Enger (Kongsvinger gnr. 5/5)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Enger
Enger gnr 5 5 Gjøsegården Kongsvinger kommune.jpg
Småbruket Enger ved Smestadtjennet.
Alt. navn: Kap
Utskilt: 1941
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 5
Bnr: 5
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kart som viser beliggenheten til husmannsplassen Enger (Kap) og naboplassene Tjernsby (Kjernsbÿe), Smedstad og Sagli (Sagpladsen). Kjærn i nordøst er Mellomtjennet. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Enger var en husmannplass under Gjøsegården og senere småbruk i tidligere Vinger kommune. Det opprinnelige navnet på plassen var Kap, mens navnet Enger er kommet til senere.

Navnet Kap fikk plassen etter Ole Olsen Kaupinen (1755 – 1826) født på Berger i Brandval som var rydningsmann her. Ole var gift med Ragnhild Olsdatter født i 1761 på Nordby under Nesteby. De giftet seg i 1781 og fikk samme året datteren Kari som døde i 1782, og en ny Kari i 1783. Begge var født på Tjernsby mens Ole i 1787 var født her på Enger. Deretter fikk de Jon 1789 d. s. år, Jon i 1792, Amund i 1793, Peder i 1798 og Inger i 1801.

Ole Olsen overlot i 1805 rydnings -, bygnings - og besittelsesretten til svigersønnen Mathis Mat­hisen Hähme (1784 – 1865) født i Eiksetra under Botner på Brandval Finnskog. Mathis og Kari Olsdatter (1783 – 1857) giftet seg i 1806, og her ble det også mange barn, Marthe (1806 – 1807), Olia (1808 – 1821), Ragnhild i 1810, Martin i 1812, Elisabeth i 1815, Erik i 1819, Paul i 1821, Karen i 1823 og Inger i 1827.

Sønnen Martin Mathisen Hähme (1812 – 1890), den eldste gutten av de ni søsknene, og kona Karen Larsdatter (1823 – 1898) fra Mellem søndre under Nesteby ble neste brukere av Enger. Karen og Martin fikk også en stor barneflokk, fem jenter og tre gutter, Karoline i 1846, Ments i 1850, Lars i 1853, Maren i 1856, Karen i 1859, Mathilde i 1862, Kristine i 1864 og Ole i 1867.

I 1865 kunne Martin Mathisen som ”Husmand med Jord” fø 3 kyr og 11 sauer, så 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn, 3 tønner havre og sette 3 tønner poteter. Ti år senere var husdyrholdet redusert til 3 kyr og 6 sauer, mens avlingene stort sett var de samme.

Martin Mathisen døde i 1890, og ved folketellingen året etter er sønnen Lars Martinsen Hähme (1853 – 1923) og ektefellen Marie Andreasdatter (1860 – 1902) fra Skauby under Pramhus i Eidskog brukere av Enger, mens Martins mor Karen er her som ”Føderaadskone”. Husfolket har to sønner, Karl født i 1882 og Annar i 1885.

I 1910 er enkemann Lars Martinsen alene på Enger, og i 1920 er han fortsatt husmann her og har to losjerende boende hos seg. Lars døde tre år senere, og med han gikk den skogfinske slekta som hadde ryddet plassen og vært her i fire generasjoner ut. Inn kom Olav Sønsterudbråten (1913 – 1988) fra Brandval. Han var i sitt første ekteskap gift med Ruth Hagen (1915 – 1943) fra Stor-Elvdal. Sammen fikk de barna Aina i 1935, Ragnhild i 1936, Odd i 1939 og Else i 1943.

Som enkemann giftet Olav seg i 1944 med Astrid Haugen (1924 – 2000) fra Pixrud i Grue og ble far til Arne Magne i 1945, Olav Steinar (1946 – 2021), Thor i 1949 og Rolf i 1952.

Enger hadde blitt skyldsatt i 1941, og året etter kjøpte Olav plassen. Omkring 1950 ble eiendommen videresolgte til broren Einar Sønsterudbråten (1908 – 1993) og Ruth Astrid Simensen (1906 – 1990) fra Oslo. De hadde to sønner, Reidar født i 1930 og Oddvar i 1933.

Matrikkelutkastet av 1950:

5 Enger 0 mark 98 øre Einar Sønsterudbråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.19793° N 12.10367° Ø