Onsumslaget
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Onsumslaget var et slag mellom arbeidere, politi og væpnede soldater lørdag 13. april og søndag 14. april 1878 på Kampen i Kristiania.
.jpg)
Bakgrunn
Onsum var eier av Kværner Brug, og var en patriarkalsk og autoritær fabrikkeier. I ettertid er det hevdet flere årsaker til opptøyene, dels fikk Onsum ansvaret for at industriarbeidernes lønnninger i Kristiania dette året var satt ned med 10 %, dels hevdes det at det var uenigheter med hensyn til forvaltningen av den sykekassen Onsum hadde tatt initiativ til i 1860.
Opptøyene
Lørdag 13. april
Opptøyene begynte lørdag 13. april da det samlet en folkemengde seg utenfor brukseier Oluf Onsums eiendom Lille Munkeengen i St. Halvards gate 33 i Gamlebyen. Det be pepet og ropt protester mot Onsum, men denne kvelden begrenset det hele seg til disse verbale protestene.
Mandag 15. april
Mandag 14. april i 20.00 om kvelden hadde demonstrasjonene tiltatt kraftig, og det ble meldt om at det ble kastet stein.
Det skal ha blitt gjort forsøk på å storme Onsums bolig, og politiet prøvde å drive den stadig voksende folkemassen på snart rundt 5–6000 mennesker tilbake, men ble i stedet beleiret på Munkengen sammen med beboerne. En av politibetjentene fjernet distinksjonene fra uniformen og fikk sneket seg ut og varslet politimester Carl Johan Michelet som tilkalte militære styrker for å opprettholde ro og orden. Før de milittære styrkene var det fullt av folk alle steder, mange av dem skuelystne.
I St. Hallvards gate på Galgeberg hadde kommunen et pukksteinslager og denne steinen ble tatt i bruk av folkemengden som kasteskyts. Det ble rapportert at kvinner og barn bar stein og forsynte mennene som kastet. Stein haglet mot politiet, men da de militære styrkene i form av kavaleri ankom, klarte de relativt fort ved hjelp av hestene på splitte folkemengden.
Men mengden samlet seg straks igjen i to grupper, en ble drevet nedover Åkebergveien og opp i skrenten mot Enerhaugen. Her ble de raskt spredt av soldatene som tok seg opp på Enerhaugen og kunne splitte mengden ovenfra i alle retninger. Fra denne posisjonen ble heller ikke soldatene så sårbare for steinene som måtte kastes oppover.
Soldatene fikk større problemer med den andre gruppen som ble presset fra Åkebergveien og oppover Normannsgata på Kampen. De fikk på hjørnet Normannsgate/Hølandsgata bygget en barrikade ved hjelp av avrevne gjerder og klarte slik å stenge gata. Gjemt bak denne, gjerder, bygninger og uthus fortsatte steinkastingen, også fra bygnngene. Politi og soldater klarte ikke å forsere sperriingen og dermed spre folk. Flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting og det bratte terrenget, folk som gjemte seg og utlagt skrot og hindringer skapte også problemet for kavaleriet.
Politi og soldater måtte trekke seg tilbake ned Normannsgata og situasjonen roet seg ned. Litt over midnatt senket natteroen seg over området.
Tirsdag 16. april
Neste dag var begge aprter klare til ny konfrontasjoner. Det ble hevdet at det ble «agiteret, ogsaa med opslag» blant byen arbeidere. Avisene var tydelige i sitt budskap om at arbeiderne måtte bringes til en forståelse om at i nedgangstiden må også lønnngene settes ned, når de settes opp i oppgangstider. Samtidig var det uklart om arbeidsgiversiden tok sin del av nedgangstidene ved å ta mindre profitt ut av bedriftene.
Aftenposten med redaktør Amandus Schibsted hadde sterke bånd til arbeidsgiversiden, oppfordret i sin utgave denne dagen sine lesere til å holde sitt tjenerskap hjemme denne dagen, og Onsum hadde annonser i avisene med utlovet belønning på kr 400 (dagslønnen for en arbeider var rundt kr 3,00) for «... saadan Opplysning, at Vedkommende, der har udspredt det usandfærdige Rygte, at jeg har foranlediget andre Værksteder til at nedslaa Arbeidslønnen, kan opdages og blive trukket til Ansvar», og en belønning på kr 100 for opplysninger om hvem som sto bak «... opviglet fremmede Arbeidere til Sammenstimlen og Støi udenfor min Bolig sidste Lørdag, Søndag og igaaraftes.»
Polti og miltære myndigheter tok ingen sjanser og var ute i gatene fra tidlig om morgenen og oppløste enhver ansamling av mennesker fra Vaterland og videre østover. Selvom tallene er umulig å kontrollere, ble det hevdet at mellom 15 og 20 000 mennesker var ute i gatene denne dagen, de fleste skuelystne.
Folkemengden ble drevet tilbake av de militære utstyrt med ti skarpe skudd hver, og kampene fortsatte på Kampen. Mengden forskanset seg på knausene ved dagens park, mens andre gikk opp i husene og lot stein falle fra vinduene ned på politi og soldater. De siste forskanset seg på skrenten over Brinken. Soldatene gikk på med bajonetter og spredte de siste demonstrantene.
Onsdag 17. april
Dømte
Referanser
- ↑ Henry Røsoch (1953) På vandring i Christiania – Cappelen, Oslo.
Kilder
- Heidi C. Huitfeldt: Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel, side 79–83, Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3
- Oluf Onsum på Norsk biografisk leksikon
- Oluf Onsum på Industrimuseum, Norsk Teknisk Museum
- Arthur Danielsens side om Onsumslaget