Pitesamisk grammatikk
Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (lydlære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).
Fonologi (lydlære)
Pitesamisk og umesamisk står i ei midtstilling mellom sør- og nordsamisk, i og med at begge desse har både det nordlige trekket stadieveksling og det sørlige trekket omlyd i større eller mindre grad. I forhold til den nærmaste slektningen, lulesamisk, skil pitesamisk seg særlig ut ved at monoftongane æ og å ofte blir bruka der lulesamisk har ie og oa.
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
(Det same trekket finn vi att i den sørlige naboen umesamisk også, men der berre etter lang rotvokal. Sørsamisk manglar stadieveksling heilt.)
Omlyd
Mange dialektar av pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i relativt mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi omlyd. Peter Steggo har sett opp ein matrise med i alt ni omlydsrekkjer og seks omlydssteg på pitesamisk.[1] Vi kan oppsummere dette med å seie at:
- dei korte, høge vokalane i og u er uendra framom alle endingsvokalar.
- dei høge endingane -i/-ij og -u/-uj hevar alle korte vokalar til høge (a, i > i; å, u > u); og alle lange vokalar/diftongar òg, men ikkje nødvendigvis heilt til høge vokalar;
- ved stadievekslingstrinn III blir diftongane ie og uo forkorta og senka (ie > ä; uo > ua, uä) framom halvlåge og låge endingsvokalar.
I tabellform får vi da:
Lang rotvokal | Kort rotvokal | Endingsvokal | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
á | ie | uo | åå | a | i | u | o | |||
III | I–II | III | I–II | |||||||
á | ä | ie | ua | uo | åå | a | i | u | å | á a å o |
uä | e | |||||||||
ä | e | u | i | u | i ij u uj |
Merk at denne matrisen, som byggjer på Peter Steggo sin matrise, manglar det korte vokalfonemet /e/ som er inkludert i det pitesamiske fonemsystemet som skildra av Lehtiranta.
Omlyd i norsk pitesamisk
Senking ved st. III
I Qvigstads oversiktsverk De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (Oslo 1938) finn vi blant anna formene Fiewsajaw’rē (Kartverket: Fievsajávrre/Botnvatnet) ved Rognan i Saltdal kommune; og det underliggjande gardsnamnet Fæw’sa (stadium III) ved øverenden av dette vatnet. Tilsvarande har Qvigstad Dælbma (st. III; Kartverket: Dælmma / Tverråfjellet) i Beiarn kommune og den avleidde forma Dielmanjunnē på same staden. I desse namna — både frå Saltdal og frå Beiarn — har Qvigstad registrert veksling mellom æ i sterkt stadium (st. III) og ie i svakt stadium.
Heving føre -i og -u
Qvigstad har:
Qvigstad | vokalar | sidetal | Kartverket: samisk | Kartverket: norsk | kommune |
---|---|---|---|---|---|
Suličælbma | u-i | 223 | Sulečielbma | Sulitjelma | Fauske kommune |
Lūnus(a)-jǫhkǫ | ū-u | 225 | Lønselva | Saltdal kommune | |
Luonōs | uo-ō | 225 | Lønsdalen | Saltdal kommune | |
Dippun-vag’gē | i-u | 225 | Dypenådalen | Saltdal kommune | |
Dippunje-jǫhkǫ | i-u | 225 | Dypenåga | Saltdal kommune | |
Dippun-čǫhkkǫ | i-u | 225 | Dypenåfjellet | Saltdal kommune | |
Lu(o)nōs-gai’sē | u(o)-ō | 225 | Lønstinden | Saltdal kommune | |
Stǫl’pu-jǫhkǫ | ǫ-u | 226 | Stolpåga | Beiarn kommune | |
Stǫl’pu-jaw’rē | ǫ-u | 226 | Stolpevatnet | Beiarn kommune | |
Stǫl’pu | ǫ-u | 226 | Stolpen (fjell) | Beiarn kommune | |
Sul’lu-jaw’rē | u-u | 227 | Holmvatn | (nord for Storglåmvatnet) | |
Gud’dum-jaw’rē | u-u | 227 | Langvatnet | ||
Gud’dum-var’dô | u-u | 227 | (fjellet mellom Langvatnet og Storvatnet) | ||
Morfologi (formlære)
Kasus
Pitesamisk har ni kasus: Dei grammatiske kasusa nominativ, genitiv og akkusativ; dei lokale kasusa illativ, inessiv og elativ; og dei adverbiale kasusa komitativ, essiv og abessiv. Om vi reknar med den adverbiale endinga prolativ, som særlig blir bruka i samband med landskapsord, så kan vi seie at pitesamisk har 10 kasus.[2]
Substantiv
Substantiv blir bøygde i 9 kasus (el. 10, sjå ovaføre) og 2 tal (eintal og fleirtal) på pitesamisk.
Likestavings-substantiv
Nominativ og illativ eintal så vel som essiv har sterkt stadium (trinn III eller II); alle andre eintals- og fleirtalsformer har svakt stadium (trinn II eller I). Merk elles at genitiv og komitativ fleirtal er identiske (-j). Formene som er oppgjevne her er av nordlig type utan omlyd. I søraust vil ein del av formene ha til dels andre vokalar i første stavinga. Som eksempel har vi bruka riehpē (‘rev’), riejttō (‘reiskap’) og namma (‘namn’):
Kasus | Mønster | -ē (-ie) | -ō (-uo) | -a | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | |
Nominativ | [III]- | -h | riehpē | riebēh | riejjtō | riejtōh | namma | namah |
Akkusativ | -v | -jt | riebēv | rebijt | riejtōv | riejtōjt | namav | namajt |
Genitiv | - | -j | riebē | rebij | riejtō | riejtōj | nama | namaj |
Illativ | [III]-*j | -jta | riehpáj | rebijta | rejttuj | riejtōjta | nammaj | namajta |
Inessiv | -n | -jn | riebēn | rebijn | riejtōn | riejtōjn | naman | namajn |
Elativ | -s(t) | -jst | riebēs(t) | rebijst | riejtōs(t) | riejtōjst | namas(t) | namajst |
Komitativ | -jn(a) | -j | rebijn(a) | rebij | riejtōjn(a) | riejtōj | namajn(a) | namaj |
Essiv | [III]-n | riehpēn | riejttōn | namman | ||||
Abessiv | -htahk | riebēhtahk | riejtōhtahk | namahtahk | ||||
(Prolativ) | [III]-k |
Kontraksjonssubstantiv
Ord på -ēs
Likestavingsord på -ēs har svakt stadium og -ēs i nominativ eintal; i alle andre former har orda sterkt stadium og stammevokalen -á.
Kasus | Mønster | plassēs (‘steinblokk’) | bálgēs (‘stig, veg’) | ? (‘?’) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | |
Nominativ | [I]- | -h | plassēs | plas’sáh | bálgēs | bállgáh | ||
Akkusativ | -v | -jt | plas’sáv | plas’sájt | bállgáv | bállgájt | ||
Genitiv | - | -j | plas’sá | plas’sáj | bállgá | bállgáj | ||
Illativ | -*j | -jta | plas’sáj | plas’sájta | bállgáj | bállgájta | ||
Inessiv | -n | -jn | plas’sán | plas’sájn | bállgán | bállgájn | ||
Elativ | -s(t) | -jst | plas’sást | plas’sájst | bállgást | bállgájst | ||
Komitativ | -jn(a) | -j | plas’sájn | plas’sáj | bállgájn | bállgáj | ||
Essiv | -n | plas’sán | bállgán | |||||
Abessiv | -htahk | plas’sáhtahk | bállgáhtahk | |||||
(Prolativ) | -k | bállgák |
Ord på -ōj
Dessa orda har bevart -ōj i nominativ eintal i tre ord: båtsōj (‘rein, reinsdyr’), suolōj (‘øy’) og ienōj (‘morbror’); i de andre orda manglar j-utlyden: rávnō (‘rogn’), tsuobbō (‘frosk’) osv. Berre nominativ eintal står i svakt stadium, alle øvrige former har sterkt stadium. Stammevokalen i alle former utom nominativ eintal er u.
Kasus | Mønster | båtsōj (‘rein’) | suolōj (‘øy’) | rávnō (‘rogn’) | ||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | Eintal | Fleirtal | |
Nominativ | [I]- | -h | båtsōj | buhtsuh | suolōj | sulluh | rávnō | rævdnuh |
Akkusativ | -v | -jt | buhtsuv | buhtsujt | sulluv | sullujt | rævdnuv | rævdnujt |
Genitiv | - | -j | buhtsu | buhtsuj | sullu | sulluj | rævdnu | rævdnuj |
Illativ | -*j | -jta | buhtsuj | buhtsujta | sulluj | sullujta | rævdnuj | rævdnujta |
Inessiv | -n | -jn | buhtsun | buhtsujn | sullun | sullujn | rævdnun | rævdnujn |
Elativ | -s(t) | -jst | buhtsust | buhtsujst | sullust | sullujst | rævdnust | rævdnujst |
Komitativ | -jn(a) | -j | buhtsujn | buhtsuj | sullujn | sulluj | rævdnujn | rævdnuj |
Essiv | -n | buhtsun | sullun | rævdnun | ||||
Abessiv | -htahk | buhtsuhtahk | sulluhtahk | rævdnuhtahk | ||||
(Prolativ) | -k | (sulluk?) |
Pronomen
Personlige pronomen
Kasus | Eintal | Total | Fleirtal | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. person | 2. person | 3. person | 1. person | 2. person | 3. person | 1. person | 2. person | 3. person | |
Nominativ | mån | dån | sån | mååj | dååj | sååj | mij | dij | sij |
Akkusativ | muv | duv | suv | munov | dunov | sunov | mijáv | dijáv | sijáv |
Genitiv | muv | duv | suv | muno | duno | suno | mijá | dijá | sijá |
Illativ | munji | dunji | sunji | munnuj | dunnuj | sunnuj | mijjaj | dijjaj | sijjaj |
Inessiv | muvne | duvne | suvne | munon | dunon | sunon | miján | diján | siján |
Elativ | muvsste | duvsste | suvsste | munost | dunost | sunost | mijást | dijást | sijást |
Komitativ | mujna | dujna | sujna | munujn | dunujn | sunujn | mijájn | dijájn | sijájn |
Essiv | månnan (muvnen) |
munnon | |||||||
Abessiv |
Verb
Pitesamiske verb blir bøygde i tre personar og i tre tal (inkl. dualis). Som i alle dei andre ordklassane, så blir ikkje verba bøygde etter kjønn.
Tid
Verba blir bøygde i dei enkle tidene presens (eller, meir presist, «ikkje-fortid») og preteritum og dei samansette tidene perfektum og pluskvamperfektum.
Modus
Det finst fem grammatiske modus i pitesamisk: indikativ, imperativ, kondisjonalis, potensialis og optativ (konjunktiv).
Nekting
I likheit med andre samiske språk så vel som finsk og estisk, har pitesamisk eit nektingsverb. Dette verbet blir bøygd ikkje berre i person (1., 2. og 3.) og tal (eintal, total, fleirtal), men òg i tid (presens, preteritum) og modus (indikativ, imperativ og optativ):[3]
presens indikativ | preteritum | optativ | imperativ | ||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
eintal | total | fleirtal | eintal | total | fleirtal | eintal | total | fleirtal | eintal | total | fleirtal | ||||
1 | iv | ien | iehp (iep) |
1 | idtjiv | idtjijmen (iejmien) |
idtjijmeh (iejmieh) |
1 | alluv | allun (ellun) |
allup (ellup) |
||||
2 | ih | iehpen (ehpen, ihpen) |
iehpit (ihpit) |
2 | idtjih | idtjijtien (iejtien) |
idtjijteh (iejtieh) |
2 | alluh | alluten (elluten) |
alluteh (elluteh) |
2 | ieleh | iellen | iellit |
3 | ij | iebá (iebán) |
ieh | 3 | idtjij | idtjijga (iejgán) |
idtjin | 3 | allus | alluska (elluska) |
alluseh (elluseh) |
Talord
Grunntal
0 | 10 | lågēv[4], [5] | 20 | guokttelågēv[4] | 30 | gålbmålågēv[4] | 40 | nälljelågēv[4] | 50 | vihttalågēv[4] | |
1 | akttá[4], ákkta[5] | 11 | lågēnaldneakttá[6] | 21 | 31 | ||||||
2 | guoktte[4] = guäktte[5] | 12 | lågēnaldneguoktte, lågēnaldneguäktte[6] | 22 | 32 | ||||||
3 | gålbmå[5] | 13 | lågēnaldnegålbmå[6] | 23 | 33 | ||||||
4 | nällje[5], näl’jje[6] | 14 | lågēnaldnenäl’jje[6] | 24 | 34 | ||||||
5 | vihtta[4], vihta[5] | 15 | lågēnaldnevihtta[6] | 25 | 35 | gålbmålågēvihtta[4] | |||||
6 | guhta[5] | 16 | lågēnaldneguhta[6] | 26 | 36 | ||||||
7 | gietjav[5] | 17 | lågēnaldnegietjav[6] | 27 | 37 | ||||||
8 | gákttse[4], gákktse[5] | 18 | lågēnaldnegákttse[6] | 28 | 38 | ||||||
9 | åkktse[5] | 19 | lågēnaldneåkttse[6] | 29 | 39 |
Syntaks (setningslære)
Pitesamisk har til felles med ume- og sørsamisk på den eine sida og med austsamiske språk på den andre at setningsstrukturen SOV (subjekt-objekt-verb) framleis er like brukande som SVO (subjekt-verb-objekt):
- Mån biebmōv bårōv. ~ Mån bårōv biebmōv. ‘Eg et mat.’ (Ordrett: ‘Eg mat et.’ ~ ‘Eg et mat.’)
Det utbygde endingsverket i pitesamisk gjer at ordrekkjefølgja kan vera friare enn f.eks. i moderne norsk eller svensk:
- Mån sitáv biergōv bårråt. ~ Mån sitáv bårråt biergōv. ~ Mån biergōv sitáv bårråt. ‘Eg vil eta kjøtt.’
Ved objektspronomen er SOV sterkt føretrekt:
- Biena suv bårrá. ‘Hunden et han/ho/det.’ (Ordrett: ‘Hunden han/ho/det et.’)
Meir komplekse setningar har ein tendens til å følgje SVO-struktur:
- Almatj vadda biergōv biednagit. ‘Mennesket gjev kjøtt til hunden.’
I motsetning til sørsamisk, men i likheit med lule- og nordsamisk, blir det bruka copula-verb i notid:
- Sån le sábmē. ‘Han/Ho er same.’
(Samanlikn sørsamisk Dihte kaarre saemie. ‘Den karen [er] same.’)
Spørsmål
Spørsmål med innleiande spørjepronomen manglar invertering av subjekt og verbal, akkurat som i mange vest-, midt- og nordnorske dialektar:
- Mav biena bårrá? ‘Kva et hunden?’ (Ordrett: ‘Kva hunden et?’)
- Mav dån vuojná dålån? ‘Kva ser du i elden?’ (Ordrett: ‘Kva du ser i elden?’)[6]
Elles kan spørsmål formast med å sette verbet føre subjektet:
- Ná, vuhttujen nágan buhttsu? ‘Nå — var det spor etter nokon reinar?’[6]
Fotnotar
- ↑ Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
- ↑ s. 113 f. av Mal:Lehtiranta 1992
- ↑ «Pite Sami» på Engelsk Wikipedia
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 4,9 Muv árbbe
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 5,9 Pite Saami Documentation Project, Humboldt-Universität zu Berlin
- ↑ 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 6,11 Basert på Mal:Lagercrantz 1926