Pitesamisk grammatikk - syntaks: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Ingen forskjell)

Nåværende revisjon fra 12. jul. 2024 kl. 13:21

Pitesamisk grammatikk
Kapittel
Bolkar på denne sida:


Syntaks – setningslære

Kasuslære

Pitesamisk har ni vanlige kasus: nominativ, akkusativ, genitiv, illativ, inessiv, elativ, komitativ, essiv og abessiv.

Nominativ, akkusativ og genitiv

Nominativ, akkusativ og genitiv blir ofte kalt grammatiske kasus. De er parallelle til samme kasus i indoeuropeiske språk og markerer ordenes rolle som subjekt, direkte objekt eller eier.

Nominativ

Nominativ er nevneform og subjektskasus:

Gåhte lä åbå stuorra. (Kåta er ganske stor.)

Dát lä muv biena. (Dette er hunden min.)

Akkusativ

Akkusativ er objektskasus:

Såjå tseggijga gådev. (De to satte opp ei kåte.)

Vuonáv biednagav. (Jeg ser hunden.)

Genitiv

Genitiv uttrykker eierforhold:

Biednaga tjuäkkte lä duomas. (Hundens matskål er tom.)

Genitiv brukes også før postposisjoner:

Läp gåde sinnä. (Vi er inne i kåta.)

Lokale kasus

Illativ, inessiv og elativ er lokale kasus; de brukes i forbindelse med retning og plassering. På norsk finnes den samme inndelingen i en del adverb: hit – her – herifra, hjem – hjemme – hjemmefra.

Illativ

Illativ er tilstedskasus:

Manajdä mähttsáj. (Dere fór til skogen.)

Dä rejjsijiv Tråndemij. (Så reiste jeg til Trondheim.)

Bruken inkluderer mottakerkasus, tilsvarende indirekte objekt på germanske språk:

Väddiv näjjdaj girjev. (Jeg gav jenta ei bok.)

Buorre åđđå jahke gájkajda! (Godt nytt år til alle!)

Inessiv

Inessiv er påstedskasus og svarer ofte til bruk av «i» eller «på» på norsk:

Läp Buvdan. (Vi er i Bodø.)

Inessiv brukes også om (enkeltstående) tid på tilsvarende måte:

Lä rássjomin dán biejven. (Det regner i dag.)

Elativ

Elativ, også noen ganger kalt ablativ, er frastedskasus. Vi bruker altså elativ i tilfeller som:

Mån bådáv Buvdast. (Jeg kommer fra Bodø.)

Dä minniv Árjapluovest. (Så dro jeg fra Arjeplog.)

gådest (fra kåta)

Vi bruker også elativ for å uttrykke en del av noe:

Luni munji gärvinijst! (Lån meg (av) karve!)

Mån burriv guolest. (Jeg spiste (deler) av fisken.)

Ved smerte brukes elativ i uttrykk som:

Mån liv ulgijst. (Jeg er fra skuldrene. = Jeg har vondt i skuldrene.)

Sån lä tjåddågist. (H*n er fra halsen. = H*n har vondt i halsen.)

Adverbiale kasus

Komitativ, essiv og abessiv beskrives gjerne som adverbiale kasus. Enkelt sagt er komitativ med-kasus; essiv er som-kasus; og abessiv er uten-kasus.

Komitativ

Komitativ brukes for å uttrykke «med», «i lag med», «med hjelp av» og lignende:

Suv máná tjátjástilli tjuvdij bajás männuj. (Barna hans/hennes pekte med fingrene opp mot månen.

Måj barrgorádnajn fielastijmen Buvvdaj. (Jeg og kollegaen min (eg. vi to med kollegaen min) reiste til Bodø.)

Lihkko bejvijn! (Gratulerer med dagen!)

Essiv
Abessiv

Ordsammensetninger og ordavledninger

Utsagnssetninger

Pitesamisk har relkativt fri ordstilling

Biena biergov bårrá. = Biena bårrá biergov. (Hunden eter kjøtt.)

Spørresetninger

Det finnes flere måter å stille spørsmål på på pitesamisk. En av de vanligste er å innlede med spørreord:

Gallä bále? (Hvor mange ganger?)

Gallen lä klåhkkå? (Hva er klokka?)

Galles lä sija? (Hvor mange er de?)

Gie dä däl båhtá? (Hvem er det som kommer nå?)

Gusi vuolgá? (Hvor hen drar du?)

Gukktä dån vieso? (Hvordan har du det?)

Gukktä lä duv namma? (Hva heter du?)

Gukktä dehtin dån li dannä? (Hvordan visste de at du var der?)

Gunnä dån åro? (Hvor bor du?)

Gusstä dä dån bådá? (Hvor kommer så du fra?)

Majna lä dån duffamin? (Hva pusler du med?)

Manen nuvt dihki? (Hvorfor gjorde du sånn?)

Mav dån hålå? (Hva sier du?)

Mav sija dihkin? (Hva gjorde de?)

Mav dunji viddin? (Hva gav de deg?)

Mij lä njallgámus dajjva gusast? (Hva er beste stykket av kua?)

En oversikt over spørreord:

gallä (galle) hvor mange?

gallen når?

galles hvor mange? (om personer)

gåssä (gåsse) når?

gie (guhti) hvem?

mij hva?

maggár (miggir) hvilken?

gusa (gusi) hvor til?

gunnä (gånnä, gunne, gusnä) hvor? (påsted)

gusstä (gåsstä, gusste) hvor fra?

gukktä (gåk, gåkktä, gukkte) hvordan?

I setninger uten spørreord er det vanlig å legge til en spørrepartikkel på lulesamisk og nordsamisk. En slik spørrepartikkel finnes i prinsippet også på pitesamisk (gu, gus), men den blir svært sjelden brukt. Det er mye vanligere å innlede med verb uten gu eller gus:

Sida dån mujna dänsudit? (Vil du danse (litt) med meg?)

Gallgap mannat Stockhålbmåj? (Skal vi dra til Stockholm?)

Lässiji dån? (Låste du?)

Vuolgá dån? (Drar du?)

Tjárgav mån? (Får jeg plass? Er det plass til meg?)

Lijjku dån románajt låhkåt? (Liker du å lese romaner?)

Vuojedahttá dat bijjla? (Er den bilen kjørbar?)

Det er også vanlig å innlede spørsmål med et adjektiv, et adverb eller en partisippform:

Nällgomin lä dån? (Er du sulten? (‘Sultende er du?’))

Gåjjkåmin lä dån? (Er du tørst? (‘Tørstende er du?’))

Rahppot lä ukksa? (Er døra åpen?)

Jerus lä dådnå? (Er du riktig klok?)

Konjunksjoner eller andre ord kan også brukes som innledning:

Vaj i gula? (Men hører du ingenting?)