Steffen Marius Johanssen (født 12. september 1939 i Larvik) er forfatter og jurist. I 1973 fikk han antatt sitt første manuskript, grøsseren Dette er vanvidd, som ble sendt i radioprogrammet Natt-ta-ta 23. mars 1973. Siden har Johanssen vært en flittig bidragsyter til forskjellige avdelinger innen NRK.

Steffen Johanssens barndomshjem: Bergstien 1C
Foto: Roy Olsen

Foreldrene var disponent for eget firma med godtebutikk på Rutebilsentralen og diverse agenturer Ole Andreas Johanssen (1902–1995) og hjemmeværende Joran, f. Persen (1905–1995).[1] Faren ble født i Brunlanes, mens moren ble født i Hedrum. Steffen Johanssen var nummer tre i en barneflokk på fire. Han hadde to eldre brødre og en yngre adoptivsøster. Broren Erik har skrevet grøssere for Natt-ta-ta. Barndomshjemmet var Bergstien 1C.

Johanssen giftet seg 19. mai 1966 med regnskapssjef i et advokatfirma Anne Bakkemo (1939–). Hun ble født i Alta. Sammen fikk de en datter.

Unge år

Han var formann for Larvik Gymnasiesamfunn januar–september 1957[2][3] og januar–september 1958.[4]

Johanssen ble 1. september 1958 valgt til medlem av rødrussens styre som redaktør for russeavisa.[5]

På årsmøtet til Larvik Tennisklubb 13. oktober 1958 ble han valgt til styrets sekretær.[6]

Utdannelse, yrkeskarriere og teater

Han avla examen artium ved Larviks kommunale høyere almenskole i 1959.

Johanssen tjente i studieårene 1961-1966 gode penger som statist ved Nationaltheatret, i selskap med blant annet Wenche Foss, Toralv Maurstad, Per Aabel og Henki Kolstad. I en oppsetning av Henrik Ibsens «Vildanden» hadde han sågar én replikk, i rollen som 2. leietjener.[1]

Johanssen ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1966.[1] Han var førstesekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet 1967–1971 samt sekretær for Norsk Filmråd, Nordisk Kulturfond og Sakkyndig råd for åndsverker (alle 1969–1971) Johanssen var juridisk konsulent i NRK 1971–1977 og leder av fjernsynets eurovisjonskontor 1977–1995.[1] Han var administrativ leder for den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest 1986 i Bergen og arbeidet med denne i ett år.[7] Johanssen tok i 1995 over som generalsekretær for Nordvisjonen med sete i Oslo. Han ble pensjonist i 2006.[1]

Johanssen var én av stifterne av Det Åpne Teater i Oslo i 1983 og satt i styret de første årene, inntil stat og kommune tok over.[1]

Forfatterkarriere

Johanssen begynte å lage hørespill sammen med brødrene Ole Per og Erik hjemme i Bergstien, da han var cirka 15 år. Johanssen fortalte dette i et intervju i Østlands-Postens utgave av 26. april 1986: «Vi fikk lydbånd i huset, og med det spennende muligheter. Sammen skrev vi grøssere, og mobiliserte så slekta som aktører. Resultatet ble gjerne framført 3. juledag.»[7]

Johanssen skrev grøssere til radioprogrammet Natt-ta-ta. En gutt som Jan (1975), skrevet på Vestfold-dialekt, var Johanssens første lengre skuespill. Han har skrevet en rekke hørespill for barn samt TV-manuskripter.

Johanssen bidro med et avsnitt i den lokale erindringsboka Muntre sprell med freske fraspark, som utkom i 2010.

Priser og utmerkelser

Gi meg en sjanse! gikk til topps i Eurovisjonen i 1983 som beste norske manus i et TV-drama for barn.

I Norsk Kulturråds store dramatikkonkurranse for barn og unge i 1990 gikk andreplassen i ungdomsklassen til Johanssen for En løgn for livet.

Han mottok i 1991 førsteprisen på NOK 100.000 for beste barnefilmmanus for Alf Ronny - 7 år til høsten. Prisen blir delt ut av NRK, Norsk Film A/S, Norsk Kulturråd og Norsk Kino- og Filmfond i fellesskap. I tillegg fikk Johanssen en ekstrapris fra Norsk Barnefilmnemnd på NOK 20.000 for beste manus som omhandler flerkulturelle miljøer.

TV-filmene Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til, Gi meg en sjanse samt Lene og perlene har alle fått priser ved internasjonale TV festivaler.[1]

Hørespill

  • Dette er vanvidd (Natt-ta-ta) (1973)
  • Den onde sirkel (Natt-ta-ta) (1974)
  • Med kjærlighet og varme (Natt-ta-ta) (1974)
  • En gutt som Jan (to episoder) (1975)
  • Den brune bispen (1975)
  • Kamerater (to episoder) (1977)
  • Kidnappet (fire episoder) (1978)
  • Når far kommer hjem (tre episoder) (1981) (også kommet i bokform)
  • Mysteriet ved Kapteinens Hvile (seks episoder) (1982) (også kommet i bokform)
  • Om sirupssnipper, om døden og Zorba og litt til (1983) (også kommet i bokform)
  • Rocambole (hørespillserie, dramtisert av Steffen Johanssen etter Pons du Terails romaner) (1985)
    • 1. ep.: De to brødre
    • 2. ep.: Hevnen og gullet
    • 3. ep.: 'Den djevelske plan
    • 4. ep.: En håpløs duell
    • 5. ep.: En sol går ned i Bretagne
    • 6. ep.: Den evige kamp
  • Magnus og krigen (1995) (også kommet i bokform som roman)

TV-serier

  • Jakten på Mauritius (1995)

TV-filmer

  • Den vanskelige lørdagen (1981)
  • Gi meg en sjanse! (1984)
  • Om sirupsnipper, om døden og Zorba og litt til (1989)
  • Lene og perlene (1995)

Skuespill

Og hvem er det som snakker om skyld? ble utgitt i bokform på Solum Forlag A/S i 1988.

Blott til lyst? I, som hadde premiere i «Skuret» til Det Åpne Teater i Oslo 28. november 1988, var basert på enakterne Kort møte på bred veranda av Audvin Linde og Den definitive løsning av Johanssen.

Kriminalkomedien Mord er ingen spøk ble skrevet i 1989. Tokke Teaterlags oppsetning hadde premiere på Tokke samfunnshus 8. april 1995.[8] Mord er ingen spøk var den første åpne dramalesningen på Det Åpne Teater i 1997. Den fant sted 22. mars. Mord er ingen spøk ble spilt som verkstedsvisning på samme teater 23. mai 1998.

Krimnoveller

Han har i senere år også skrevet syv krimnoveller, publisert i ulike jule- og påskekrimsamlinger fra Juritzen, Strawberry og Bonnier Norge:[1]

  • Mange år senere (2017)
  • Det greieste for alle (2018)
  • Et mord fra eller til (2019)
  • Fransk biljard (2020)
  • Fra bror til bror (2021)
  • Anledningen (2021)
  • Hevn er ingen spøk (2022)

Andre bokutgivelser

  • Nordvisjonen 40 år: 1949-1959: en samling artikler / redigert av Steffen Johanssen (1999)
  • Jeg spørger kun… (2012), en Ibsen spørrebok
  • Livet er forunderlig (2019), en samling opplevelser

Referanser