Toten prestegjeld
Hopp til navigering
Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Toten prestegjeld eksisterte helt fra middelalderen til 1825, da det ble delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Samtidig ble bygdelaget Nord-Feiring overført til Hurdal prestegjeld. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet det bygdeprestegjeldet i Norge som hadde størst befolkning.
I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i det seinere Vardal prestegjeld, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik stedfestes i diplommateriale til Toten.
Sokneprester 1300–1825
Navn | Tidsrom | Kommentarar |
---|---|---|
Brynjulv Haraldsson | Nemnd 1345, død 1349. | |
Arne Torsteinsson | 1349-? | |
Andres Ogmundsson | Nemnd som prest i Hoff i 1368, død før 1399. | Kjøpte og selde mange eigedommar. Se også Diplomatarium Norvegicum og Tore Vigerusts liste over personer fra Toten og Hedmarken i middelalderen. |
Gunnar Brynjulvsson | Nemnd som prest på Toten i 1399, døydde rundt 1416. | |
Guttorm Ogmundsson | Vart prest på Toten i 1409, usikkert kor lenge han var der. | Fyrstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han vart prest i 1401, noko som er feil. Det kan ha vore prestar mellom Guttorm og nestemann på lista. |
Harald Brynjulfsson | Truleg prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454. | Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil |
Eiliv Jonsson | Etter 1462, han er nemnd som prest her i 1471 og 1475. | På bildet står det at han kom i 1424, noko som er feil. Han vart (seinare?) biskop i Stavanger. Testamentet hans er datert 1512. |
Karl Sigurdsson | Kan ha vorti prest på Toten rundt 1475. | Var (kanskje) av den adelege slekta Skaktavl. Under bildet av han i kjørkja står det at han kom hit i 1483, men han kom tidlegare. Biskop på Hamar i 1476 og slottsherre på Akershus truleg alt i 1481. |
Karl Jensson | Kan ha komi hit i 1489. | Han var adeleg, av slekta Skonk. I følgje innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han vart biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, vart fengsla av kong Kristian 2., og døydde i Oslo bispegard i 1512. |
Jon Narvesson | Truleg frå ca. 1500 til 1506. | Truleg av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet. |
Anders Ottersson | Truleg frå ca. 1506 til 1512. | Han er plassert for tidleg i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brann medan han var her. Det siste er riktig, kjørkja brann i 1508, medan Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinare enn det som står under bildet. |
Svend (truleg Jensson) | 1520-åra?? | Ingen mellomlalderdiplom knyter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vori her. Det er truleg at det er han det står om på altertavla i Balkekjørkja, som død i 1526. |
Peder (??) | Kanskje frå 1526 til 1533/34. | Manglar i prestegalleriet. |
Torbern Olufssøn Skaktavl | Frå ca 1533/34 til 1568. | Den siste katolske og fyrste protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Eide flere garder på Toten (se DN og wikiartikkelen om han). |
Karl Tordsson | Var prest her i 1577, hadde embetet til han døydde i 1593. | |
Tomas Laugesson | 1593–1603 | Flytta til Oslo i 1603. |
Christopher Hiort | 1603–1610 | Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden fyrst i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og vart dømd til landsforvising i 1613. |
Christopher Jensson | 1610–1611 | Son åt biskop Jens Nilssøn. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noko som er feil. Han døydde i 1611. |
Mads Pedersson | 1611–1636 | Døydde i 1636. |
Nils Tomasson | 1636–1662 | Son åt Tomas Laugesson. Døydde i 1662. Sjå «Niels Thomessøn» i Norsk biografisk leksikon (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest». |
Knut Sevaldsson Bang | 1662–1694 | Brorson åt Nils Tomasson. Han har truleg måla dei 15 fyrste bilda i prestegalleriet. Han har òg måla altertavla. Han var prest her til han døydde i 1694. Fekk bygd den såkalla Bangkyrkja på Ås. |
Hans Holst | 1694–1725 | Dei eldste bevarte kirkebøkene er frå hans tid (1695–). |
Ole Hannibal Hof | 1725–1759 | Bygde prestegardsbygningen. |
Peder Heuch | 1761–1773 | |
Matthias Garman Bergh | 1774–1782 | Bygde det første steinfjøset på prestegarden. |
Henrik Christian Borchgrevink (1732–1807) | 1782–1807 | |
Frantz Philip Hopstock | 1808–1824 | «Potetprest». Etter at han døde, ble prestegjeldet delt i to. |
Kilder og litteratur
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 159-168.
- Opplysninger fra Olaf Nøkleby om prestene (2021), som i sin tur bygger på disse kildene:
- Otto Adolf Fosmo: Tre avisartikler i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire første prestene).
- Prestegalleriet i Hoffkjørkja.
- Kolsrud, Oluf: Artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie (1912).
Videre lesing
- Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. Utg. Alfarheim boghandels forl. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket.