Haakon Hauan

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Haakon Hauan.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.

Haakon Hauan (født 20. juni 1871 i Hammerfest, død 7. oktober 1961 i Oslo) var ingeniør, industrileder og statsråd. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handelen med petroleumsprodukter og oppbygging av en raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet, og var forsyningsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1918-20.

Familie

Haakon Hauan var sønn av lensmann Iver Andreas Hauan (1845–1900) og Emilie Birgitte Ekman (1850–1935), og ble gift i 1897 med Malene (“Malla”) Lund (1874-1961).

I folketellingen for 1900 er Hauan registrert på gården Vallø i Sem i Vestfold (nå Tønsberg kommune) sammen med kona og to døtre. Han har her tittelen Bestyrer af parafin-raffineriet. I folketellingen for 1910 er han registrert samme sted, men nå med to døtre og tre sønner. Hamburg er oppført som antatt oppholdssted. I 1927 er han i adresseboken for Oslo oppført som beboer på Nystuen pr. Slemdal (i Aker). I 1937 er han oppført i adresseboken for Oslo som Fhv. statsråd på adressen Gimle terrasse 9. Han bodde her til sin død.

Liv og virke

Faksimile fra adresseboken for Oslo 1913: Annonse for Vallø Oljeraffineri, ledet av Haakon Hauan.

Hauan tok i 1889 eksamen som kjemiingeniør ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Etter bybrannen i Hammerfest i 1890 deltok han i arbeidet med omregulering av brannstrøket og fungerte også som stadsingeniør et års tid. Deretter videreutdannet han seg ved Technische Hochschule Berlin, Charlottenburg, og studerte kjemiske industrianlegg i Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

1893–94 var han kjemiker i glyserinavdelingen hos Colgate & Co. i Jersey City, USA. Etter hjemkomsten var han 1895–1900 ansatt som kjemiker ved Nora Bryggeri og bestyrer av Nora Mineralvandfabrik i Kristiania.

I 1899 bygde A/S Petroleums Maskinolieraffineriet et raffineri på Vallø utenfor Tønsberg, og året etter ble Hauan ansatt som teknisk leder for anlegget. Selskapet ble avviklet 1905, og samme år ble det dannet et nytt selskap, A/S Vallø Olieraffineri, med Hauan som administrerende direktør.

I februar 1918 ble Hauan utnevnt til direktør for Statens fettdirektorat. Fra juli 1918 til april 1920 var han statsråd i Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens regjering. I rollen som statsråd ble Hauan betraktet som en upolitisk fagstatsråd. Han hadde imidlertid vært medlem av herredsstyret i Sem i Vestfold 1905-07 for Venstre.

I 1920 ble Hauan formann i administrasjonen for de samarbeidene selskapene Norsk-Amerikansk Petroleumskompani, Vestlandske Petroleumskompani og A/S Østlandske Petroleumskompani, og var representant for Standard Oil (Esso) i Norge, med hovedkontor i Kristiania. Han beholdt denne posisjonen til 1938.

Hauan var finsk generalkonsul i Norge 1922–34.

Ettermæle

Haakon Hauan er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I forbindelse med Hauans 90-årsfag ble han omtalt i Aftenposten 19. juni 1961 (utdrag):

Under oppbyggingen av den norske fett- og oljeindustri og det nuværende Norsk Esso har Hauans innsats vært av banebrytende betydning, og den har innbragt ham den største anerkjennelse og aktelse. Det er også grunn til å minne om det store arbeide han gjorde for landet da Gunnar Knudsen i 1918 kalte ham til å bli landets forsyningsminister. Med sin utpregede administrative begavelse og hans inngående kjennskap til næringslivets forskjellige behov var han den rette mann i en ytterst krevende og vanskelig stilling.

Hauan ble kommandør av St. Olavs Orden i 1920.

I 1935 ble Østlandske Petroleumscompagnis nye oljetankskip på 10 000 tonn gitt navnet «M/T Haakon Hauan».

Haakon Hauan er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Det er tittelen Statsraad som er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Eksterne lenker