng m/ Møllerstua og Flagstadelva i vest, Gjørsli i nord, Skjeset i øst og Dalseng i syd.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Huse:

35. Huse. Udt. hú`se. ― Huße 1604.1/4. Huuße 1669. Huuse 1723. *Húsar f., Flt. af hús n. (Indl. S. 57).

Sevald Skaare skriver:
Navnet mener man (O. Rygh) kommer av Husar – som betyr: flere hus, altså en husklynge.

Gardshistorie

Kilde: Andreas Holmsen: Norges historie: Fra de eldste tider til 1660. Univ. forl., 4. utgave1977, s. 101. Klikk for større bilde.

Huse er en gard fra vikingtiden (800–1050 e.kr.).
En tredje bygd Ás (Ås) ble i vikingtiden skapt ved nyrydding i nordvest oppe under Vangsåsen, her ble 10–13 garder ryddet. Slik skriver historikeren Andreas Holmsen i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. En av disse gardene var Huse.

Det er ikke registrert kulturminner på Huse i Kulturminnesøk. Det er gjort mange gjenstandsfunn i området, men det er heller ikke registrert noen på Huse i Unimusportalen.

Huse blir nevnt første gang i skriftlige kilder i 1602. Det var i forbindelse med betaling av krigsskatt. Garden var da kirkegods.

Ved et stort makeskifte i 1649 mellom stattholder Hannibal Sehested, Staten og Kirken kom garden i Hannibal Sehesteds eie. Han skapte på relativt kort tid det store Hammersgodset ved makeskifte av en mengde garder rundt omkring på Hedmarken. Huse lå i Hammersgodset fram til Christine Sophie Vagel*), daværende eier av Storhamar, solgte Huse til selveierbruk i 1760.

*) Christine Sophie Vagel var gift med 1) Jens Grønbech (død 1734) og 2) Iver Jentoft (død ca. 1756). Iver Jentoft var dansk cansellie og justisråd og byfogd i København, men det var enkefru Jentoft som tok seg av Storhamargodsets forretninger i årene fra Iver Jentoft døde og fram til hun selv døde i 1771. Hun ble 84 år gammel.

Huse ble altså delt i to garder i 1760, og delingen varte fram til 1785. Huse fikk da én eier (1785), men i 1871 ble Huse delt i to bruk ved at den søndre delen ble fradelt og fikk betegnelsen Huse nedre, senere matrikulert som gnr. 35 bnr. 2 Søndre Huse. Historien til denne garden ligger i kapitlet «Fradelte eiendommer».

Den eldste historien bygger på opplysninger samlet inn i gardsmappa for bygdebokarbeidet utarbeidet av Odd Stensrud der ikke andre konkrete kilder er angitt.

Litt om skyld (skatteskyld)
Skylddeling er en gammel ordning for deling av fast eiendom. Begrepet henger sammen med at eiendommenes verdi ble målt i matrikkelskyld, som var grunnlaget for skattlegging.
Skylddeling ved opprettelse av ny eiendom opphørte da den gamle skylddelingsloven ble opphevet i 1980. Fra den tid er ingen eiendommer beheftet med «skyld».

Huse var kvartgard (ødegard) fram til 1618, deretter halvgard.
I 1612-1613 skyldte garden ½ hud til hovedkirken.
I 1616 var skylden til hovedkirken 6 kalvskinn, 2 kiörleige*).
*) Kjørlaug/kiörleige: Herved forstås et pund smørs innkomst eller leie av en ku; måskje man ved kjørlaug kan forstå kuas avdrott, altså kjørlaugssmør, likesom kjørlaugsmøkk i lovens 3-14-42. Kilde: Vogt, Jørgen Herman: Underretning om matrikkelskylden som målestokk for skatt av jordeiendommer i Norge, 1816.
I 1618-1619 var 1 hud i garden kirkegods og i 1647 skyldte garden 2 huder.
I 1802 ble jordavgiftstaksten satt til 1200 riksdaler.

Etter at Bokalsveen ble skilt ut som eget bruk i 1826 var Huses skyld 4 daler 1 skilling.
I 1840 kom Bokalsveen og Huseholen igjen under Huse – skyld 4 ort.
I 1871 ble Søndre Huse bnr. 2 skilt ut og fra 1886 var skylden 6,60 mark.

I 1903 hadde Huse med Bokalsveen og Holen               skyld 6.16 mark
I 1903 hadde Søndre Huse                                              skyld 2.21 mark
I 1975 Nordre Huse med Bokalsveen                              skyld 6.12 mark
I 1975 Søndre Huse                                                         skyld 2.21 mark

Oppsittere
Oppsitterne som nevnes fram til 1760 var ikke eiere. De var leilendinger – og de var skattepliktige.

1612–1619
Ole [Oluff]
Oluff er den første oppsitter vi finner. Han er nevnt som oppsitter i denne perioden ved betaling av skatt. Garden nevnes som ødegard. Ut fra skattelistene er det litt uklart når ny oppsitter tok over, men det ser ut som mest sannsynlig at det er i 1619.
Vi antar at han i 1618-1619 overlot garden til sønnen Halsten.

1619–1661
Halsten Olsen
Halsten blir første gang nevnt i skattelistene 1618–1619 da han betalte 10 rdr. i feste for 1 hud kirkegods. Garden er skattlagt som ødegard fram til 1618, men blir omklassifisert i 1619 til halvgard.

I fogdens jordebog for 1625 kreves: Haldsteenn Huusße 1 ort forinng, 2 ß wisöerre.
Halsten må også ha eid en del i nabogarden Skjeset da han i 1636 svarte skatt av 4 skinn i Skjeset.

1645 Koppskatten
I 1645 ble Halsten krevd for 8 skilling i koppskatt. Det var da registrert at han hadde 2 kvinnfolk i huset.
«Kopp» kommer av tysk «kopf» (hode), altså skatt pr. person. Koppskatten 1645 var en engangsskatt som skulle betales av alle over 15 år. Satsen var 8 skilling per person i bonde- og fiskerhushold og 6 sk. for husmenn og håndverkere.

I skattematrikkelen 1647 er Huse nevnt på denne måten:

Haldsten Huuse – 2 hudder.  Skatt: 3 dr Kierchegods med bøgsellen

1650 Huse tilhørte Storhamar-godset fra ca. 1650 til 1760

I 1650 viser jordebok fra Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650 for mange av gardene i Vang ble lagt under Storhamar-godset, slik også med Huse.

1649–1650 Hammersgodset blir til
I Oscar Albert Johnsens bok Hannibal Sehesteds statholderskab: 1642-1651: et tidsskifte i Norges historie, Aschehoug 1909, kan vi lese om Hammersgodset og bakgrunnen for at Busterud fra 1649 ble liggende her under Store Hammer gaard fram til 1756:

Hannibal Sehested var kong Kristian 4s svigersønn og bar tittelen stattholder. Han var stattholder i Norge fra 1642 til 1651. Sehested var en rik mann og hadde en fordring på 113.000 riksdaler til kronen etter å ha bidratt med store lån til Danmark/Norges krigføring mot Sverige i 1643-1645 (Hannibalfeiden), og han hadde lånt kronen penger til andre formål.

Sehested hadde en framtredende posisjon under både kong Kristian 4 og arveprins Frederik 3 da Frederik fikk kongetittel etter farens død i 1647. Kronen var gjeldstynget, men hadde rikdom i form av store eiendommer i Norge. Sehested fikk riksrådets støtte til sitt forslag om at disse eiendommene burde selges for å skaffe penger til å betale gjelden til Sehested og andre kreditorer samt skaffe penger til Danmark. Som betaling på sin fordring fikk Sehested fri adgang til å velge hva han ønsket. Han fikk da hånd om blant annet Verne kloster og Nygaard gods, Giske gods og fru Gjyrvhild Fadersdatters tidligere gods i Akershus. Og han fikk medhold i sin plan om et omfattende makeskifte av jordeiendommer.

Makeskiftene ble gjennomført mot slutten av 1640-årene. Kronen var hovedpart i disse forretningene, men noen kirkelige institusjoner og private eiere var også med. Sehested overtok eierskapet til en stor mengde jordeiendommer i Sør-Norge, blant dem mange garder på Hedmarken. Hele 97 av dem var vangs- og furnesgarder. De ble samlet i det såkalte  Hammersgodset, dvs. eiendommer som var underlagt Store Hammer gård. Storhamar fikk nå status som adelig setegard. Oversikt over disse gardene finner vi i Hammer Hoffuids Gaards Jordebok 1650

Hannibal Sehested var født på Øsel i Østersjøen 1609 og døde i Paris 1666. 1651 ble Sehested avsatt som stattholder i Norge, og alle hans eiendommer ble inndratt. Hans tid som eier av Storhamargodset var dermed over.

Gardene i Storhamargodset ble drevet av leilendinger, som betalte landskyld til Storhamar og skatt til kronen.

1657 Kvegskatten
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Det ble laget en omfattende oversikt over besetningen på gardene, hvor vi også kan se hvem som brukte garden.
Det var kong Fredrik den tredje som styrte Danmark/Norge fra 1648 til 1670, og han påla folk flere typer skatter. I 1657 bestemte han at bøndene skulle betale kvegskatt. Kongen ønsket herredømme over Østersjøområdet, gikk til krig mot Sverige og trengte derfor penger. Kvegskatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.

Huse er registrert som halvgard. Ut fra lister som ble ført, vet vi at leilendingene på Huse i 1657 hadde følgende husdyr:

	Type gård	Hest	Schuud*	Oxse	Koe	Kvie	Sviin	Boch	Geed	Soeff
Halsteen Huusse	H		2		10	6	3	4	14	15

F = fullgard, H=halvgard, Ø=ødegard
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk

Inger Johanne Kristoffersen har skrevet en artikkel i Minner ifrå Vang, 2018, s. 146 om kvegskatten.

1661–1680
Niels Olsen
Vi finner Niels første gang i 1661 i Akershus lens jordebok II. I forbindelse med betaling av leilendingsskatt er Halstein nevnt til og med 1662 og Niels fra 1663. Halstein er registrert med betaling av tiende helt fram til 1669.

Manntallet fra 1664 viser at det er Niels Olsen som bruker Huse. Det er oppgitt at han er 42 år. Det er ikke oppgitt noen voksne sønner. Gardens skyld er 2 huder og garden er Hamargods.

Matrikkelen fra 1668–1669 gir følgende opplysninger om Huse:

Matrikkel 1668–1669   Huuse Oppsitter           Skylder              Skatter              Tiender             Utsæd                Besetning:           Hammerspenge Bekkekvern         Foring                  Visøre	s. 215 Hammers goedtz Niels   2 huder   ) 1 skippund  15 lispund 4 daler   3 mark/ort   14 skilling 3 tønner 2 tønner  4 skippund Storfe 12 stk,  Hester 2 stk 1 mark/ort 8 skilling ½ mark/ort 1 mark/ort 8 skilling    Hammer følger 3 skilling         Hammer følger
Engen ehr schreen. Sambeier schoug med Schieset och flere till Gaardtz nøtte och Braadeland. 1 Homblehauge. Nyesetter berettiget.

Vi antar at Niels brukte Huse fram til 1680, jfr. en tingboksak dette året, se nedenfor.
Han hadde ingen egne arvinger. I denne saken erklærer han at han tar til seg Niels Lauridsen som som sin sønn og livsarving:

Hedemarken sorenskriverembete Tingbok nr. 16 (1680) Fol. 98a   Anno 1680 den 9 9br (November) Er Atter Ting holden i Vangsogn paa tingstuen Flagstad ofuerverende Ko: Ma: Fogd Sr Fredrich Knudsen hammer, och Er  …..!!.......  schreffuen, Nerurende Bonde lens Manden lars Pind Schramstad, och Efftermelte Laugret Lars Blystad                 Embret Hoel                Mathias Finborud Niels Opsall                  Amund Myr                 Christofer Jngesrud Gunder Mangerud       Jacob Blysta                Sifuer quechen(!) Peder Dystvold            Halfuor Kallerud          Niels Ophus Niels Olsen huse Møtte for Retten tillige Niels Lauridsen som Jndtager til sig som sin Søn efftersom hand Selff Jngen lifs arfuing och schall hand forsørge hannem och hans hustrue til døde daug och tilstaae hand Sin formue nu at Kand Vere 90 Rixdl: der af Vill hand hafue til sin och sin hustrues begrafuelse til huer 20 dlr baade med Vdfer och omkostning Af det øfrige gifuer baade hand och hans Hustrue hannem brude(?!) och ferdings gafue, Naar hand først faar der af Sin Brøllups(!) gierd och frie gafue til 20 dlr, derforuden Er hand schyldig sin Foster daatter Marte Jørgens datr Fosterløn 20 dlr, huad Formuen Effter denne daug Kand forbedres det at til høre bemte: Niels Lauridsen Der Jmod hand schall tiene bemte: Niels huse som Sin Fader Saavel hans Moder och i alle tilbørlige Maader ære och tiene dem som en Søn hør och bør saa frembt hand iche schall hafue denne gafue forbrut Det de med handerbond bekrefftet, det sched med Niels huses hustrues Ja och Samtyche i Erich scheset och Erich dalsengs Ofuerverelse som Videre schal forklares...

1680–1704/1711
Niels Lauridsen/Anne Johansdatter
Niels Lauridsen, f. ca. 1644, var gift med Anne Johansdatter. De hadde barna: Johannes f. 1689 og Kari f. 1692, Mari f. 1695.
Etter at Nils Lauridsen døde i 1704, 60 år gammel, må Anne ha tatt over som oppsitter.

Skiftekort etter Anne Johansdatter, d. 1711. Hedemarken. Skifteprotokol 1706-13

Anne giftet seg igjen med Niels Helgesen i 1709. Det er da et spørsmål om hvem som var oppsitter fram til Anne døde 2 år senere, se skiftekort og skifteprotokollen. Vi har her ført opp at Niels Helgesen først tar over i 1711. Det er også verdt å merke seg at det er Annes sønn Johannes som er ført opp i fogdregnskapet ved betaling av fogdskatten i 1711.

Skoskatten 1711
Krigføringen mot Sverige kostet penger, og staten fant på de underligste måter å skattlegge folk på. I 1711 kom den såkalte skoskatten, og da finner vi i fogderegnskapet på side 237, Johannes Huuse oppført slik:

Skoskatten for Huse i 1711. Fogderegnskapet.

Huuse Johannis, Soldat, hands Søster, 1 Liden Pige uden Løn. 4 par Sko Skatt 12 skilling

Den første rubrikken i skjemaet var for skatt av lønnet arbeid, men den var blank for Huse. Dette betyr at Johannes Huuse skattes som selvstendig næringsdrivende. Det er sønnen Johannes som nå skattlegges etter at moren døde samme år.
Her er notert at Johannes Huses sønn Niels ble døpt 29.9.1713. Barnets mor: Maren Helgisdatter. Se kirkebok for 1713.

1711–1719/1723
Niels Helgesen /Karen Nielsdatter
Niels Helgesen tok over som oppsitter i 1711 etter at kona Anne Johansdatter døde. Hun hadde tidligere vært gift med forrige oppsitter. Niels Helgesen og Anne giftet seg i 1709.
Niels Helgesen gifter seg igjen med Karen Nielsdatter i 1717. De hadde dattera Berte, født i 1718.

Det er en Niels Huse som dør 8.1.1719, og vi antar at dette er Niels Helgesen som er bruker på Huse. Han var 41 år gammel, som vil si at han var født ca. 1678.

Årene fra  Niels Helgesens død i 1719 fram til 1723 er uten opplysninger om hvem som ble ny oppsitter etter ham. Muligens kan Niels' enke Karen Nielsdatter ha fortsatt, men mer sannsynlig er det at det var Gulbrand Hansen som tok over da. Han var gift med Johanne Amundsdatter og døde i 1721.

1719–1721
Gulbrand Hansen
Gulbrand Hansen var født i 1665 på Imerslund, og var sønn av Hans Jonsen og Karen Knutsdatter. Han døde i 1721, 56 år gammel.
Gulbrand var gift med Johanne Amundsdatter. Gulbrand og Johanne hadde barna Kari f. 1704, Johannes f. 1706, Olive f.1710, Berte f. 1710, Amund f. 1712 og Karen f. 1716.

Datteren Olive ble gift med Peder Larsen, bruker av den ene halvparten i årene 1735–1760.
Det var skifte etter Gulbrand 29.3.1735. Formuen var 34 rdr.

Skiftekort etter Gulbrand Hansen, d. 1735. Skifteprotokoll 1731-1735.

I åbot var det 8 ½ rdr. (Åbot er et gammelt uttrykk for plikt til å vedlikeholde gjerder og bygninger for leilendinger). Det ble ingen ting til arvingene.

Vi ser i en matrikkelprotokoll fra 1723 at hans kone Johanne Amundsdatter var oppsitter det året , og da er det naturlig å anta at hun overtok da mannen døde. Hun er riktignok oppført sammen med en annen kvinne, Kirsten Eriksdatter, som vi ikke har noen opplysninger om.

1721-1723
Johanne Amundsdatter
Johanne overtok oppsitteransvaret etter Gulbrands død og er registrert som oppsitter i matrikkelen av 1723. Se bilde fra En matricul over Hedemarkens Fogderi 1723 til høyre.

Huse i matrikkelen for 1723. Her er oppsitterne: Johanne Amundsdatter og Kirsten Eriksdatter.

Matricul Prot.over Hedemarkens Fogderi 1723:

Matrikkel 1723 for 37 Huse
Huuse	Halvgard
Oppsittere	Toe
Bygselrådig	Hr. Cammerråd Grønbech med Bøxel tilhørig
Husmannsplasser	Ingen
Skog m.m.	Skog ingen. Sæter maadelig havn.
Kvern	Quern hvorpaa males til husfornødenhet
Beliggenhet m.m.	I Sollien for en del og i Baglien for en del. Tungvunden, jordarten tørlændet
Utsæd	Bygg 2 t, 4 skj. havre 3 t.
Høyavl	24 lass
Besetning	Hester 2 stk, Storfe 8, Sauer 4, Geiter 4
Skyld	huder

I en annen matrikkelprotokoll fra 1723 finner en bl.a. følgende i kolonnen for «oppsitternavn»:

Huuse i Vang Sogn skyldende 2 huder, Pandtsadt med fleere Gaarder ved Obligation Datt. 2den Janv. 1738. af Fru Sahl. Justits Raad Grøenbechs til Opsloe Hospital for 2000 Rd, folio 593 ½, Indfried 1759 vide dito aars Protocoll 484.

1723–1733?
Kirsten Erichsdatter + ektefelle?
Det vi vet om den andre gardsparten er at Kirsten Erichsdatter var registrert som oppsitter i 1723 og at hun døde som enke på Huse i 1733, begravet 4.4.1733, 68 år og 4 mnd. gammel. Det er ikke noe skiftekort i digitalarkivet etter henne. Vi har så langt ikke funnet dokumentasjon på ektefelle eller hendelser i denne perioden.

1735–1760
Erich Larsen
Erich Larsen, f. 1698, d. 1760, brukte halve garden i 1735 til sin død i 1760. Han var gift med Ingebor Olsdatter Gjørsli, f. 1704. De hadde fire barn.

I panteregistret fra 1738 ser en at eieren på Storhamar bruker denne garden m.fl. som sikkerhet for lån:

Huuse i Vang Sogn skyldende 2 huder, Pandtsadt med fleere Gaarder ved Obligation Datt. 2den Janv. 1738. af Fru Sahl. Justits Raad Grøenbechs til Opsloe Hospital for 2000 Rd, folio 593 ½.

Vi ser slike obligasjoner fra eier av Storhamar gard på mange eiendommer i Vang. Det er tydelig at Storhamar hadde økonomiske utfordringer. Med 2 huder som verdi er det hele Huse som ble lagt til grunn som sikkerhet. Mange garder ble solgt fra Storhamar på denne tida. Det gjaldt også Huse i 1771.

1735–1760
Peder Larsen
Peder Larsen, f. 1707, d. 1763, var bror til Erich Larsen som brukte den andre halvpart av garden. Han giftet seg med dattera til forrige bruker i 1734, og det er grunn til å tro at han tok over etter Gulbrand Hansens død i 1735. Han brukte 1 hud i garden fram til 1760.
Han var gift med Olive Gulbrandsdatter, datter til Gulbrand Hansen som var bruker fra 1719 til 1721. Peder og Oliv fikk 7 barn, men bare ett av dem vokste opp og ble over 20 år. Det var Peder, f. 1747, som ble bruker i 1773.

1760 Huse blir selveierbruk med to eiere

Halve garden selges av enkefru Jentoft på Storhamar gard til Knud Andersen og den andre halvpart til Johannes Pedersen.

Panteregisteret gir disse opplysninger om salget:

1. Huuse i Wang derudj halvedeelen af  Skyld 1 huud med bøgsel og Jordbogs Rættighed Solgt af Frue Jentoft til Johannes Pedersen for 360 rd og 5rd Kiercke Kiøbspenge effter Skiøde af 10de Decemb. 1760, folio 615. 2. Huuse i Wang, der udj den halvedeel af Skyld 1 huud, Solgt til Knud Andersen af Frue Jentoft for 410 rd ved Skiøde af 11te December 1760, folio 646.

1760–1774
Knud Andersen
Knut Andersen, f. 1741, d. 1773, fikk skjøte på 1 hud i Huse 11.12.1760, tinglyst 15.07.1761. Kjøpesummen var 410 riksdaler.
Knud Andersen var gift med Mari Hansdatter, f. ca. 1726, d. 1774.  De hadde 5 barn.

Tidligere hadde Erich Larssen vært leilending på denne delen av garden i mange år. Fru Jentoft forbeholdt seg også for fremtiden retten til sikt og sakefald, leding* og jordebruksrettighet hver høst med 5 ort 17 skilling og førstekjøpsrett.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre. Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.

Med gardparten fulgte 1/3 av kvernbruket i det ene kvernhuset – en melkvern med fullt tilbehør.

1/3 beholdt Jacob Gulbrandsen Skjeset (Østre Skjeset) mot årlig avgift til fruen. Da fruen hadde slått av noe på kjøpesummen skulle den nye eier kjøre tre fullkomne vinterlass høy fra engsletten Dufset vestre så lenge det ble brukt under Hammer gård uten betaling.
En part – Stabbursjordet – som før hadde fulgte denne gardpart, ble overlatt til den andre Huse-garden.
Knud Andersen dør i 1773, og gardparten blir solgt på auksjon.

1760–1773
Johannes Pedersen
Johannes Pedersen fikk skjøte på 1 hud i Huse 11.12.1760, tinglyst 6.4.1761. Dette var den andre halvdel av Huse. I panteregistret heter det:

Huuse i Wang derudj halvedeelen af Skyld 1 huud med bøgsel og Jordbogs Rættighed Solgt af Frue Jentoft til Johannes Pedersen for 360rd og 5rd Kiercke Kiøbspenge effter Skiøde af 10de Decemb. 1760 (folio 615).

Kjøperens far Peder Larssen hadde brukt gardparten tidligere. Med gardparten fulgte det i handelen dessuten ½ mål åker med derom værende sveer og engeland i Stabburjordet som hadde vært brukt under den annen gardpart. Likeså 1/3 av kvernbruket. 1/3 hørte til den annen gardpart. Den siste 1/3 beholdt Jacob G. Skjeset mot årlig avgift til fruen (fru Jentoft på Storhamar).
Ved salget forbeholdt fruen seg også for fremtiden sikt- og sakefallsrettighet samt leding og jordbruksrettighet hver høst med 5 ort 17 skl. rett til å hugge sagtømmer i seterskogen samt førstekjøpsrett. Både jord og hus på garden var oppgitt å være i god stand.

1766 Den 3.7. lyste Christian Wilhelm Vagel sin odelsrett til Huse, men manglet midler til innløsning.  

Johannes Pedersen giftet seg i 1773 med enka Kari Pedersdatter på Åltomten. Han solgte da sin del i Huse til Peder Pedersen.
Johannes Pedersen hadde løst inn gjenkjøpsretten m.v. hos Wessel (eier av Storhamargodset etter Vagel) før han overlot gardparten til en bror i 1773. Johannes Pedersen hadde gjort betydelige påkostninger på husene og jorda. Ved salget beregnet han seg ikke noe for dette.

1774–1785
Jacob Jacobsen Skjeset
Etter at Knut Andersen døde ble halve Huse solgt på auksjon. Jacob Jacobsen Skjeset (Vestre Skjeset) kjøpte 19.2.1774 1 hud i Huse for 531 riksdaler. Den 6.3.1775 betalte han 60 rdr. til Wessel for relutionsretten – innløsningsretten – og fikk skjøte 23.6. tinglyst 4.7.1775.
Jacob var gift med Elie [Ellen] Knutsdatter, f. 1727.

Jacob hadde opprettet et nytt kvernhus på grensa mellom Huse og Skjeset i stedet for det gamle og forfalne. Dette fulgte ikke med i salget. Ifølge en samtidig kontrakt skulle Jacob nytte kvernhuset på den tomt det nå stod i 20 år fra 14.4.1785 med fri vei. Da de 20 årene var gått skulle huset m.m. fjernes. I mellomtiden skulle eieren av Huse nyte fornøden og fullkommen maling uten noen avgift.

Hvordan var Huse delt i perioden fra ca. 1720 til 1785
Vi vet ikke hvordan oppsitterne på garden delte eiendommen mellom seg. Gardsmappa har imidlertid en oversikt over bygninger i 1735, se kapittel Bygninger, som gir oversikt over mange av bygningene på Gulbrand Hansens part. Når det gjelder stabburet står det at dette også brukes av den andre oppsitter. Dette skulle tilsi at de ellers har hver sine hus. Men vi vet ikke om tunene lå nær hverandre eller mer som i dag da Huse er delt i nordre og søndre. Mest sannsynlig lå tunene nær hverandre. Kartet fra 1820 viser bare «Husestuer» ned mot fylkesvegen. Noe som trekker i motsatt retning er at det i Norske gardsbruk 1943 er det oppgitt at våningshuset på Huse søndre er gammelt og ombygd ca. 1850.

Huse blir samlet igjen på en eier

1773–1811
Peder Pedersen
Peder Pedersen , f. 1745, d. 1814, kjøpte halve eiendommen av Johannes Pedersen ved skjøte datert 13.4.1773, tinglyst 17.3.1774. Kjøpesummen var 425 riksdaler og i tillegg var det føderåd til moren Olive (Peders foreldre var Olive Gulbrandsdatter og Peder Larsen, brukere 1735–1760).
Ved skjøte av 14.4. tinglyst 4.7.1785 ble han også eier også av den annen halvpart av Huse mot 540 rdr. til Jacob Jacobsen Skjeset.

Peder var gift med Pernille Michelsdatter, f. 1771, d. 1821. Hun var datter av Michel Olsen og Kari Pedersdatter, brukere på Åltomten 1771-1773, se Åltomten. De fikk til sammen 8 barn hvorav bare tre vokste opp. Sønnen Peder, f. 1792, tok over garden i 1811.
Det var skifte efter Peder d.e. 16.5.1814.

Folketellingen 1801 gir et bilde av folka på garden rundt år 1800. Det er litt overraskende at det ikke er oppgitt noen husmenn denne tida.

Peder Pedersen	f. ca. 1745	Bonde og gardbeboer
Pernille Michelsdatter	f. ca. 1770	Hans kone
Peder Pedersen	f. 1792	Deres Børn
Marthe Pedersdtr	f. 1798	Deres Børn
Niels Hendrichsen	f. 1784	Tiænestefolk
Marte Sørensdatter	f. 1783	Tiænestefolk

1811–1826
Peder Pedersen d.y.
Peder Pedersen, f. 1792, d. 1874, fikk skjøte tinglyst 13.12.1811 mot 1700 rdr. og føderåd til foreldrene.
Han giftet seg i 1811 med Anne Olsdatter (død før 1865). De fikk til sammen sju barn, men mange døde tidlig, blant disse trillinger født i 1823, som døde dagen etter fødselen.

I 1813 finner vi i gardsmappa en avskrift fra en forliksprotokoll som viser Peders utfordringer med å følge opp føderådsforpliktelsene:

Huse 1820. Statens kartverk.

Forliksprotokoll 1, f. 226b 3.2 1813 (ikke digitalisert 2026) Peder Pedersen Huse hadde innkalt sønnen Peder Pedersen som nå bruker Huse i anledning dennes uriktige forhold med det pliktige føderåd samt for lånte sædevarer og ellers dennes uanstendige forhold mot innstevneren. Forlik: at PP leverer til sin far 1 tønne blandkorn, ½ tønne havre, 4 settinger rug, 5 settinger bygg når han det forlanger eller 20. februar d.å. I manglende fall forøkes denne leveranse med 1 tønne bygg. Fra dette års begynnelse går den gamle i kost med sin sønn inntil 14. okt d.å, og siden bestemmer han selv om han vil gå til bords i kost hos sin sønn eller ha det stipulerte etter føderådskontrakten av 13.12.1811. - Håndskrevet avskrift i gardsmappa.

1825
På grunn av ødselhet og drikkfeldighet ble Peder Pedersen d.y. erklært umyndig 20.8.1825, se tinglysing av saken 3. september:

Nord-Hedmark sorenskriverembete Pantebok nr. 4A (1823-1826) Tinglysingsdato:  3. september 1825 Fol. 244b                                                             No 1 Resolution. Fra Hedemarkens Amt. Paa Grund af indkommet Andragende og derunder producerede Oplysninger vorder Peder Pedersen Huuse af Wangs Præstegield i Medhold Lovens 3-19-1, formedelst Ødselhed og Drikfældighed herved erklæret i Umyndigheds Stand, i hvis Følge Stedets Sorenskriver anmodes om behageligen at beskikke bemelte Person saavelsom hans Boe en lovskikket Mand til Værge. Denne Resolution bliver til alle Vedkommendes fornødne Efterretning at læse til Thinge. Kionerud den 20d Augustii 1825. Paa Amtets Vegne Wetlesen Til Nordre Hedemarkens Overformynderie! Ifølge forestaaende Overøvigheds Resolution vorder Børre Christophersen Narmoe herved beskikket til at være Værge for den umyndig erklærte Peder Pedersen Huse, og haver i dette Værgemaal at forholde sig efter Loven og Anordningerne saaleedes som han agter at til- og forsvare. Denne Udnævnelse bliver i Forbindelse med Amts Resolutionen behørigen at thinglyse. Nordre Hedemarkens Overformynderie 30te Aug: 1825. Hagerup. Aar 1825 den 1te September er forestaaende lovlig forkyndt for Peder Pedersen Huuse paa hans Boepæl i eget Paahør hvilket herved bevidnes af undertegnede som beskikkede Stevnevidner i Wangs Thinglaug i Kraft af vores forhen aflagte Eed. Chr: Hammer Erik Eriksen (LS) (LS). For Forkyndelsen med Skyds 4 siger fire Ort Species Tøstie. -

Børre Christophersen Narmoe ble oppnevnt som formynder. I 1828 ble Ole Høiby formynder for Peder istedenfor Børre Narmo.

I 1826 selger Peder Pedersen Huse til Lars Christophersen. Huseholen med Bokalsveen unntas fra salget, og Peder bosetter seg her.

Det er to naboeiendommer med tilnærmet likt navn:
1. Bokalsveen under gnr. 35 bnr. 1 Huse – ubebygd, etablert 9.1.1826.
2. Bukalsveen gnr. 34 bnr. 5 fradelt Dalseng – bebygd, etablert 25.11.1927. Palerudgutua 85. Denne eiendommen var tidligere husmannsplassen Bukalsveen under Dalseng.

Opplysninger om Huseholen med Bokalsveen Disse arealene ble etablert tidlig på 1800-tallet, men ligger fortsatt under Nordre Huse. Da Peder Pedersen d.y. solgte Huse til Lars Christophersen i 1826 forbeholdt han seg rett til å beholde Huseholen og Bokalsveen, jfr. skjøte dat. 10.1.1826. Bokalsveen var et slåtteland på 9 mælinger hvorav 8 var tjenlige til bruk. Huseholen var en boplass med 3 mål åker, 2 mælinger slåtteland og resten udyrka. Arealene lå adskilt, men ble likevel registrert som én eiendom. Skyldsetningsforretningen ble avholdt 9.1.1826 og tinglyst 4.11.1828 og her beskrevet som 2 Jordstykker kaldet Bokalsveen og Huseholen under Gaarden Huse af skyld 2 Huude. Samlet skyld for de to teigene ble 4 skinn og registrert i 1838-matrikkelen under Huses matrikkelnummer 165 med tilleggsbetegnelsen løpenummer 196b. Forretningen ble rekvirert i fellesskap av Peder Pedersen og Lars Christophersen Huuse (gammel og ny eier av Huse). Jordstykkenes beskrivelse: Pladsen Huuseholen grændser mod Nord til Gaarden Schieseth, mod Syd til Gaarden Dahlseng, samt mod Øst og Væst til Gaarden Huuse. Slaattlandet Bokaldsveen grændser i Nord og Væst mod Gaarden Schieseth, i Øst mod Gaardenpladsen Løvlien og i Syd mod Gaarden Dahlseng. Peder Pedersen d.y., som bosatte seg i Huseholen, kunne nyte gjerdefang etter utvisning i Huses skog så lenge han selv levde. Plassens eier skulle for fremtiden ha rett til å sende krøttera sine til Huses sæter mot alminnelig betaling. I panteboka, fol. 398, er det innført en forpaktningskontrakt datert 16. mars 1827 der Peder Pedersen Huuse ved formynder Børre Christophersen Narmoe og med hustruens samtykke bortforpaktet avlingen på Bokalsveen under Huse i fire år til Jacob Jacobsen Schiesetengen mot en engangsavgift på 40 spd. 1829 Lars Christophersen ble dømt til å betale en del føderådsrestanser til Peder Pedersen Huse. Pantebok 4b, f. 604a 1831 Vi ser i panteregisteret fra 1831 at Peder Pedersen har satt seg i gjeld. Dette framgår av en tinglyst eksekusjonsforretning 3. juni 1831. 1833 Jens Olsen Ingvoldstad fikk auksjonsskjøte på Huseholen og Bokalsveen 3.6., tinglyst 4.6.1833, for 184 spd 67 skilling. Jens var bror til Peders kone Anne Olsdatter. 1840 Huseholen med Bokalsveen ble solgt på auksjon igjen og fikk samme eier som Huse, se 1840 nedenfor.

1826–1837
Lars Christophersen
Lars Christophersen, døpt 1786 Bjørge, fikk skjøte 10.1.1826 på Huse fra Peder Pedersen Huse v/formynder Børre Christophersen Narmoe (på 1 hud 8 skinn) mot 600 spd. og føderåd. Huseholen og Bokalsveen var unntatt fra handelen og forklarer hvorfor verdsettingen ikke lenger er 2 huder. Skjøte inneholder bestemmelser om at selgeren skal sette opp og vedlikeholde de plassene han beholder. Gjerdefang kan tas i Huses skog.

Føderådskontrakten viser at Peder Pedersen fikk en grei avtale selv om han måtte gå fra garden. Nedenfor er gjengitt et utdrag fra føderådskontrakten.

Lars var gift med Oliv Andersdatter. De hadde barna Anders f.1815 (som kjøpte garden i 1837), Elie f.1817, Christian f.1820, Helvig f. 1824 og Ole f. 1829.

Formynderen til Peder Pedersen, Ole Høiby, la an sak mot Lars. Det falt dom 06.03.1829. Lars ble dømt til å svare Peder føderådsrestanse og omkostninger samt noen penger.

Føderådsforskrivelsen fra Lars til Peder Pedersen d.y. og hustru Anne Olsdatter var omfattende, her tas med et forkortet utdrag:

Lars skal årlig levere dem tolv setting erter, en tønne rug, 1½ tønne bygg, to tønner blandkorn, to tønner havre og en tønne såkorn, hver tønne beregnet til 18 setting, to skjepper fransk salt, fire bismerpund god Trondhjemsk sild og 1½ bismerpund tørrfisk.af Ufs. Lars skal årlig, «ved de almindelige Slagtetider om Høsten», levere dem til slakt en 1½ år gammel kvige eller gielding og et ugiødet rispitsviin, «begge Deele forsvarlig gode». Føderådsfolkene kan hogge to favner kostved i skogen som finnes i gardens beitemark. Hvis føderådskonen skulle overleve mannen, forplikter Lars seg til å kjøre til henne seks lass ved fra fjellet hver vinter, uten betaling. Hun må gi beskjed når veden skal kjøres og må selv hugge den. Lars skal også årlig levere to merker god humle. Føderådsfolkene kan fritt benytte gardens badstue mot at de selv holder brenneved. De skal ha fri hamning for sine dyr sammen med gardbrukerens dyr i gardens hamnehage. Flere detaljerte bestemmelser om hamnerettighetene tas ikke med her. Om sommeren kan de sende dyra sammen med gardbrukerens dyr til Huses sæter, hvor de kan få forsvarlig røkt og stell av gardens budeie. Denne rettigheten har de på livstid, og den kan overtas av deres etterkommere på Huseholen når de en gang dør, men da mot betaling. Føderådsfolkene har frihet i 11 år til å benytte seg av den løvskog som står i Rødningen som kalles Huserødningen. I de første tre årene kan de årlig hente 5 lass stallgjødsel og 5 lass kugjødsel på garden. Når en av føderådsfolkene dør, bortfaller en tredel av de beskrevne ytelser for den lengstlevende, unntatt det som er fastsatt om slakt. Alle føderådsytelser skal være levert innen hvert års 14. april. Thingstedet Granerud den 10de January 1826 Lars Christophersen Huuse Her er avskrift av hele føderådsforskrivelsen.

I august 1837 ble garden solgt ved auksjon for 541 spd. 80 skilling. Løsøre solgt for 45 spd.
Etter Oliv var det skifte som begynte 20.02.1838, avsluttet 21.12.1840 (gjeldstynget).

1837–1838
Anders Larsen Bjørge
Anders Larsen, f. 1815 Søndre Jesnes, sønn av forrige bruker Lars Christophersen, hadde Huse i tidsrommet 1837–1840. Vi finner ikke noe skjøte i panteregistret om at han tar over, men det kan ha sammenheng med at det ikke ble utstedt skjøte da det var overdragelse innen familien.

I 1840 ble garden igjen solgt på auksjon.
En ser av auksjonsprotokollen at auksjonen var lagt opp slik at en enten kunne kjøpe eiendommene samlet eller hver for seg. Det fremgår også at betaling av renter var misligholdt over lang tid. Auksjonsprotokollen inneholder i tillegg mange bestemmelser om ulike finansielle forhold og også om Lars Christoffersen Huse sine føderådsrettigheter.

Oppsummert ble det gitt følgende bud: A. over den Lars Christophersens og Kones Boe tihørende Deel af Gaarden Huse, uden paaheftet Føderaad. Lensmand Abelseth blev Høistbydende paa Bankens Vegne med 270 Spd , for hvilke to hundrede syvti Spd han nød Tilslag. B. over Pladsen Huseholen med Bokaldsveen. Anders Olsen Jesen blev Høistbydende med 185 Spd , for hvilke eet hundrede otteti fem Spd han nød Tilslag. C. over hele Gaarden Huse med Indbegreb af Huseholen og Bokaldsveen. Anders Olsen Jesen blev ligeledes Høistbydende med 650 Spd , for hvilke sex hundrede femti Spd han nød Tilslag. D. over Lars Christophersens og Kones eiende Andeel af Huse med paaheftet Føderaad. Peder Pedersen Huse blev ved sin Formynder Anders Melbye Høistbydende med 50 Spd , for hvilke femti Spd. han nød Tilslag.

1840–1862
Anders Olsen Jesen [Gjæsen]
Anders Olsen, f. 1796, kjøpte Huse med Huseholen og Bokalsveen ved auksjonen 1.6.1840, se ovenfor, og fikk tinglyst auksjonsskjøte 12.12. s.å. mot 650 spd. Han tok opp et pantelån på 435 spd i Norges Bank
Anders Olsen Jesen var gift med Anne Nielsdatter. De hadde dattera Kari, f. Jesen 1839. Anders omtales i kildene heretter som Anders Olsen Huse.

1842
Huseholen var fortsatt Peder Pedersens bruks- og bosted. Anders skrev en ny husmannskontrakt/festeseddel med Peder 14.3.1842 om at Peder og kona kunne fortsette å bebo og bruke plassen i deres levetid. Peder omtales både som føderådsmann og som husmann. I dokumentet bortfestes Huseholen til Peder Pedersen for hans levetid mot 107 spd 60 skilling i engangsavgift. Festeseddelen har 10 punkter. Det framgår at Huseholen var bebygd og inngjerdet.

Peder Pedersen og kona må ha flyttet fra Huseholen senest i 1861, for det året overtok Anders Olsens datter Kari og hennes mann Huseholen.
Peder Pedersen d.y. og Anne Olsdatter levde et tøft liv. Mange av barna døde rett etter fødsel eller tidlig. Peder ble umyndiggjort og klarte heller ikke å beholde eierskapet til Huseholen og Bokalsveen. I 1843 finner vi en forliksprotokoll hvor de søker om skilsmisse:

Forl 7 f. 148 nr. 3 ½ 1843 (Avskrift i gardsmappa – Forliksprotokollene er ikke digitalisert) Ektefellene Peder Pedersen Huse og Anne Olsdatter ville søke amtet om å leve adskilt og oppløse deres for 32 år siden inngåtte ekteskap. Forlik: 1. Søker snarest amtet 2. Det ubetydelige løsøre er forhen delt. 3. Skulle før ansøkningen er bevilget noe tilfalle en av ektefellene, da beholder den det som er tilfalt, uten å dele det med den andre. Ektefellenes tre døtre er i den alder at de forsørger seg sjøl.

Ved folketellingen i 1865 var Peder enkemann. Han døde i 1874 i Snekkersvea under Disen.

1861
Festekontrakt 1861 på Huseholen m.m. fra Anders Olsen til dattera Kari Andersdatter:
Anders Olsen Huse undertegner en kontrakt der han bortfester til sin datter Kari Andersdatter og hennes tilkommende mann plassen Huseholen samt to andre jordstykker. Det ene, Nedre Sveen, grenser til Høybysveløkken i syd, i øst til en vei som fører til Høybysveen, i nord til en myr, i vest til Huseholens jordvei. Det andre, Møllerberget, grenser til Dalseng i syd.
Kari får fri adgang over Huses eiendom til jordstykkene. Skogen på plassene er hennes eiendom.

Ligesaa har jeg dags dato til hende bortfæstet Pladsen Huseholen, der bliver af min Datter Kari og hendes tilkommende Mann først at modtage efter den nuværende Fæster Peder Pedersens dødelige Afgang eller naar Pladsen under andre Omstændigheder maatte blive Gaarden Huse hjemfalden, og skal de paa Pladsen staaende Husebygninger følge med Pladsens Jordvei.

Det inntas ulike bestemmelser i seks punkter der festeavgiften fastsettes og blant annet at Kari har arbeidsplikt på garden. Hun har også halv gjerdeplikt. Det klarlegges hvordan man skal opptre under sykdom og alderdom. Jordstykkene Nedre Sveen og Møllerberget skal brukes sammen med Huseholen.

Festeforholdet skulle vare så lenge som Kari og hennes mann og arvinger er til stede og bruker plassen. Etter den tid går jordstykkene tilbake til Huse. Dokumentet ble underskrevet 28. februar 1861 av Anders Olsen Huse og Kari Andersdatter. Kari Andersdatter, f. 1839. Hun ble i 1862 gift med snekker Mikkel Larsen. Han var født 1834 og bosatt på Huse.

Rødningen (Huserønningen)
Den 13.3. tinglyst 22.5.1861 sluttet Anders Olsen Huse arvefestebrev med sin husmann Jacob Jacobsen angående plassen Rødningen.
Jacob skulle betale 150 spd. og tiltre plassen mot årlig å svare til gardens eier 1 mæling å slå, 1 mål å skjære, en arbeidsdag om sommeren og en om vinteren. Jacob skulle ha havning i gardens fehage høst og vår. Han selv med kone og barn på begge sider skulle bruke og benytte plassen efter beste evne. Hvis deres arvinger døde skulle jordeiendommen tilfalle Huse igjen, men det skulle ikke gjelde hus som Jacob hadde bekostet. Plassens dyr skulle kunne sendes med til seters mot betaling.

Nåværende boligeiendom Skolebakken 110 (35/11) Bodin utgjør en del av arealet som tidligere var omtalt som Huserønningen.

1862–1871
Elias og Johannes Engebretssønner
Anders Olsen ga opp boet, og garden ble solgt ved auksjon 11.4.1862. Anders Strammerud bød 1450 spd. på Elias og Johannes Engebretssønners vegne og fikk tilslaget. Auksjonsskjøtet ble tinglyst 20.5.1862.

Elias og Johannes Engebretssønner ble nå nye eiere av Huse. Begge født 1837. Elias giftet seg i 1871 med Johanne Mikkelsdatter Kirkeby, f. 1849.  Johannes ble gift 1865 med Kari Larsdatter f. 1840.

Det ble lagt inn som forutsetninger at hvis kjøpesummen oversteg panteheftelsene –1474 spd, hadde kjøperen å finne seg i det av Jacob opprettede arvefeste angående plassen Rødningen – og hvis det ble budt over 150 spd mer, da gjaldt også kontrakten av 28.2., tinglyst 4.11.1861 mellom Anders og datteren Kari om forpaktningen av 3 jordstykker Møllerberget og Nedre Sveen samt Huseholen

Av auksjonsskjøtet fremkommer følgende panteheftelser:

Opplysningsvæsenets fond	700 Spd
Pernille Lykset	100 Spd
Peder Gihle	574 Spd
Anders Strammerud	100 Spd
Til sammen	1474 Spd

Utdrag av auksjonsskjøtet:

Efterat Konditionerne vare oplæste, opraabtes Eiendommen for det ved forrige Auction gjorte Bud, hvorefter Anders Strammerud blev Høistbydende med 1450, skriver fjorten hundrede femti Speciedaler. Kjøberen, der fremstillede Ole Valsig som Selvskyldnercautionist, forbeholdt sig senere at fremstille en Anden, der ønskes indført som Kjøber i hans Sted. Da fremsatte Bud er approberet under Betingelse af at Opbyderen og Kone erholder frit Huusrum paa Gaarden til St. Hansdag førstkommende, og Anders Strammerud derhos har opgivet Elias og Johannes Engebretssønner som dem, til hvem Auctionsskjøde i hans Sted ønskes udfærdiget, - saa er det jeg paa Embeds Vegne og i Medhold af foranstaaende Konditoner med de derunder indtagne Bestemmelser, herved til bemeldte Elias og Johannes Engebretssønner med Curator sælger, skjøder og aldeles overdrager indbemeldte Eiendom Huse med Bokalsveen og Huseholen, af Skyld og Beliggenhed som meldt, den de kan gjøre sig saa nyttig og gavnlig som de bedst veed, vil og lovmedholdig ske kan, da jeg for Overdragelsen forbliver deres Hjemelsmand.

Dette blir starten på delingen av garden ni år senere.

Ved matrikkelrevisjonen i 1863 opplyses følgende om Huse (nr. 413):
Åker og dyrket eng: 50 mål, naturlig eng 100 mål.
Høy: 60 skpd. Utslått på Tørbustilen: 12 skpd.
Utsæd og avling: Korn 12 tønner / 60/ tønner, poteter 10 tønner / 50 tønner
Dyr: 2 hester, 10 kyr, 12 sauer.
Skog til brennved og gjerde.

I 1871 deles garden i Nordre (Øvre) Huse og Søndre (Nedre) Huse.

Elias og Johannes delte garden mellom seg. Elias fikk Nordre Huse, Johannes ble første eier av Søndre Huse.

Her fortsettes med Nordre Huse gnr. 35 bnr. 1

1871–1905
Elias Engebretsen
Første eier av Nordre Huse var Elias Engebretsen (f. 1837 på Vestre Skjeset, død 1926). Han var gift med Johanne Mikkelsdatter, f. 1849 på Kirkeby, Vang, d. 1926. De fikk fem barn. Sønnen Mikkel tok over garden i 1905.

1905–1929
Mikkel Eliassen Huse
Mikkel Eliassen Huse, f. 1879, d. 1929, fikk skjøte fra Elias og Johanne 15.4.1905, tinglyst 6.5.1905. Prisen var kr. 6000,- + føderåd til foreldrene til 5-årlig verdi 2000 kr.
Mikkel giftet seg i 1909 med Marthe Larsdatter, f. 23.3.1881 Gran på Hadeland. Hun var datter av Lars og Olava Guldstuen. Mikkel og Marthe hadde barna Elias Mikael, Jorund Olava, Elias og Lars. Elias tok senere over garden etter moren.

1929–1942
Marthe Larsdatter
Marte Larsdatter satt i uskiftet bo og brukte garden som enke i tiden mellom mannens død i 1929 og da sønnen Elias tok over i 1942.

Nordre/Øvre Huse i Norske Gardsbruk 1943.

1942–1979
Elias Mikkelsen Huse
Elias fikk skjøte fra moren 14.11.1942 for 13.000 kr. + føderåd. Løsøret var verdsatt til kr. 3000.
Han giftet seg i 1942 med Olda Myhre, f. 1910. Elias og Olda hadde ett barn, Kari Margrethe f. 1947, d. 2014.

I 1969 er det tinglyst en kontrakt hvoretter Elias Huse m.fl. gir Vang skiløperforening tillatelse til å bygge lysløype på bl.a. denne eiendom uten vederlag. Kontrakten gjelder i 10 år fra 20.10.1967. Verdien er anslått til 500 kr. og inneholder flere forskjellige bestemmelser.
Dette er den eneste tinglyste rettighet som vi finner på Huse om skiaktiviteten i Veståsen. Men det var flere skianlegg her hovedsakelig på nabogardene Vestre Skjeset og Gjørsli.  

I 1968 ble det i Norske gardsbruk gitt følgende opplysninger om Nordre Huse:

68 da dyrket mark (leir- og kalksteinsjord 90 da annet jordbruksareal 150 da produktiv skog Våningshus bygd omkring 1790, låve m. fjøs og stall 1952, stabbur, fjøs (hønsehus) og bryggerhus. Husdyr: 8 kyr, 5 ungdyr, 2 griser.

1979–1992
Kari Margrethe Huse Olsen og Hans Jørgen Olsen
Begge født 1947. I 1979 er det Kari Huse Olsen som sammen med mannen tar over eiendommen etter foreldrene. Kjøpesummen var kr. 465.000 herav løsøre kr. 15.000 og føderåd beregnet til en årlig verdi på kr. 6.000. Skjøtet omfattet også gnr. 35/9 og 35/10. Disse eiendommene er i 2005 sammenføyd med bruksnr. 1.

1992–1998
Kari Huse
12. mai 1992 ble Hans Jørgen Olsens part overført til Kari Huse.

1998–2006
Bodil Karlsen og Sven Stramrud
26.6.1998 ble eiendommen overført til Bodil Karlsen og Sven Stramrud med en halvpart på hver.

2006–2020
Sven Stramrud
13.1.2006 ble Bodil Karlsen's halvpart overført til Sven Stramrud.

2020–
Jan-Richard S. Bjerkås og Julie Stramrud Bjerkås
Ovennevnte kjøpte eiendommen 10.3.2020 for kr. 4.700.000.

Fradelte eiendommer

Bnr	Navn	Type	Utskilt fra	Etablert	Første eier	Eier 2023	Merknader
1	Nordre Huse	Gardsbruk
2	Søndre Huse	Gardsbruk	1	1871
3	Vestås				Vang kommune
4	«Lekeplass»				Mikkel Eliassen Huse
5	Vestaas II

Fra bygdebokkladden:

Jord, skog og husdyr

Beliggenhet arealer m.m.

Huse ligger dels i sollien, dels i baklien. I 1723 ble garden betegnet som tungbrukt. Jordarten var tørrlendt.

I 1669 var engen skrinn. I 1723 var det avlet 24 lass høy.

Skog

I 1669 hadde garden til gards nytte og bråteland part i sameieskog med Skjeset og flere andre eiendommer, mens det i 1723 heter at det var ingen skog i det hele tatt. Men senere har garden hatt skog både til eget bruk og for salg.

Utsæd og avling:

	1661	1669	1723	1863	1871
Utsæd t.	5	7 ¼	5 ½	12 t. korn 10 t. potet	12 t. korn 14 t. poteter
Avling t.	30	30	19	60 t. korn 50 t. potet	84 t. korn 98 t. poteter
Høyavling t.			24 lass Ca. 7 tonn	60 skpd. 9,5 tonn	90 skpd. 15 tonn

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 2 ½ tønner bygg og 3 tønner havre.

Av lin ble det i 1723 avlet vel ½ bismerpund.

Humlehage blir nevnt i 1669.

Bekkekvern nevnt i 1661 og 1669

I 1723 ble det malt til husfornødenhet

1818-19 kornmølle på garden

Krøtterhold

	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1658	2	16	3	15	18
1669	2	12	-	-	-
1723	2	8	-	4	4	Vel 4 bpd.
1863	2	10	-	12	-
1871	4	10	-	12	-
1934	1-2	10-12	-	7-8	-	+ noen griser og høner
1943	2	10kyr 1 okse 2 ungdyr	3	15	-	40 høns
1968	Traktor	13	2	-	-

18.09.1871

Areal:Huse har: 66 mål åker, 24 mælinger slåtteland og endel havn og skog.

Utsæd/avling: 12 t korn og 14 t poteter som hver ga 7 fold samt 90 skpd høy innbefattet høyavlingen på Tørbustilen.

Besetning: kan fø 4 hester, 10 storfe, 12 sauer.

1934

Areal Huse øvre: 73 mål dyrket, 76 mål natureng, 150 mål skog.

Besetning: 10-12 kuer, 1-2 hester, 7-8 sauer, noen griser og høner.

Avling: 90-120 lass høy. 340 sneser bygg og ca 500 sneser havre.

350 hl.poteter 240 hl. Turnips

Hage: ½ mål. Noen epletrær og bærbusker.

Skiftenavn: Låvejordet, Kaldlykkja, Buchalsveen, Berget.

Bygninger

Øvre Huse (35/1) i 1956. Widerøe Flyselskap. Anno Domkirkeodden 0414-00421.

Hus 1934
1) Hovedbygning gml. Elias bygget til en føderådsdel i vest

2) Låve gml.

3) Fjøs satt opp av Mikkel

4) Vognskjul nytt

5) Bryggerhus gml.

6) Skåle gml.

7) Engeløer på xxxslåtten

Huserønningen: hvor Mikkel kjøpte husene. Inderstbolig

Hus 1968:

1) Våningshus bygget omkr. 1790

2) Låve m/fjøs og stall 1952

3) Stabbur

4) Fjøs (hønsehus)

5) Bryggerhus gml.

Brukere/eiere

1612–1619
Ole [Oluff]
Sønn: Halsten

Kield Huuse
Han nevnes også som oppsitter i 1616.

1619–1661
Halsten Olsen

Haralld og hans quinde nevnes i 1645.

1661–1680
Niels Olsen, f. ca. 1623.

1680–1704/1711
Niels Lauritsen, f. ca. 1644, begravet 7. 11.1704, 60 år.
Han giftet seg 11.1.1688 med Anne Johansdatter.

Barn:
1.    Johannes, døpt 27.1.1689. Han giftet seg 8.11.1711 med Maren Helgesdatter.

Barn:

a.    Niels, døpt 29.9.1713, begr. 10.2.1715 (2 år)

b.    Niels, døpt 24.5.1716

c.    Ansteen, døpt 4.9.1718

2.    Kari, døpt 10.4.1692

3.    Mari, døpt 23.11.1695, d. 1696.

Anne giftet seg igjen i 1709 med Niels Helgesen, neste bruker.

1711–1719
Niels Helgesen, f. ca. 1678, begravet 8.1.1719. Han giftet seg i 1709 med Anne Johansdatter, d. 1711, (skifte 18.5.1711).
Niels giftet seg igjen 15.4.1717 med Karen Nielsdatter.

Barn:

Berte, døpt 16.10.1718.

1719–1721
Gulbrand Hansen, f. 1665 (sønn av Hans Jonsen og Karen Knudsdatter, Imislund store), d. 1721. Han giftet seg med Johanne Amundsdatter, f. ca. 1660, begravet 22.2.1747. Johanne ble oppsitter etter mannens død.

Barn:
1.    Kari f. Hammer, døpt 2.3.1704.

2.    Johannes, f. Hammer, døpt 2.1.1707, begravet 22.4.1733.

3.    Olive f. Hammer, døpt 15.2.1710, begravet 17.3.1778.

Hun giftet seg med Peder Larsen fra Kårtorp nordre, bruker fra 1735.

4.    Berte, f. Hammer, døpt 15.2.1710, d. 1710.

5.     Amund f. Hammer, døpt 18.12.1712, d. Huse, begravet 31.1.1784

6.    Karen, f. Hammer, døpt 18.10.1716

1721–1735
Johanne Amundsdatter
Hun var enke etter Gulbrand Hansen og overtok oppsitteransvaret etter ham da han døde i 1721.

1723–1733?
Kirsten Erichsdatter
Kirsten Erichsdatter + ektefelle, f. ca. 1664, begravet 27.3.1733, bosted Huse, enke.

1735–1760
Erich Larsen
Erich Larsen, f. 29.11.1698 (sønn av Lars Kaatorp), begravet 4.4.1760, 61 år.
Han giftet seg 17.12.1733 med Ingebor Olsdatter Gjørsli, f. 1704, d?
Barn:
1.    Kirsten, døpt 23.1.1735, d. Narmoeie 1813, gift 1760 med Erik Olsen, f. ca. 1739, d. Narmoeie 1812.

De bodde i årene 1773–1813 på Narmoeie under Narmo østre.

2.    Inger, døpt 17.6.1736

3.    Lars, døpt 4.10.1739, d. Narmoeie 1786.

4.    Oline, døpt 20.11.1746

Erich brukte halve garden fra 1735 og til sin død i 1760.

1735–1760
Peder Larsen
Peder Larsen, f. 26.7.1707 (sønn av Lars Kaatorp), begravet 19.6.1763, 54 år. Han giftet seg 14.12.1734 med Olive [Olif/Olia] Gulbrandsdatter (datter av Gulbrand Hansen og Johanne Amundsdatter, se over)

Barn:
1.    Lars, døpt 27.11.1735, begravet 26.12.1735.

2.    Lars, døpt 13.3.1737, begravet 22.7.1742.

3.    Johanne, døpt 6.6.1740, begravet 22.3.1741.

4.    Johannes, døpt 18.2.1742, d. Åltomten 1806, eier i 1761.

5.    Lars, begravet 17.2.1748, 3 år.

6.    Peder, døpt 29.10.1747, d. 27.4.1814, føderådsmann, bruker fra 1773.

7.    Chirsten, begravet 7.7.1754, 3 dager.

1760 Huse blir selveierbruk med to eiere

1760–1774
Knud Andersen, døpt 20.8.1741 (sønn til Anders Michelsen, Hoelstad og Kari Knudsdatter), begravet 6.12.1773, 33 år. Han giftet seg med Mari Hansdatter, f. ca. 1726, begravet 1.1.1774, bosted Huuse.

Barn:
1.     Kari, døpt 6.9.1761.

2.     Sigri [Siri], døpt 28.11.1762, se Paradis, Vang prestegard.

3.    Anders, døpt 16.3.1766, begravet 6.12.1773, 8 år.

4.    Hans, døpt 12.5.1768, begravet 17.11.1771, 4 år.

5.    Anne, døpt 8.4.1770.

1760–1773
Johannes [Johan] Pedersen [Persen]
Johannes, døpt 18.2.1742, d. Åltomten 1806 (sønn av Peder Larsen og Olive Gudlbrandsdatter).
Han ble gift i 1773 med Kari Pedersdatter Åltomten, og ble bruker av Åltomten. Se Åltomten 1773–1806.

Barn:
1.    Peder, f. Åltomten, døpt 27.2.1774, d. Åltomten 13.6.1830.

Han giftet seg 25.10.1819 med Karen Pedersdatter fra Biri, f. ca. 1793, d. Åltomten 20.12.1879.

2.    Michel [Mikkel], f. Åltomten, døpt 11.6.1775.

3.    Ole, f. Åltomten, døpt 20.4.1777.

Han giftet seg 1807 med Olive [Olea] Eriksdatter fra Vestre Flagstad, døpt 28.8.1784.

4.    Lars, f. Åltomten, døpt 24.10.1778, d. Åltomten 1785.

1774–1785
Jacob Jacobsen Skjeset
Jacob Jacobsen, døpt 30.4.1730 Vestre Skjeset (sønn av Jacob Eriksen), begravet 31.1.1786 Skjeset.
Han ble gift 21.10.1755 med Eli Knutsdatter, døpt 2.3.1727 (datter av Knut Andersen Hov, gardbruker på Gudsås østre, Furnes og Olaug Olsdatter).
Jacob kjøpte halve Huse 1774 og solgte den til Peder Pedersen i 1785. Jacob drev også Vestre Skjeset og bodde der.

1773 Huse blir samlet igjen på en eier

1773–1811
Peder Pedersen, se ovenfor. Han giftet seg 1.11.1787 med Pernille Michalsdatter, f. Aaltomten 1.9.1771 (datter av Michel Olsen og Kari Pedersdatter, se Aaltomten), d. 18.4.1821.

Barn:
1.    Oliv, døpt 16.5.1790, begravet 1.2. 1791, 1 år.

2.    Peder, døpt 30.11.1791, begravet 29.3.1792, 16 uker.

3.    Peder, døpt 3.2.1793, tok over garden 1811, se under.

4.    Kari [Marte] døpt 11.10.1795, begravet 13.10.1796, 1 år.

5.    Michel, f. 15.2.1797, begravet 6.7.1797, 16 uker.

6.    Marthe, f. 1.6.1798.

7.    Ole, f. 13.5.1801, begravet 16.8.1811.

8.    Lars, f. 28.5.1804, d. 11.5.1845 Østre Hårstadeie.

Han giftet seg 11.10.1843 med Marthe Mikkelsdatter, f. Tronhuseie 13.1.1813 (foreldre: Mikkel Kristiansen Tronhuseie og Marte Halvorsdatter).

Pernille giftet seg igjen 10.11.1815 med Henrik Mortensen, f. 1768, d. Vesle Mørkvedeie 31.8.1836, (sønn av Morten Pedersen Torshov og Kari Olsdatter, bror til Berte Mortensdatter g.m. Knut Halvorsen. Om Henrik ellers, se Moen).

1811-1826
Peder Pedersen, døpt 3.2.1793, d. 22.2.1874 Snekkersvea under Disen.
Han giftet seg 17.12.1811 med Anne Olsdatter, død før 1865.

Barn:
1.    Paul, f. 21.11.1812.

2.     Olia, f. 5.12.1813. Olia. Hun giftet seg med Ole Pedersen.

Barn:

1. Marte, f. Huseholen 14.12.1842

3.    Pernille, f. 3.8.1815, d. Skjesethagen 5.4.1898.

Hun giftet seg 16.11.1837 med Nils Nilsen, f. 28.6.1817 Putten, Furnes, d. 7.3.1894.

De er registrert som inderst på Huse i 1838–1840. Pernille bodde på Huseholen da de giftet seg. I alle årene 1843–1894 er de oppført som beboere i Skjesethagen.

Deres barn født her:

a.    Marte, f. Huseeie 4.4.1838, d. Granerud.

Hun giftet seg med Magnus Magnussen Lille Gålåseie, 1. november 1862 Vang, f. 11. mars 1832 Lille Gålåseie (sønn av Magnus Monsen, Sverige og Eli Hansdatter, Ringsaker), døpt 18. mars 1832 Vang, d. 14. mars 1919 Bødker, Granerud, begravet 24. mars 1919 Vang.

b.    Agnete, f. Huseeie 8.1.1841. døpt 28. februar 1841 Vang, konfirmert 30. september 1855 Vang,

d. 12. juni 1915, begravet 19. juni 1915 Vang. Hun giftet seg med Peder Andersen Blystadeie, 25. april 1874 Vang, f. 24. august 1843 Blystadeie, Vang (sønn av Anders Andersen Myhrseie og Pernille Olsdatter Østre Dufset), konfirmert 4. oktober 1857 Vang, d. 17. september 1915 Lillehagen, Vang.

4.    Kari, f. 18.3.1818.

5.    Peder, f. 13.5.1823, d. 14.5.1823.

6.    Michel, f. 13.5.1823, d. 14.5.1823.

7.    Johanes, f. 13.5.1823, d. 14.5.1823.

Peder blir senere husmann og føderådsmann på husmannsplassen Huseholen.

1826–1837
Lars Christophersen [Kristoffersen] Bjørge, døpt 6.2.1786 Bjørge (sønn av Christopher Andersen Bjørge og Elen Børresdatter Store Kylstad) d. 11.4.1859 husmann Holstad, Furnes, gift 4.1.1813 med Oliv Andersdatter, f. Nordre Lund, ca. 1790 (datter av Anders Jensen og Helvig Olsdatter Hov, d. Huse 25.9.1837.

Barn:
1.    Christopher, f. Nordre Lundseie, døpt 5.9.1813.

2.    Anders, f. Søndre Jesnes 7.8.1815, kjøpte garden, men solgte igjen i 1840.

3.    Elie, f. Øvre Svenkerud 30.9.1817.

4.    Christian, f. Øvre Svenkerud 24.1.1820.

5.    Helvig, f. Søndre Kåtorp 8.4.1824, gift 30.1.1852 i Oslo Domkirke med Johan Johannesen.

6.    Ole, f. Huse 15.9.1826, d. 21.11.1827, 1 ¼ år.

7.    Ole, f. Huse 8.2.1829. Han giftet seg med Josefine Larsen, 1851 Hovs Præstegjeld.

I 1865 bodde de i Apotekergate 12 i Kristiania, Ole er glassmester.

Lars giftet seg 2. gang 1.4.1842 med Inge Olsdatter, f. Vang 1801. Hans var da inderst på Huse.

De fikk tvillingene:
1.    Hans, f. Huse 20.3.1840, begravet 9.11.1914 i Furnes.

Han giftet seg 8.11.1862 i Vang med Berte Christopherdatter [Kristofferdatter] Dalsengeie, f. 11.10.1835 (datter av Christopher Amundsen Jemtland, Veldre og Ragnhild Gulbrandsdatter, Vestre Alu), d. 9.11.1909.

2.    Kari, f. Huse 20.3.1840, d. 26.1.1922. Hun giftet seg 29.4.1865 med Johannes Engebretsen. Se Søndre Huse.

1837–1840
Anders Larsen Bjørge
Anders Larsen, f. 7.8.1815 Søndre Jesnes (sønn av forrige eier Lars Christophersen [Kristoffersen] Bjørge og Oliv Andersdatter).

1840–1862
Anders Olsen Jesen [Gjæsen], f. ca. 1796.
Han giftet seg 15.11.1833 med Anne Nielsdatter, f. ca. 1800, d. Huse 16.2.1881, enke.

Barn:

Kari, f. Jesen 14.4.1839. Hun giftet seg 7.2.1862 med Mikkel Larsen fra Huse, f. Sandvoll 3.12.1833.

1871 Garden deles i Øvre Huse og Nedre Huse.
Brødrene Johannes og Elias Engebretssønner (sønner av Engebret Andersen Vestre Skjeset og Inge Johannesdatter) delte garden mellom seg.
Elias skjøpte Nordre/Øvre Huse og Johannes kjøpte SØNDRE/NEDRE HUSE

Nordre Huse, gnr. 35 bnr. 1

Familiebilde på Huse i 1914. Bakerst Marthes far Lars Gulstuen. I midten Elias Engebretsen f. 1837 og kona Johanne Mikkelsdatter f. 1849. Foran sønnen Mikkel Eliassen f. 1879 og kona Marthe Larsdatter f. 1881 med barna Jorund og Elias. Anno Domkirkeodden 0412-04120. Ukjent fotograf

1862–1871–1905
Elias Engebretsen, f. Skjeset Nedre 15.9.1837 (sønn av Engebret Andersen Vestre Skjeset og Inge Johannesdatter), d. 30.01.1926 som føderådsmann på Nordre Huse.
Elias giftet seg 24.10.1871 med Johanne Mikkelsdatter Kirkeby, f. Jesen 19.2.1849, d. 13.2.1929 som føderådskvinne på Nordre Huse.

Barn:
1.    Elias, f. 8.4.1876, d. 10.2.1877.

2.    Elias, f. 26.10.1877, d. 1950, kjøpte Rogstad lille i Løten.

Han giftet seg 5.5.1906 med Lina Martinusdatter fra Ingvoldstadeie, f. 17.7.1877.

3.    Mikkel, f. 18.09.1879, d.16.2.1929, tok over i 1905.

4.    Inger, f. 29.3.1883, d. 19 27.6.1921. Hun giftet seg med Kristian Svenkerud, f. 12.10.1878, d. 23.7.1958.

5.    Pauline, f. 15.3.1886, d. 4.6.1886.

1905–1929
Mikkel Eliassen, f. 18.09.1879 Huse, d. 16.2.1929. Han giftet seg 29.12.1909 med Marthe [Marte] Larsdatter, f. 23.03.1881 Gran på Hadeland, (datter av Lars og Olava Guldstuen), d. 16.6.1960.

Barn:
1.    Jorund Olava, f. 4.2.1911.

2.    Elias, f. 5.5.1913, d. 27.6.1978. Han giftet seg 11.7.1942 med Olda Myhre f. 1910, d. 20.3.1997.

De var bruker fra 1942.

3.    Lars, f. 27.6.1918, d. 5.2.2007.

Han giftet seg med Nelly, f. Vestre Dufseth 24.5.1913 (datter av Nikolai Syversen og Emma Gundersdatter), d. 30.1.2009.

1929–1942
Marthe Larsdatter, enke etter Mikkel Eliassen.

1942–
Elias Mikkelsen Huse, f. 5.5.1913, d. 27.6.1978. Han giftet seg med Olda Myhre, f. 1910, d. 20.3.1997.

Barn:

Kari Margrethe f. 8.1.1947. Hun giftet seg i 1969 med Hans Jørgen Olsen.

1979–1992
Kari Huse, f. 8.1.1947, d. 17.1.2014 og Hans Jørgen Olsen, f. 8.6.1947.

Barn:
1.    Anne

2.    Sverre

1992–1998
Kari Huse

1998–2006
Sven Stramrud og Bodil Karlsen

Barn:

Julie

2006–
Sven Stramrud

2020–
Jan-Richard S. Bjerkås og Julie Stramrud Bjerkås

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Huse: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

I folketellingen i 1801 er det ikke nevnt husmannsplasser under Huse. På kartet fra 1820 er det nevnt to Husestuer, en nord og en sør for fylkesvegen.  I kirkebøker har vi første opplysning om Simen Guldbrandsen som bodde på Huseeie allerede i 1717.

Nordre Huse	Søndre Huse
Huseeie	Dalsveen
Huseholen	Møllerstuen (Møllerløkken)
Husetajet
Huserønningen
Høybysveen

Andre personer som har hatt tilknytning til Huse

Her er en liste over personer som har hatt tilknytning til Huse uten at selve boplassen er kjent. Opplysningene er hentet fra «langlisten» utarbeidet av Odd Stensrud for perioden 1816–1883, fra Stensruds kortarkiv, i kirkebøker med faddere, i folketellinger og fra Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Se listen: ANDRE PERSONER SOM HAR HATT TILKNYTNING TIL HUSE.

Sæter

Sæterretten hadde garden i eldre tid på Nysæteren, senere på Tørbustilen, begge i Vangs almenning. Sistnevnte var i senere år småbrukersæter.

I 1669 var det sæterrett på Nysætra.

I 1723 var sæterhavnen måtelig.

Huse har sæter her. Kilde: O. Bleken Rud: Almenningene i Vang og Furnes 1799-1949, utgitt 1949. Anno Domkirkeodden 0414-08083.

1918
Vang Almenningen laget en oversikt over sæterløkkene i 1918 i forbindelse med allmenningsdelingen. Her er det oppgitt at Huse øvre (35/1) har ei sæterløkke på Tørbustilen på 16.9 dekar.

1934 Tørbustilen var småbrukersæter.