Kjeller luftvern – Nøytralitetsvakten 1939
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Nøytralitetsvakt er generelt sett betegnelsen på en militær tilstedeværelse som har til hensikt å verne et nøytralt område mot at en krigførende part invaderer eller på annen måte bruker området til sin fordel, samt mot at krigførende parter møtes i strid på nøytralt område. Norge hadde nøytralitetsvakt gjennom hele første verdenskrig og under andre verdenskrig fra krigsutbruddet høsten 1939 og fram til angrepet på Norge 9. april 1940.
Første verdenskrig – Norge
Norge klarte å holde seg nøytralt gjennom hele første verdenskrig, og over hele landet var det satt opp militæravdelinger som fungerte som nøytralitetsvakt. Den norske handelsflåten ble merket med nøytralitetsmerker. Dette ga stort sett nødvendig vern fram til februar 1917, da Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig. Også etter dette seilte man med nøytralitetsmerker, i og med at disse fortsatt ble respektert av allierte styrker.
Andre verdenskrig – Norge
Som under første verdenskrig ble det her i landet satt opp nøytralitetsvakt ved krigsutbruddet, dvs. da Tyskland gikk inn i Polen i september 1939. Altmarksaken i februar 1940 var en dramatisk hendelse der Norge ble dratt nærmere krigen. Men virkelig alvor ble det først 9. april. Norsk nøytralitet tok brått slutt da tyske styrker angrep flere norske byer. Styrkene på Oscarsborg festning som senket «Blücher» var oppsatt som nøytralitetsvakt, og det var i den rollen at Birger Eriksen ga ordre om å åpne ild. Det ble etter hvert klart at det ikke dreide seg om nøytralitetskrenkelse, men om en invasjon uten forutgående krigserklæring. Nøytralitetsvakten gikk dermed i løpet av natten over til å være stridende styrker.
Lokale tiltak
Som et ledd i nøytralitetsvakten ble det i september 1939 opprettet et lokalt luftvernforsvar for Kjeller flyplass. Avdelingen fikk betegnelsen Kjeller luftvern. Den var en del av Luftvernregimentet som igjen hørte inn under Hærens artilleri.
Kommandostaben for Kjeller luftvern holdt til i Telegrafbygningen i Storgata i Lillestrøm. Avdelingen var satt opp med fire Bofors 76 mm luftvernkanoner, 12 Colt 7.92 mm luftvernmitraljøser og fire lyskastere. I tillegg til dette hadde både Flyskolen og Flybataljonen sitt eget luftvern, idet de til sammen var tildelt 27 Colt luftvern mitraljøser.
En soldat ved Kjeller luftvern som hadde fem måneders nøytralitetsvakttjeneste bak seg, fortalte i et avisintervju at de hadde gått hele vinteren og ventet på at de skulle få utdelt nytt luftvernmateriell. De var oppsatt med gammelt materiell som viste seg å være ubrukelige. Soldaten fortalte at noen av luftvernmannskapene ble stående i sine stillinger i mer enn tre døgn etter den 9. april før de ble oppdaget av tyskerne.
| Betegnelse på kartet | Forklaring | Plassering |
|---|---|---|
| Luftvernbatteri | Kanonstilling | Strøm gård, Rælingen |
| - | - | Sørum gård |
| Luftvernmitrtropp | Luftvernmitraljøsetropp | Nedre Riis gård |
| - | - | Strøm lille, Rælingen |
| Lyskaster | Flyttbar lyskaster | Bråte gård, Strømmen |
| - | - | Vignes gård |
| - | - | Jølsen gård |
Kilder
- Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Mal:Bokhylla.
- https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nøytralitetsvakt
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |