Gudmund Arason av Hólar
Gudmund Arason av Hólar, norrønt: Guðmundr Arason (født 1161 på Island, død 16. mars 1237 samme sted) var biskop av Hólar på Island, og også virksom i Norge, og var her i hvert fall i åtte år i Norge. Han ble også kalt «Gudmund den gode» (Guðmundur hinn góði).
Geistelig
Gudmund ble presteviet i 1185 i en alder av 24 år på grunn av sin fromhet og godhet. Ettersom han var født utenfor ekteskap, måtte han ha pavelig dispensasjonsbrev for å bli prest.
I 1203 ble han viet til biskop i Hólar bispedømme på Island av erkebiskop Eirik Ivarsson Nidaros erkebispedømme.
Gudmund var en sterk forsvarer av kirkens uavhengighet innenfor kirkeretten overfor de lokale stormennene, og han kom i strid med stormennene. Han måtte flykte til Norge og søke tilflukt hos erkebiskopen i Nidaros i 1214 og i 1222.
I 1232 fikk han avskjed av erkebiskopen, men nektet til det siste å vike fra embetet.
Hellig
Han ble aldri formelt helligkåret, men som saligkåret (beatus) kunne dødsdagen likevel feires som messedag. På hans dødsdag 16. mars ble det derfor feiret Gudmundsmesse. Denne dagen skal ha blitt helligholdt på Østlandet, samt i Telemark, Setesdal og i Trøndelag, og blitt merket på mange {{primstav]]er.
Det ble en viss helgenkult for ham også i Norge, også etter reformasjonen. På Gardermoen ble det reist et kapell, «Hellige Gudmunds kapell» viet til Den hellige Gudmund. Kapellet er nevnt i Biskop Eysteins jordebok («Røde bok») fra 1393, og i biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser fra 1577. Dette ble brent ned i 1732 etter ordre fra den lutherske sognepresten Jonas Rist.
Ettermæle i Norge
Da den katolske menigheten for Øvre Romerike ble opprettet i 2007, fikk den navnet St. Gudmund menighet, og sognekirken, innviet i 2016 fikk navnet St. Gudmund kirke. Dette ble blant annet begrunnet med at «navnevalget St. Gudmund vil ivareta en katolsk tradisjon, og vil gjenreise det nedbrente kapellets ære».