Anders Olai Haneborg
Anders Olai Haneborg (født 5. juli 1836, død 1920) var jordeier, brukseier og konsul for Venezuela. Han har hatt mye å si for økonomisk utvikling på Romerike, blant annet opprettet han Haneborg Dampsag & Høvleri i 1868 i det da unge tettstedet Lillestrøm, han eide fallrettigheter i Bingsfossen og Rånåsfossen i dagens Sørum kommune, og han var sentral i finansieringen av Aurskog-Hølandsbanen. Han har fått Konsul Haneborgs vei på Lillestrøm oppkalt etter seg.[1]
Liv
Anders Olai Haneborg ble født 5. juli 1836 på Gan i Fet på Romerike, og var sønn av Halvor Haneborg (1801-1853), gardbruker og ordfører i Fet, og kona Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg (1817-1893). Foreldra hans var søskenbarn, faren var sønn av stortingsmann Anders Haneborg, mens mora var datter av lensmann Ole Hanneborg, begge sønner av lensmann Halvor Eriksen Haneborg i Aurskog. Som ung gikk Haneborg på skole i Kristiania, og siden reiste han til utlandet for å videreutdanne seg, blant annet tilbrakte han et år i England i 1855-1856.
Eiendom
Utdypende artikkel: Liste over Anders Olai Haneborgs eiendommer
Haneborg var bare 17 år da faren døde i 1853, og da han ble 21 år gammel overtok han farens eiendomskompleks. Dette bestod av Tunnerud (der mora fortsatte å bo), Sannerud og Skjatvedt i Fet, Viggenes i Aurskog og fem åttendedeler av Krokstad i Blaker. Mora forbeholdt seg Ovlien i Aurskog fram til hun døde i 1893.
Etter egne kjøp og arv eide Haneborg i midten av 1890-åra til sammen rundt 180 000 mål skog og rundt 8000 mål innmark, i tillegg til fosser, tresliperier, møllebruk og sagbruk.
Det meste av Haneborgs økonomiske aktivitet var på Romerike, men han var også involvert i bruksdrift i Hvittingfoss i Ytre Sandsvær kommune, nå Kongsberg kommune. Sammen med presten Mentz Rønning, sakfører Rønning, brukseier Fischer og grosserer G. Harbitz gikk Haneborg inn i et interessentskap som kjøpte Hvittingfoss bruk i begynnelsen av 1870-åra, og i 1880-åra kjøpte Haneborg også Heierskogen av godseier Treschow for å forsyne bruket med tømmer. Dessuten tok han initiativet til Holmestrand-Hvittingfossbanen for å gjøre transporten til og fra bruket lettere.
Etter det store krakket i slutten av 1890-åra satte banker i Kristiania Haneborg under privat administrasjon, og flere av hans største eiendommer ble solgt unna av denne administrasjonen.
Politikk
Haneborg kom fra ei slekt som hadde vært politisk aktive: Faren hadde vært ordfører, farfaren hadde vært stortingsmann. I Haneborgs egen tid hadde de politiske partiene vokst fram, og sjøl om han ikke ser ut til å ha hatt noen politiske verv, hadde han klare sympatier. Etter stemmerettsutvidelsen i 1884 skal han ha samlet sammen arbeiderne ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri, og kommet med «strenge formaninger og advarsler» om hva slags følger det ville få å stemme noe annet enn Høyre.[2]
Familie
Anders Olai Haneborg flyttet etter hvert til Kristiania, der han var registrert som losjerende Saugbrugseier i Store Strandgate i 1865. 5. september 1874 ble han gift med Ellen Fredrikke Lassen (født 1854), og i 1875 er de registrert i Lille Strandgate 5, like ved forrige adresse. Han bodde store deler av året på Fråstad i Fet, der familien er registrert i 1900. I åra 1904-1908 bodde han i København, før han flyttet inn i Drammensveien 51.
Anders Olai og Ellen Fredrikke Haneborg fikk fire barn:
- Sophie Magdalene Haneborg, født 23. november 1875 i Kristiania, gift 17. desember 1898 med overrettssakfører Hans Riddervold (født 1869, død?). De fikk tre barn.
- Fredrikke Elisabeth Lassen Haneborg, født 15. august 1877 i Kristiania, død 24. april 1904. Gift 15. desember 1899 i Fet med cand. philos. William Sverdrup.
- Ellen Hedvig Haneborg, født 17. februar 1882 i Kristiania, gift 17. februar 1908 med direktør Aage Schach v. Brockdorff.
- Halvor Haneborg, født 27. mars 1898 i Kristiania, død 2. mars 1999, ingeniør og bilentusiast.
Utmerkelser
- Ridder av St. Olavs orden, 1896, for almennyttig virksomhet
- Ridder av den franske æreslegion
- Ridder av den østerrikske Franz-Josefsorden
- Ridder av den venezuelanske Bolívarorden, rimeligvis for hans konsulgjerning
Eksterne lenker
- Olai Andreas Haneborg i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i folketelling 1900 for Fet Herred fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Anders Olai Haneborg i Historisk befolkningsregister.
Fotnoter
- ↑ Artikkelen er hovedsakelig basert på Haneborg 1914, side 31-36.
- ↑ Jonas Bals, Arbeiderpartiet Høyre.
Kilder
- Aksel Haneborg. Haneborg-familiens stamtavle. Grøndahl, Kristiania, 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.