Henki Kolstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henki Kolstad fotografert i 1964.

Johan Henrik (Henki) Ludvig Kolstad (født 3. februar 1915 i Kristiania, død 14. juli 2008 i Oslo) var skuespiller, blant sin generasjons mest kjente, med en bred og variert karriere innen teater, film, radio og fjernsyn.

Familie

Henki Kolstad var sønn av hovedrevisor Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Bernharda Lereim (1884-1966), og ble gift i 1938 med Else Nanna Lindaas (1915-2014). Han var bror av skuespilleren Lasse Kolstad (1922–2014). De var del av en søskenflokk på sju: Knut (født 1911), Stener (1913), Henki, Carl (1917), Mette-Marie (1919) og tvillingene Lars og Iver.[1]

Liv og virke

Henki Kolstad vokste opp i Kristiania. I adresseboka for 1918 er faren, som var revisor, oppført på adressen Frydenlundgata 10.

Familien var kunstnerisk interessert, og Henki Kolstad ble tidlig med i Inga Bjørnsons Barneteater. I 1928, som 13-åring, opptrådte han for første gang på Nationaltheatret i en liten rolle, og i 1930 var han med i den første nordiske talefilmen, Eskimo. I 1933 tok han examen artium som russepresident, og var med på å lage russerevy på Chat Noir. Senere samme år hadde han et studieopphold ved Max Reinhardt Schule i Berlin. I 1934 spilte Kolstad igjen på Nationaltheatret, som doktor Stockmanns yngste sønn i Ibsens En folkefiende.

Kolstad var ansatt ved Centralteatret 1935-1937. Samtidig var han den første formannen i Unge Skuespilleres Forening, som han var med på å stifte i 1935. I 1937 begynte Kolstad ved det nyetablerte Trøndelag Teater i Trondheim, og her ble han i fire år.

I 1941 dro Kolstad tilbake til Oslo. Her var han ansatt ved Det Nye Teater til 1944, etterfulgt av en sesong ved Edderkoppen, deretter ved Centralteatret 1945-1949 og så hadde han nok en sesong ved Edderkoppen. I 1950 ble Kolstad ansatt ved Det Nye Teater, hvor han ble til 1963 (fra 1959 under navnet Oslo Nye Teater). Fra 1963 var Kolstad ansatt ved Nationaltheatret. Her var han tilknyttet til 1986, da han avsluttet med rollen som Willy Loman i En handelsreisendes død.

Kolstad var en mye benyttet filmskuespiller, og spilte blant annet i Kampen om tungtvannet (1948, rolle: Einar Skinnarland), Vi gifter oss (1951), Nødlanding (1952), De dødes tjern (1958) og Pappa tar gull (1964). Han siste filmrolle var i Olsenbandens siste stikk (1999). I fjernsynet huskes Kolstad sannsynligvis best som skomaker Jens Petrus Andersen i julekalenderserien Jul i Skomakergata (1979).

Henki Kolstad ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1988.

Ettermæle

Henki Kolstad er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Henki Kolstad i Aftenposten 28. juli 2008 skrev Bernt Kvalvik ved Norsk filminstitutt blant annet:

De siste tredve årene av sitt liv ble Henki Kolstad forbundet med skomaker Andersen i NRKs uslitelige adventsserie Jul i Skomakergata. Det var en rolle han gjorde med sin mest hjerteknusende sjarm, men den viste likevel bare en ørliten del av hva han sto for som kunstner. Ikke minst norsk film står i gjeld til Henki Kolstad for alt han drysset over den av rørende liv og menneskelig ekthet. … Hans personlighet, så hjerteskjærende som den var i alvoret, og så uimotståelig den var i humoren, vil leve etter ham, som forbilde på god skuespillerkunst – og som eksempel på det beste og hjerteligste i det norske folkelynnet.

Henki Kolstad er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet.

Fotnoter

  1. Kolstad, Henki: Teater i blodet. Aschehoug, 1989. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder