Haugen under Skansgården
Husmannsplassen Haugen under Skansgården i tidligere Vinger kommune var den eneste plassen som fortsatt ble liggende under Skansgården etter at gard og skog ble skilt i 1907. Plassen ligger på den delen av eiendommen som kom fra Gjøsegården, og plassen het da også lenge Gjøsegårdshaugen.
| Haugen | |
|---|---|
| |
| Den tidligere husmannsplassen Haugen som nå blir brukt som bolig. Foto: Per Tore Broen (2020).
| |
| Alt. navn: | Gjøsegårdshaugen |
| Først nevnt: | 1801 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
_kart_1800.jpg)
De første vi vet om her, var Gullik Olsen og Helene Nilsdatter. Barna deres, Nils født i 1782 og Mari i 1786, var begge født på Haugen.
I 1801 bodde Syver Iversen født i 1748 og kona Kari Olsdatter i 1740 på Haugen med datteren Marte på 19 år. Hun ble gift med Torkild Guttormsen (1776 – 1836) fra Rustad søndre som bosatte seg her. De fikk fem barn i årene 1809 til 1826 og overlot plassen til sønnen Syver Torkildsen født i 1822 og Karen Eline Arnesdatter Olsen født i 1821 fra Elverum som fikk åtte barn: Tea Alotte i 1847, Mathilde i 1850, Karl (1850 – 1854), Sofie i 1855, Karen Helene i 1857, Karl i 1859, Enok i 1862 og Oline i 1865.
Syver Torkildsen drev et ganske stort jordbruk på Haugen. Han fødde i 1865 1 hest, 4 kyr, 9 sauer og 1 gris, sådde ¼ tønne bygg, ½ tønne blandkorn, 5 tønner havre og satte 5 tønner poteter.
Ingen av Syver og Karens åtte barn overtok Haugen, og i 1875 blir plassen brukt av enkemann Kristoffer Pedersen som ”Husmand med Jord og Gaardsfuldmg. for Værten”. Kristoffer var født i 1824 og kom fra Nes på Romerike. Han bor nå sammen med sønnen Peter 23 år og datteren Elen Maria 13 år, begge født i Mo i Nord-Odal. Kristoffer får bistand av tjenestedrengen Thorvald Johannesen 25 år og den 29 år gamle Olia Larsdatter som ”Forestaar Husholdningen”.
Dette året ble det fødd 2 kyr og 5 sauer på Haugen, mens de hadde sådd ½ tønne bygg, 1 tønne blandkorn, 2 tønner havre og satt 3½ tønne poteter.
På tilsvarende betingelser som Kristoffer, hadde også Hans Svensen (1853 – 1926) fra Smedstad under Gjøsegården Haugen i årene rundt 1890.
Litt før 1900 kom Karl Reinhard Hansen (1864 – 1956) fra Nytorpet i Brandval og kona Ellen Hansdatter fra Smedstad under Skansgården hit. De hadde barna Helga Karoline født i 1890, Ragna Emilie i 1892, Alf Kristoffer, Harald Brynjolf (1897 – 1899), Aksel Fredrik i 1900 og Karl Alfred i 1902. Ved folketellingen i 1920 bor de tre gjenlevende sønnene fortsatt på Haugen som jord- og gårdsarbeidere mens faren fremdeles er titulert husmann.
Etter Karl og Ellen hadde eldste sønnen Alf Kristoffer Haugen (1895 – 1962) plassen. Alf giftet seg i 1934 med Marie Haraldsen (1907 – 1989) fra Ringsaker og fikk døtrene Berit i 1935 og Reidun i 1937.
Kilder og litteratur
- Mer om folket på plassen, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 134. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Syver Iversen, Giøsegaarden i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Syver Thorkelsen, Haugen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Kristoffer Pedersen, Pladsen Haugen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Hans Svends., Gjøsgaardshaugen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Renard Hanssen, Gjøsgaardshaugen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Renhard Hanssen, Gjøsgaardshaugen (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Renhard Hansen Haugen, Gjøsgaardshaugen i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet