lokalhistoriewiki.no

Nathan Surland Steen

Nathan Surland Steen  (født 1. februar 1809 i Trondheim, død 4. oktober 1893 i Skodje) var sogneprest i Kvikne, Lesja, Stadsbygd og Østre Toten.  Han var en foregangsmann i utviklingen av skole, ungdomsarbeid, fattigstell og misjon og dyktig i drift og utvikling av kirke og prestegård, men samtidig så prinsippfast og steil at han kom opp i problemer.

Portrett av sogneprest Nathan Surland Steen fra 1875, malt av Knud Bergslien og del av prestegalleriet i Hoff kirke. Valgspråket "Vitam in morte habemus" betyr "I døden har vi livet".

Foregangsmann, men ingen ildfull taler

I et jubileumsskrift fra 1992 for Stadsbyd kirke 150 år, står det at Steen var en «meget rolig og stødig personlighet, som bekymret seg over sine sognebarns løsaktighet og verdslige liv. Det var nok ikke de mest ildfulle taler han holdt, og det førte i sin tur til sviktende kirkelig deltakelse».

Steen var en av initiativtakerne til å stifte den første misjonsforeninga på Statsbygd i 1854, bare 12 år etter opprettelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. Det kristelige foreningsarbeidet fikk stor utbredelse i bygda, og en rekke foreninger for indre og ytre misjon har preget kristenlivet i bygda fram til våre dager."[1]

Embeter

  • Sogneprest Kvikne 1837-1844.
  • Sogneprest Lesja (Dovre) 1844-1852.
  • Sogneprest Stadsbygden 1852 - 1865.
  • Prost i Fosen 1863-1865.
  • Sogneprest Østre Toten 1865 - 1878.

Gavmild overfor trengende

Steen beskrives som praktisk anlagt og en mann med solide kunnskaper på flere områder. Han var formuende, men etter 13 år på Toten som husbond på landets nest største prestegård «grundrig».

Han beskrives også som gavmild overfor trengende, «hvorom kun faa visste beskjed».  Med sin kone opprettet han med egne midler legater til opprettelse og drift av snekkerskole og syskole på Toten[2], støtte til fattige barn i Kvikne[3], støtte til klær til fattige barn i Lesja[4] og utdanning av ubemidlede ungdommer  i Statsbygd[1].

Ikke forskjell på storfolk og "fainten"

Selv om Nathan Surland Steen var en embetsmann av den gamle skole, konservativ, streng og formell i sin rolle, tok han ikke hensyn til stand og stilling og hvilken gård du kom fra når det gjelder rekkefølgen i overhøringen av konfirmantene på kirkegulvet.

Et år satte han to legdegutter som nr 4 og 5 på kirkegulvet i Hoff kirke på Østre Toten, mens sønnen av en storbonde sto på nr 27 - og den samme storbondens legdegutt stod som nummer 13. "En fattig husmannsdatter "stod nr 4 og som nr 5 en gårdmannsdatter. Slik numerering var bygdens "bra folk" ikke vant til og det blev blandt dem lagt Steen tll last at han ikke gjorde forskjell på storfolket og "fæinten"[5].

Prinsippfast

I tillegg til sin prinsippfasthet beskrives Steen som "meget hidsig" og sta[2]. Blant annet var det en skriftlig feide i selve kirkeboken på Toten mellom sogneprest Nathan og hans kapellan. Mot slutten av sin tid på Toten ble Nathan dømt for ikke å ha reist for å gi et sognebarn for døden den siste nattverd fordi bonden på gården ikke ville stille hestetransport.[6]

Nathan Surland Steen var aktiv i kommunearbeid der han virket. Han satt som første ordfører i nye Stadsbygd kommune fra 1852-1856. Som formann for fattigkommisjonen og skolekommisjonen fungerte han fram til 1865, da han søkte og fikk Østre Toten sognekall. (5).

Hoff prestegård i 1875

I folketellingen i 1875 var enkemann Nathan overhode for 21 sjeler på Hoff prestegård. Det var Ragnhild og Lydia som var husjomfru og datter, de styrte huset. Det var kokkepike Kathrine, stuepike Karoline, gårdskarl Ole, det var kona Agathes grandnevø Søren Hagerup Holck Swensen som studerte teologi, det var hans egen nevø Johan Adolph som arbeidet på et intrumentmakerverksted, Det var forpakter Nils og kona Theoline og deres to sønner Thaale og Harald og datteren Dorthea, det var kvegrøkterne Christian, Johannes og Marthin, stalldreng Vilhelm, kokkepike Elavine, stuepike Mathea, og to på lægd Elisabeth og Birthe.

Slekt og familie

Nathan Surland Steen var sønn av vannledningsinspektør Søren Steen (1772-1826) og Sara Marie Blix von Halden (1780-1816) i Trondheim. Han giftet seg i 1837 med Agathe Johanne Holck (1814-1874), datter av handelsmann Johan Christopher Holck (1780-1847) og Karen Christine Tornqvist (1781-1839). De fikk to barn som vokste opp, tegner og maler Kaja Steen (1841-1868) og sogneprest Søren Steen (1844-1903)[7].

Norges første professor i kunsthistorie, Lorenz Dietrichson skriver i sin bok Svundne Tider den sørgelige historien om Kaja Steen, som døde altfor tidlig, bare 27 år gammel.[8] Han beskriver hvordan hun ikke fikk lov av sin strenge far til å fortsette kunststudiene og ble hjemkalt til Hoff prestegard på Østre Toten der hun døde noen år senere.

På sine gamle dager flyttet Nathan Surland Steen til Skodje ved Ålesund der sønnen Søren og hans familie bodde.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Brødreskift, Audhild: Stadsbygd kirke 150 år. Utg. ASVO. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ 2,0 2,1 (1) Kubberud, M.: Østre Totens prester 1825-1900. Utg. Kristiania bogforlag. 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Kvikne. Utg. I kommisjon hos Bokcentralen. xx. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Lesja kyrkje 1750-2000. Utg. Snøhetta forl.. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Oppland Arbeiderblad 1925.11.20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ [1]"Gudbrandsdølen 6.januar 1973: "Herr Nathan til Lesje" ,
  7. ↑ [2] Nathan Surland Steen i historisk befolkningsregister
  8. ↑ Dietrichson, L. (Lorentz): Svundne tider. Utg. Cappelen. xx. 1899. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 241

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nathan_Surland_Steen&oldid=2473669»