Klara Amalie Skoglund (1891–1978)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Klara Amalie Skoglund.
Foto: Ukjent / Stortinget

Klara Amalie Skoglund f. Enger (født 22. september 1891 i Oslo, død 8. mai 1978 i Askim) var husmor, fabrikkarbeider og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Østfold gjennom fire perioder.

Slekt og familie

Hun var eldste barn av Edvard Karlsen Enger (1856–1932) og Magna Johansen Enger (1870–1896). De fikk to barn til før Magna Enger gikk bort bare 26 år gammel. Faren gifta seg på nytt i 1897 med Maren Sofie Andersen (f. 1876), som dermed ble Klara Amalies stemor. I dette ekteskapet ble det født seks barn.

Den 30. oktober 1910 ble hun gift med tømrerlærling, senere platearbeider, Martin Hansen Skoglund (1886–1944). De fikk seks barn.

Liv og virke

Hun ble født i Oslo, men foreldrene oppholdt seg der midlertidig. De bodde egentlig i Askim, men holdt til i Maridalsveien 50 da Klara Amalie ble født. Tidligere på året, da folketellinga 1891 ble gjennomført, hadde de vært hos Magna Johansens familie i Askim, men bodde til vanlig i Toftes gate 25 i Oslo. Mora døde da Klara Amalie var bare fem år gammel, og året etter fikk hun ei stemor. Bryllupet sto i Askim, og de hadde nok flytta tilbake dit før det. I 1900 bodde de på Nordre Enger, der faren var gårdbruker. Hans foreldre bodde også på gården.

Fra 1905 til 1909 jobba hun som hushjelp. Hun ble så gift i 1910, og i folketellinga fra samme år bodde de på Nordre Enger hos hennes far og stemor. I 1920 finner vi dem i eget hus, Skoglund i Askim. Nordre Enger og Skoglund var bruksnummer 4 og 5 på matrikkelgården Enger, gnr. 75. Hun var husmor der, med fire barn i huset, og han var platearbeider på Kampen verksted i Oslo. De tre eldste barna var født i Askim, og den fjerde i Kvam i Hardanger. De bodde der en kort tid, og det var der hun først ble politisk aktiv, som medlem av Ålvik kommunistiske kvinneforening.[1]

I 1925 gikk Klara Amalie Skoglund ut i arbeid på Askim Gummivarefabrikk. Der arbeida hun til 1940. I 1925 ble hun sekretær i Askim kjemiske arbeiderforening, og året etter leder i kvinneforeninga til Askim arbeiderparti. Hun begynte å ta en del faglige og politiske kurs, og var med på studiereiser til utlandet. I 1936 begynte hun å ta på seg kommunale styreverv, men hun satt ikke i kommunestyret eller formannskapet. I 1931 sto hun på fjerdeplass på lista i kommunestyrevalget, men velgerne strøk henne ned til 24. plass. Olav Zakariassen har i sitt arbeid med Askims histoie knytta dette til at mange var negative til at hun som kone og mor engasjerte seg så mye utafor hjemmet.[2] Hun var like fullt engasjert både i partiet og i fagbevegelsen i mange år, og satt blant annet i hovedstyret til Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund fra 1930 til 1937 og i landsstyret i Arbeiderpartiet 1945 til 1949. Hun var kjent som en hard forhandler for fagforeninga. I et møte med disponenten på gummivarefabrikken skal han ha utbrutt: «Hvordan er De blitt gift, fru Skoglund? De sier jo bare nei, nei, nei».[3]

Stortingskarrieren begynte i 1937, da hun ble valgt inn som andre vara. Denne perioden ble forlenga på grunn av krigen. Den 1. februar 1943 ble hun arrestert i det som i fangeboka fra Grini omtales som en kommunistsak.[4] Det dreide seg høyst sannsynlig om at hun satt den illegale ledelsen for Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.[5] Hvor hun satt først er uklart, men den 7. april 1943 ble hun overført til Grini med fangenummer 7186. Der ble ble sittende til 23. desember 1944, den siste tida på fangeavdelinga på Ullevål sykehus ettersom hun fikk helseproblemer. Mens hun satt på Grini var hennes mann i en sykkeulykke. Han kolliderte med en annen syklist, og døde på sykehus noen dager senere uten å ha kommet til bevissthet. Dødsannonsen ser helt vanlig ut, som om Klara Amalie Skoglund var fri til å delta i sorgen, men hun satt altså under kummerlige forhold på Grini mens barna måtte ta seg av gravferden.[6] Hun fikk ikke vite om dødsfallet før en måned senere.[7]

Etter krigen ble Skoglund valg som fast representant på Stortinget. Dette gjentok seg i 1950 og 1954. I den første av disse tre periodene satt hun i universitets- og fagskolekomiteen, og i de to neste i kirke- og undervisningskomiteen. Etter at hun var ferdig med sin siste periode i 1957, fortsatte hun å være aktiv i Arbeiderpartiet lokalt.

Hun var syk i lengre tid før hun gikk bort i mai 1978, 86 år gammel.

I 2015 ble det avduka en bronsestatue av Klara Skoglund på Askim stasjon. Hun står på perrongen og leser, og ser ut som om hun venter på toget til Oslo slik hun gjorde så mange ganger når hun var på vei til Stortinget.

Referanser

  1. ↑ Minneord i Sarpsborg Arbeiderblad 1978.05.10. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Zakariassen 2004: 284.
  3. ↑ Zakariassen 2004: 284.
  4. ↑ Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, RA/RAFA-5969/F/Fa/Faa/L0004: Fangeprotokoll. - Gefangenen-Buch B. Fangenr. 5501-8200, 1942-1943 i Digitalarkivet.
  5. ↑ Ousland 1949: 503.
  6. ↑ Dødsannonse og notis om ulykka i Øvre Smaalenene 1944.07.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ Zakariassen 2004: 284.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Klara_Amalie_Skoglund_(1891–1978)&oldid=2360892»