Christian Sparre
Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende Aurskog-Høland kommune, død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte Admiralstriden med kollegaen Jacob Børresen. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger.
Familie
Christian Sparre var sønn av stadsfysikus Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889) og Anna Petronelle Enger (1835–1866) og ble gift i Moss i 1885 med Constance Peterson (1861–1924). Han var fillenevø (fetters sønn) av vitenskapsmann og politiker Ole Jacob Broch (1818–1889), bror av arkitekt Hans Jakob Sparre (1861–1937), fetter av zoolog Jacob Sparre Schneider (1853–1918) og keramiker og maler Andreas Schneider (1861–1931) og onkel (mors halvbror) til maler og forfatter Victor Sparre (1919–2008).
Liv og virke
Christian Sparres far var distriktslege, og familien var bosatt i Høland da han ble født. Senere var faren distriktslege i Rollag i Numedal 1860-1863 og i Strandebarm i Hardanger 1863-1875.
Sparre tok examen artium fra Gjertsens skole i Kristiania i 1875, og seilte deretter i handelsflåten 1876-1878. Han begynte så på Sjøkrigsskolen, hvor han ble uteksaminert fra nedre avdeling i 1881 og fra øverste avdeling i 1883. Sparre ble deretter elev ved Den militære høyskole i 1884 og ved Infanteriets skyteskole i 1886. Når det gjelder militær grad ble han i sekondløytnant 1881, premierløytnant i 1884, kaptein i 1894, kommandørkaptein i 1900 og viseadmiral i 1901. Han tok avskjed fra Marinen i 1919.
Mellom 1883 og 1900 var Sparre fartøysjef, blant annet på kanonbåt, i fiskerioppsynet og på kadettskip. Han var sjef for Sjøkrigsskolen fra 1898 til 1900, da han ble medlem av regjeringen. I 1901 ble han med viseadmirals grad utnevnt til sjef for marinen. Han satt i denne stillingen til 1910, da han etter voldgiftsrettens kjennelse i den såkalte Admiralstriden måtte trekke seg. Han ble deretter sjef for 1. Sjøforsvarsdistrikt.
Admiralstriden dreide seg om en langvarig uenighet mellom Sparre og Jacob Børresen (1857-1943), som var sjef for admiralstaben og fungerende kommanderende admiral. De hadde et svært ulikt syn på det norske sjøforsvaret. Børresen var tilhenger av en samlet slagkraftig flåte, mens Sparre ønsket å prioritere et spredt kystforsvar. Striden endte med at begge ble klandret av en voldgiftsrett som Stortinget nedsatte, og begge måtte forlate sine stillinger.
Som politiker tilhørte Sparre Venstre, og rundt 1900 ble han karakterisert som en av partiets fremtredende radikale politikere. Han var medlem av Moss herredsstyre da han bodde på Jeløya (hvor han eide gården Reier 1891–1892 og 1913–1915). Han var vararepresentant til Stortinget for Smålenene 1892–1894. Etter valget 1900 var Sparre en mulig kandidat til posisjonen som forsvarsminister, men han ble i stedet sendt til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han satt til han ble utnevnt til kommanderende admiral i 1901. Sparre var medlem av Kristiania bystyre 1908-1910, og han representerte Horten på Stortinget 1913–1918.
Sparre var dessuten forfatter av flere kriminalromaner og sjøfortellinger under pseudonymet Fredrik Viller. Han ga også ut flere fagartikler og fagbøker.
Sparre døde i Portland i Oregon, USA, under en reise.
Ettermæle
I sin artikkel om Christian Sparre i Norsk biografisk leksikon gir Tom Kristiansen denne beskrivelsen av han (utdrag):
| Sparre gjorde en uvanlig rask karriere, noe motstanderne hevdet skyldtes hans politiske engasjement. Det kan imidlertid ikke reises tvil om at Sparre også hadde bred erfaring fra sjø- og stabstjeneste, i tillegg til deltakelse i utrednings- og kommisjonsarbeid. ... Sparre nådde også langt i sin politiske karriere og var rundt 1900 en av Venstres fremtredende radikale politikere. Han har vært karakterisert både som en “doktrinær republikaner” og som en “fryktløs og noget doktrinær idealist”. | ||
Sparre ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1903. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Viceadmiral er benyttet på gravminnet. Urnen ble satt ned i 1946.
Kilder
- Kristiansen, Tom: Christian Sparre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. mai 2021 fra https://nbl.snl.no/Christian_Sparre
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket. Informasjon om farens virke som lege.
- Studenterne fra 1875. Kristiania. 1900. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Carling, Bjørn: Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år. Utg. Gyldendal. Oslo. 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christian Sparre i Historisk befolkningsregister.