Hjørdis Grøntoft Raknerud

Mal:Thumb høyre Hjørdis Grøntoft Raknerud (født Grøntoft 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i London. Grøntoft Raknerud tegna møbler, innredninger og hus i Gjøvik, Drammen og Malmø, muligens også i Lund. Flere av bygningene hun tegna, står fortsatt.

Bakgrunn

Hun vokste opp i Kristiania, som datter av kjøpmann Hagbarth August Grøntoft (1847-84) og Doris (Dorothea) f. Balchen (1848-1929). Faren døde da Hjørdis bare var seks år gammal, og mora måtte livnære seg ved blant annet å ta inn losjerende. I 1885 bodde familien i Munkegata i Gamlebyen.

Grunnutdanning tok Grøntoft ved Kunst- og håndverksskolen i Kristiania, der hun fra 1895 til 1897 tok kurs for bygningshåndverkere. Hun fortalte seinere at bakgrunnen for å ta dette kurset var et ønske om seinere å utdanne seg til arkitekt.

Arkitektpraksis og videreutdanning

Etter studiene hadde hun praksis hos to anerkjente arkitekter i Kristiania. Den første var Ove Ekman, en av samtidas mest produktive og kjente arkitekter. Den andre var Holger Sinding-Larsen, som også hadde vært læreren hennes.

I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, Sandsgården på Gjøvik. Bygningen har nasjonalromantiske trekk, med islett av både sveitser- og jugendstil. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren Alf Mjøen, som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren Hans Volckmar bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på Gjøvik gård, hos Mjøen-familien.

Mal:Thumb høyre Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og The Royal Academy of Arts for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse. Under studiene jobbet hun for arkitekt Edwin O. Sachs. Det er usikkert om hun tok eksamen i London, men i 1900 er hun i tilbake i Kristiania og i jobb ved Nerdrums Opmaalingskontor. Grøntoft bodde til leie hos slektningen, havnefogd Tormod Bassøe i Akersbakken 27.

Dårlige tider i hovedstaden etter det såkalte Kristianiakrakket gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved Ecole des Beaux Arts i Paris for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida skal hun blant annet ha tegna en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står.

Fra 1907 til 1908 var Grøntoft på studiereise i Sør-Europa, der hun besøkte Frankrike, Spania, Østerrike, Ungarn, Italia og Tyskland. I Roma fikk hun og ei tysk venninne, Nelly Reuschel, en kort audiens hos pave Pius X.

Drammen

I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen Nils Mikael Raknerud, som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995).

I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører Jacob Wulfsberg. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i De eldres vei 6 står ennå. Hun tegna også en gård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913.

Høsten 1918 fikk hele Raknerud-familien ramma av Spanskesjuken og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Begge de to voksne ble veldig sjuke, men mannen Nils friskna til. Hjørdis fikk lungebetennelse og døde 13. oktober.

Kilder og litteratur

• Folketellinga 1885 for Kristiania
• Folketellinga 1900 for Kristiania
• Folketellinga 1910 for Drammen
• Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i Årbok for Mjøsmuseet 2012, s. 19-31.
• Harald Lyche & Co : 10. november 1851-1951, Harald Lyche & Co 1951, s. 56-58.
• NRK Hedmark og Oppland: «En målbevisst dame med revolver», publisert 14. februar 2013.
• Opplysninger fra Heidi Froknestad (e-post 19. januar 2013).