Ragnar Vogt (1870–1943)
Ragnar Vogt (født 17. juni 1870 i nåværende Tvedestrand kommune, død 21. januar 1943) var lege, Norges første professor i psykiatri. Han var også en sentral deltaker i eugenikkdebatten i mellomkrigstida, og han var aktiv avholdsmann.
Familie
Ragnar Vogt var sønn av lege Olaus Fredrik Sand Vogt (1829-93) og Mathilde Eliza (“Elise”) Lie (1835–93). Han var først gift (1897) med jordmor Karen Mathea Olsen (1873-1917), deretter, i 1918 som enkemann, med pianist Gunhild Svang (1875-1974). Begge konene er gravlagt med ham.
Ragnar Vogt var grandnevø (brorsønns sønn) av Jørgen Herman Vogt (1784-1862), søstersønn av Sophus Lie (1842–99), bror av Johan Vogt (1858–1932), fetter av David Vogt (1857-1935), tremenning av redaktør Nils Vogt (1859–1927), farbror til Fredrik Vogt (1892-1970), Johan Vogt (1900-91) og Jørgen Vogt (1900-72), samt morbror til Jens Holmboe (1880-1943).
Liv og virke
Ragnar Vogt tok examen artium ved Kristiansand katedralskole i 1887, gikk deretter ett år på Krigsskolen og var i flere år vernepliktig offiser i infanteriet og saniteten. Han studerte medisin ved universitetet i Kristiania og ble cand.med. i 1895.
Etter utenlandsstudier ble Vogt i 1900 reservelege ved Gaustad sykehus, og i 1901 ble han dr. med. Han ble i 1909 dosent i et nyopprettet dosentur i psykiatri. 1911–15 var han konstituert som direktør ved Gaustad sykehus. I 1915 ble Vogt utnevnt til landets første professor i psykiatri. Han arbeidet først ved Gaustad sykehus, fra 1926 ved Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Her var han til han gikk av for aldersgrensen i 1940.
Vogt var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon 1930–35, Straffelovskommisjonen 1922–33 og Steriliseringsrådet 1934–37. Han var også interessert i arvelighetsforskningens betydning for psykiatrien, og sto sentralt i mellomkrigstidens eugenikkdebatt.
Vogt var også en aktiv avholdsmann.
Ved folketellingen for 1885 for Kristiansand er Vogt registrert som skoledicipel med adresse Østre Strandgade 59. Ved folketellingen i 1910 for Aker, er Vogt registrert som læge og docent med Gaustad asyl som bosted. I adresseboka for Oslo og Aker for 1941, et par år før han døde, er Vogt oppført som forhenværende professor på adressen Borgenveien 37 på Vinderen i Aker.
Ettermæle
I en bok om Ragnar Vogt, Johan Scharffenberg og Sven Aarrestad, utgitt av Landsrådet for edruelighetsundervisning i 1946, ble Vogt beskrevet slik (utdrag):
| I norsk medisin har professor Vogt satte dype spor etter seg i et langt livs virke som lærer, læge og forsker, og dertil som rettspysykiater og på flere områder i det sosiale liv. Som lærer for studentene var han aktet og beundret, selv om det vel må sies at han sto i en viss avstand fra sine elever. Det var en avstand som sikkert ikke var tilsiktet fra Vogts side, men for det første var hans sinns egenart slik, at en ikke lett kom i intim kontakt med ham, og for det annet var han vel ikke det en fra studentenes synspunkt ville kalle en stor pedagog. | ||
Ragnar Vogts gullmedalje for alkoholforskning deles fra 1981 ut ved Universitetet i Oslo.
Ragnar Vogt er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 22. januar 1943, nekrolog.
- Om Ragnar Vogt i Norsk Biografisk Leksikon.
- Johan Scharffenberg, Ragnar Vogt, Sven Aarrestad. Utg. Landsrådet for edruelighetsundervisning. no. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ragnar Vogt i folketelling 1885 for Kristiansand kjøpstad fra Digitalarkivet
- Ragnar Vogt i folketelling 1910 for Aker herred fra Digitalarkivet
- Om Vogt i Hvem er Hvem 1930