Murtvang

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Murtvang er et generelt påbud om at alle bygninger i en by skulle bygges av mur, med sikte på å minske brannfaren. Dette var bestemmelser i eldre bygningslovgivning som påla at bygninger ble oppført av mur eller annet brannsikkert materiale innenfor enkelte områder, særlig i byer.

Slike bestemmelsene er idag mer nyanserte og terminologien endret.

Christiania

Murtvang ble pålagt første gang i Norge i det nye Christiania etter bybrannen i Oslo 1624, men ble ikke håndhevet fullt ut. Christiania var i rundt 200 år den eneste byen i Norge med murtvang. Det ble gitt dispensasjon for utmurt bindingsverk, fordi rene murhus var så kostbare at bare de mest velstående borgerne hadde råd til å bygge dem. Mange oppførte likevel ulovlige trehus i tradisjonelt lafteverk uten at myndighetene grep inn, og fra 1657 ble det tillatt å bygge rene trehus i de nye kvartalene på utfylt grunn i Bjørvika. Etter bybrannen i Christiania 1708 ble kravet om murtvang innskjerpet og håndhevet, men det ble fortsatt tillatt å bygge i utmurt bindingsverk. Da alle byens eiendommer ble branntaksert i 1766, var rundt 50 % av husene av bindingsverk, 30 % av lafteverk, og bare 20 % av massivt murverk, i datiden kalt «Grundmuur».

Innføring av murtvang innenfor bygrensene førte til rask framvekst av forsteder utenfor bygrensene. Etter hvert som byens forsteder ble innlemmet i byen gjennom byutvidelsene 1794, 1839, 1859 og 1878, ble også murtvangen gjeldende for større område. Murtvangen var fram til byutvidelsen av 1878 definert av bygrensene. Kort tid etter utvidelsen i 1878 ble det innført egne bygningsregler i en del av Aker herred, hvor man måtte følge Christianias regler. Dette ble gjort for å unngå fortettet trehusbebyggelse. Sonen ble markert med 81 nummererte byggebeltesteiner.

Andre norske byer

I Kristiansand ble det innført murtvang etter at Kvadraturen ble rammet av den fjerde, ødeleggende bybrannen i 1892. Påbudet førte blant annet til at Kristiansand stasjon er den eneste stasjonsbygningen langs den opprinnelige Setesdalsbanen som er oppført i mur og at den sørlige delen av sentrum etter hvert ble kalt «murbyen».

Etter den store bybrannen i Skien i 1886 ble det innført murtvang i byen.

Etter den omfattende bybrannen i Ålesund i 1904 ble det innført generell murtvang i alle norske byer.

Generell murtvang i byene i 1904

Generell murtvang ble innført gjennom lov om forbud mod opførelse av træbygninger i landets byer m. v. etter bybrannen i Ålesund i 1904. Av de større bybrannene på den tiden, var Ålesund (10 mill. kr), Drammen 1866 (4 mill.), Kristiansand 1892 (3,75 mill.) og Skien 1886 (2,4 mill) som førte med seg de største tapene.

Kilder og litteratur