Forside:Smøla kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Forside Nordmøre

Om forsida
Forside:Smøla kommune/Om forsida


Kategoriar for Smøla kommune
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Inngangsparti i hovudbygningen på Grinder. Ole Arntzens initialar finst saman med årstalet over døra.
Foto: Ukjent

Ole Arntzen (fødd i Grue 23. april 1731, død same stad 7. mars 1811) var gardbrukar og krigsråd. Han var fødd inn i bondestanden. Rangtittelen krigsråd vart tildelt han av kong Christian VII i 1774, rett nok ein ærestittel som var kjøpt og betalt. I alle høve var Arntzen sosialt høgt heva over den jamne bondestand. Det er såleis meir dekkande å kalle han proprietær enn bonde. Sin standsposisjon hadde han oppnådd i kraft av materiell velstand, danningsnivå og livsstil, sosial omgangskrets og slektsrelasjonar. Arntzen dreiv storgarden Grinder, som han hadde overteke etter foreldra. Han åtte mykje skog og jordegods, han dreiv sagbruk og teglverk og omfattande utlånsverksemd. Ein periode i ungdomen var han lensmann i bygda.

  Les mer…


Aanen Paus var Bullsgårdens første eier. Bygningen er en del endra etter brann i 1830.
Aanen Paus (født 1727 i Kviteseid) var trelasthandler og kjøpmann i Fredrikstad. Opprinnelig borger fra Christiania hvor han drev med trelasthandel. I den forbindelse kom han til Fredrikstad. Han giftet seg med en datter av den rike kjøpmannen og vinhandleren Lorentz Koch og tok borgerskap i Fredrikstad i 1767.   Les mer…
portrett av Ole Olsen
Foto: Narve Skarpmoen

Ole Olsen (født Ole Guneriussen 29. januar 1894[1], død 1924) var født på Skarnes i Sør-Odal kommune i Hedmark, som sønn av Emma Pedersdatter Djupdalen fra Skarnes og Gunnerius Olsen Disiårbogen fra Disenå. Han hadde tilnavnet Vesle-Ola.

I folketellinga 1900 finner vi ham på Mobekk i Sør-Odal med foreldrene og fire søsken.

Ole Olsen representerte Kristiania Skøiteklub, senere Kristiania Idrettsforening. Han tok sølv i EM på skøyter (allround) i 1922, og vant NM på skøyter (allround) 1921 og 1923. Han tok bronse i NM i 1920, og kom på 4. plass i VM i 1922, 5. plass i EM i 1923 og 5. plass i VM i 1923.

Ole Olsen døde av tuberkulose like før de første olympiske vinterleker i 1924, et mesterskap han skulle ha deltatt i.

Olsen er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo. Gravminnet, i form av en bauta med portrettrelieff i bronse, har påskriften «Reist av Norges idrettsmenn». Det ble avduket høsten 1924.   Les mer…
Komponist Ole Olsen i uniform, 1909.

Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker. I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.

Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.

Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium).   Les mer…
Margot Kversøy som jentunge. Da het hun Margot Johanna Ottesen. Vi tror hun er mellom 8 og 10 år på bildet. Bildet er derfor tatt ca.1920.
Margot Kversøy (født 7. desember 1911, død i 2011) ble født Margot Johanna Ottesen og vokste opp i et tett kvinnefellesskap. Hun var fabrikkarbeider i yngre år, var blant de eldste i Norge til å ta førerkort for bil og var mye av sitt voksne liv den reelle forretningsføreren for K. Kversøy bilforretning på Espeland, Arna i Bergen.   Les mer…
  1. Gravminne og flere biografier oppgir 1896 som fødselsår, men ministerialboka for Strøm viser at 1894 er riktig.