Smakebiter fra artikler
Foto: Leif-Harald Ruud
(2019)
er et strøk i
Oslo, mellom
Tøyen og
Vålerenga, preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av
Bydel Gamle Oslo. Forfatteren
Thorbjørn Egner (1912-1990) vokste opp på Kampen, i
Normannsgata 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet
Thorbjørn Egners plass. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.
Begrepet kampegutt er tradisjonelt et kallenavn til en mannsperson fra Kampen, av den grunn har også Kampen Janitsjarorkester fått kallenavnet Kampegutta. Det faktum at skøytekongen Knut «Kupper'n» Johannesen kalte seg kampegutt, satte i gang en diskusjon som fortsatt pågår. Han vokste opp i Hertug Skules gate, og i dag er det en gjengs oppfatning at denne ligger på Tøyen. Ikke desto mindre blir begrepet Nedre Kampen titt og ofte brukt om kvartalene mellom Åkebergveien og Kjølberggata, og ikke bare av eiendomsmeglerbransjen. I rodeinndelingen for Gamle Oslo, som det finnes peker til i kildelisten, er alle gatene innenfor triangelet Hagegata, Borggata, Åkebergveien og Kjølberggata tillagt Kampen.
Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen Utsikten datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i vikingtiden. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i Trysilgata 7 i 2011.
Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet
Berg, med tomtegrenser i vest til
Tøyengårdene, i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til
Valle. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet
Bergsløkkene. Etter
reformasjonen i 1537 ble eiendommen
krongods og lagt under
ladegården, mens mye av jord var bortforpaktet.
Les mer…
Buskerud skolehjem, ca 1921
Foto: Ukjent fotograf
Buskerud skolehjem på Sanssouci, Skotselv i Øvre Eiker kommune var en del av det norske skolehjemssystemet som vokste fram på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Institusjonen skiftet navn flere ganger: Buskerud skolehjem (1919-1951), Buskerud skole (Skotselv) (1951-1965), Buskerud off. skole (1965-1970), Hassel skole (1970-1992). I dagligtalen i Skotselv var det nok «skolehjemmet» som festet seg og som ble brukt i alle år.
Skolehjemmet tok imot gutter som myndighetene mente trengte oppfølging utover det den vanlige skolen kunne gi. Mange av barna hadde vanskelige hjemforhold, problemer på skolen eller var plassert der av vergeråd og senere barnevernsmyndigheter.
Les mer…
Fra venstre Inge Ullestad, Bjørn Hagen, Sverre Kvam og Alf Carlsen
The High Sneeker Group var et rockeband fra Madla. En guttegjeng fra Slåtthaug- og Golfbaneområdet slo seg sammen for å utvikle og dyrke sine musikktalent. Resultatet ble The High Sneaker Group.[1]
Gruppa besto av: Inge «Bolten» Ullestad – rytmegitar/vokal, Sverre «Villa» Kvam – sologitar/vokal, Alf «Calle» Carlsen – bassgitar/vokal og Bjørn Hagen - trommer. Som alle beatgrupper i distriktet var det datidens moderne rockemusikk de prøvde å formidle gjennom musikken sin. Det var spesielt melodiene til The Beatles, The Loving Spoonful, The Searchers og Peter and Gordon som The High Sneaker Group øvde inn i sitt repertoar.
Les mer…
Annonse for leksikonet i tidsskriftet Mot dag, 1935.
Arbeidernes leksikon er et allmennleksikon i seks bind, utgitt i perioden 1932–1936. Det hadde, som første leksikon i Norge, arbeiderklassen som målgruppe. Initiativet kom fra Arbeidermagasinet, stiftet i 1927 som «et underholdningsblad for det arbeidende folket». Otto Luihn var bladets første redaktør og var en sterk pådriver for leksikonarbeidet.
Jakob Friis ble først engasjert som hovedredaktør for leksikonet, med
Viggo Hansteen som redaksjonsmedlem og økonom
Dagfin Juel som redaksjonssekretær. Ettersom
Arbeiderpartiet boikottet arbeidet til Friis var det i praksis kretsen rundt den revolusjonære organisasjonen
Mot Dag, ledet av
Erling Falk og
Trond Hegna, som i vesentlig grad fullførte leksikonarbeidet og de senere bindene (3-6).
Les mer…
