Forside:Telemark fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Forside Telemark

Mal:Portal fokus Mal:Portal underside Mal:Portal tickerboks

Mal:Portal randomteaser Mal:Portal underportaler Mal:Portal oversikter

Buskerud skolehjem, ca 1921
Foto: Ukjent fotograf

Buskerud skolehjemSanssouci, Skotselv i Øvre Eiker kommune var en del av det norske skolehjemssystemet som vokste fram på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Institusjonen skiftet navn flere ganger: Buskerud skolehjem (1919-1951), Buskerud skole (Skotselv) (1951-1965), Buskerud off. skole (1965-1970), Hassel skole (1970-1992). I dagligtalen i Skotselv var det nok «skolehjemmet» som festet seg og som ble brukt i alle år.

Skolehjemmet tok imot gutter som myndighetene mente trengte oppfølging utover det den vanlige skolen kunne gi. Mange av barna hadde vanskelige hjemforhold, problemer på skolen eller var plassert der av vergeråd og senere barnevernsmyndigheter.   Les mer…
Fra venstre Inge Ullestad, Bjørn Hagen, Sverre Kvam og Alf Carlsen

The High Sneeker Group var et rockeband fra Madla. En guttegjeng fra Slåtthaug- og Golfbaneområdet slo seg sammen for å utvikle og dyrke sine musikktalent. Resultatet ble The High Sneaker Group.[1]

Gruppa besto av: Inge «Bolten» Ullestad – rytmegitar/vokal, Sverre «Villa» Kvam – sologitar/vokal, Alf «Calle» Carlsen – bassgitar/vokal og Bjørn Hagen - trommer. Som alle beatgrupper i distriktet var det datidens moderne rockemusikk de prøvde å formidle gjennom musikken sin. Det var spesielt melodiene til The Beatles, The Loving Spoonful, The Searchers og Peter and Gordon som The High Sneaker Group øvde inn i sitt repertoar.   Les mer…
Annonse for leksikonet i tidsskriftet Mot dag, 1935.

Arbeidernes leksikon er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden 19321936. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra Arbeidermagasinet, stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». Otto Luihn var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.

Jakob Friis ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med Viggo Hansteen som redaksjonsmedlem og økonom Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Ettersom Arbeiderpartiet boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen Mot Dag, ledet av Erling Falk og Trond Hegna, som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).   Les mer…
Jakob Friis fotografert ca 1930
Jakob Friis var en fremtredende politiker på venstre fløy av arbeiderbevegelsen. Etter krigen representerte han Vest-Agder på Stortinget i to perioder. Foto: Oslo museum.
Jakob Johan Sigfrid Friis (født 27. april 1883 på Røros, død 12. desember 1956 i Kristiansand) var en journalist, historiker og fremtredende politiker i den norske arbeiderbevegelsen. Han representerte ArbeiderpartietStortinget i perioden 1945-49 og 1950-53. Ved siden av sitt politiske liv var han historiker og arkivar, med en lang karriere i Riksarkivet.   Les mer…
Trond Hegna, 1952
Trond Hegna, 1952. Foto: Leif Krohn Ørnelund

Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 samme sted) var stortingspolitiker, journalist, redaktør politisk skribent og aktiv i arbeiderbevegelsen.

Som ung var han et sentralt medlem av den revolusjonære organisasjonen Mot Dag. Så sent som i 1980 hevdet han at han ikke hadde endret politisk ståsted siden tiden i organisasjonen, og at han ikke angret på noe, til tross for et halvt århundre i politikken siden da.

Hegna døde i 1992. Trond Hegnas gate i Stavanger er oppkalt etter ham. Hans urne er internert i Bekkelaget urnelund i Oslo.   Les mer…
Beret Pedersdatter (1852–1933) kom fra Skjervøy kommune. Hun ble født på StorslettUløya i 1852 og døde på GeitvikArnøya i 1930. Sammen med mannen, Mikkel Isaksen (1847-1895), hadde hun ti barn. Seks av disse levde til de ble voksne. På sine eldre dager tjente hun penger på å strikke for fremmede. Både Beret og Mikkel kom fra samisktalende hjem. Alle familiene på Storslett snakka samisk i 1875, og når de selv fikk barn snakka de fortsatt samisk hjemme. Uløya, Kågen og Arnøya var sommerbeite for rein fra innlandet, og felles språk må ha vært en fordel i møtet med tilreisende reindriftssamer.   Les mer…
  1. Madla i forandring 2022