Trondenes Bondelag

Mal:Thumb høyre Trondenes Bondelag ble stiftet 24. juni 1900 av Lars Mikal Hansen, Kulseng, Jacob Johnsen, Sama og dyrlege A. Buck med førstnevnte som lagets første formann. Foreningen skulle være en underavdeling av Tromsø Amts Landhusholdningssekskab, og formålet var «at søge Landbruget og dets Bedringer fremmet».

I 1906 ble det vedtatt å endre foreningens navn til Harstad og Trondenes Landbrugsforening. På et møte i 1919, hvor tilslutning til Norsk Landbruksforbund (senere Norges Bondelag) skulle diskuteres, møtte det 150 bønder. Navnet var nå endret til Trondenes Landbrugsforening.

Fra 1921 gikk foreningsarbeidet inn i en dvaletilstand og kom først i gang igjen i 1938. Det første man da gjorde var å endre navnet til Trondenes Bondelag og forandre vedtektene slik at laget ble tilsluttet Troms Landbruksselskap og Norges faglige bondelag.

I 1946 ble det vedtektsfestet av landsmøtet i Norges Bondelag at lokallagene i de enkelte fylker skulle sluttes sammen i fylkeslag. På basis av dette var Trondenes Bondelag med på å starte Troms Bondelag den 14. januar 1948. Samme året ble det vedtektsført at laget ikke skulle drive partipolitisk virksomhet og heller ikke ta imot støtte fra noe politisk parti.

I tilknytning til bondelaget har det vært både kvinnelag ungdomslag. Sistnevnte fikk navnet Trondenes bygdeungdomslag og ble stiftet 2. september 1971 med Reidulf Solbakken som den drivende kraft.

Samarbeidende organisasjoner

Felleskjøpet

I 1914 opprettet Fellesforeningen, senere Felleskjøpet i Trondheim eget lager i Harstad. Dette ble drevet til 1918, da Trondenes Provianteringsråd leide lokalene og overtok omsetningen. Dette rådet opphørte imidlertid raskt, og firmaet Troms Fylkes Gros- og Felleskjøp ble opprettet med fylket som pådriver, og det ble satt i gang arbeid med å opprette innkjøpslag rundt om i fylket. I 1927 vedtok fylkestinget at firmaet skulle over i et andelslag, S/L Troms Felleskjøp. Hovedkontoret var i Tromsø, og lageret i Harstad ble overtatt og drevet videre av «Felleskjøpet». I 1952 bygde Harstad-avdelingen nytt lagerbygg på Hamnneset, et lager som ble utvidet i 1964 på grunn av en rivende utvikling av avdelingens virksomhet. I 1973 overtok Felleskjøpet i Trondheim virksomheten etter turbulente fusjonsforhandlinger, og kontor og lager ble flyttet til Stangnes.

Harstad meieri

Harstad meieri, som ble opprettet i 1894, var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I 1931 var Harstad meieri med i starten av Nord-Norges melkesentral, et samarbeidsorgan for meieriene i Nordland og Troms, som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. Utviklingen har medført at de små meieriene har blitt spist opp av de større. I 1947 ble Kvæfjord meieri underlagt Harstad meieri, og i 1964 gikk det samme veien med Skånland meieri. Fusjonspolitikken sluttet ikke med det, for i 1994 – 100 år etter opprettelsen – ble Harstad meieri fusjonert inn i Tine Nord-Norge BA fra 1. januar 1995.

• Nordnorges Salgslag

Allerede i 1909 lanserte Einar Kaarbø forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i 1913 kom det en henvendelse fra Harstad havnestyre om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i 1938 ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av S/L Nord-Norges Salgslag. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av Norges Kjøtt- og Fleskesentral var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i Bodø. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad.

Feavl.

Det var urasjonelt å ha egen avlsokse pÅ hvert bruk, og man gikk sammen og dannet kvegavlsforeninger med stambokførte okser. I 1899 ble Vågen Feavlslag stiftet, og i 1900 kom Kilhus og Tofta Kvegavlsforening.

Sauhold.

I 1972 ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom Norsk Sau- og Geitavlslag I 1975 ble Trondenes Saualvslag stiftet med Rolf Gabrielsen som formann, og i 1942 ble Trondenes Bondelags hesteavlslag stiftet. Dette ble i 1944 skilt ut fra bondelaget som Trondenes hesteavlslag med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann

• Fjærfe.

I 1921 holdt landbruksforeningen møte for dannelse av Harstad og Omegns Fjærfeforening som ble tilsluttet Norsk Fjærfeavlslag. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning.

Ansettelse av herredsagronom.

En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I 1914 annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, Undlandet, ble ansatt og hadde stillingen helt til 1948, da ble han avløst av Ole Sjøbakken.

Fellesbeite.

I 1971 ble Drøsshågen beitelag stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet.

Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale

Fra midt på 1800-tallet var det vanlig med dyrskuer rundt om i landet. Den første dyrskuet i distriktet ble holdt på Sjøvollen i Ervik i 1864. Siden ble Åsegarden brukt til arena for arrangementene. Det pågikk helt til 1940 da tyskerne la beslag på Åsegarden. Da fant man at Olderstetta egnet seg godt for ny utstillingsplass, og bondelaget fikk leie Oldersletta hos grunneieren Aron Aronsen, Gamnes. På dette området fikk Harstad og Oppland Travselskap opparbide travbane, og Idrettslaget Lia-Brage fikk anlegge fotballbane. Bondelaget bygde også eget forsamlingshus her, som bl.a. ble leid ut til inntektsfester for ulike foreninger og lag. Dette huset ble i 1990 utsatt for brann og kondemnert. Det ble tatt kontakt med Vågen skytterlag, Forsvaret og Harstad Jeger- og Fiskeforening om et samarbeid for å reise nytt bygg, men det lyktes ikke. I stedet ble det til at bondelaget fikk en avtale med Harstad Oppland Travlag om rettigheter i travlagets hus ved Langmoan travbane.

Lagets formenn

• 1900: Lars Mikal Hansen
• 1901-1902: Ingen generalforsamling avholdt
• 1903: Jacob Johnsen
• 1909: Einar Kaarbø
• 1910: Leif Kulseng
• 1912: Jacob Johnsen
• 1913: Edvard Olsen
• 1914: Leif Kulseng
• 1915-1916: Ingen generalforsamling avholdt
• 1917: Andreas Andersen
• 1919-1937: Ingen generalfosamling avholdt
• 1938: Terje Normann
• 1942: Ole Kristoffersen
• 1953: Lars Kulseng-Hansen
• 1957: Arnold Nymoen
• 1958: Sevald Lund
• 1960: Lars Kulseng-Hansen
• 1963: Andreas Hansen
• 1964: Ole Kristofferseen
• 1965: Aron Olsen
• 1968: Konrad Pedersern
• 1969: Johan Theodorsen
• 1977: Kåre Pedersen'
• 1980: Hans Olsen
• 1985: Arild Kulseng-Hansen
• 1994: Eivind Sivertsen
• 1996: Ole Pedersen

Kilder

• Nilsen, Arne: Med Trondenes Bondelag gjennom 100 år 1900-2000. Harstad 2000.
• Reppen, Gunnar: «Kilhus og Tofta Kvegavlsforening». Årbok for Harstad 2009.