Niels Toller den eldre
Mal:Thumb høyre Niels Toller den eldre (født 1592 i Haderslev i Danmark, død 8. februar 1642 i Christiania) var forretningsmann og borgermester i Christiania. Han innvandret fra Danmark før 1620, og ble en av Christianias rikeste og mektigste menn i tida etter flyttinga av byen i 1624.
Niels Toller var sønn av amtsskriver og toller Niels Toller og Margrethe Johansdatter Schnell. Faren hadde opprinnelig «Toller» som tilnavn på grunn av sitt yrke, men tok det i bruk som slektsnavn. Han giftet seg i 1623 med Karen Lucht. Karen var datter av Helsingør-tolleren David Hansen Lucht og Sophie Hansen. De fikk sønnen Niels Toller den yngre, som i sin tur ble far til Karen Toller.
Den første gang Niels Toller blir nevnt her i landet er som slottsskriver på Akershus i 1620. Han begynte raskt å etablere seg som forretningsmann, og fikk borgerskap i Oslo senest i 1621. Han drev krambuhandel, sagbruk, trelasteksport, skipsfart og eiendomshandel. Stattholder Jens Juel gjorde en rekke offentlige innkjøpt gjennom Niels Toller, som i løpet av kort tid ble byens rikeste mann. I 1621 fikk han privilegium på å drive vinkjeller, sammen med Boje Fredriksssøn og Marchus Schlingwater. Han kjøpte Kristian Mules gård dette året; den brant ned i 1624. Han eide også blant annet Østensjø, hvor det er bevart ei kiste med årstallet 1623 og parets initialer, Blindern og Skøyen Han fulgte også i sin fars fotspor da staten forpaktet bort tollinntektene til ham for en treårsperiode fra 1624. På grunn av bybrannen det året kunne det ha blitt et stort tapsprosjekt, men staten løste ham fra kontrakta.
Etter brannen ble byen flytta inn under festningen, og Niels Toller var da den eneste som fikk rett til å drive handel der den gamle byen hadde ligget. Helt fram til 1631 hadde han enerett til å drive vinkjeller der. Han hadde også tiendeinntekter fra to sogn i Båhuslen, Tanum og Kville. Da kongen forpaktet ut sagbruksrettighetene kunne Toller i 1626 sikre seg forpaktningskontrakter ved Akerselva. Oppkjøperne fra Nederland og andre steder måtte kjøpe fram ham til fast pris, noe som var svært lukrativt for Tollers del. Toller eide 2/32 av andelene i Kongsberg Sølvverk, og var fullmektig for partisipantene i Christiania fra 1630. Denne geskjeften hadde han blitt trukket inn i av Jens Juel, som må få en stor del av æra for Tollers suksess.
I 1629 ble han borgermester i Christiania. Stattholder Christopher Urne oppnevnte ham i 1632 som medlem av byggekomitéen for den nye domkirken, Hellig Trefoldighets kirke. Toller leverte mye av materialene til kirken. I 1637 fikk han oppført en stor bygård i Tollbugata 12; denne ble revet i 1874.
Niels Toller døde i 1642. Hans enke Karen Lucht drev flere av hans virksomheter videre, ikke minst sagbrukene ved Akerselva. Hun giftet seg etter en tid med Georg Reichwein. Sønnen Niels Toller den yngre slo seg også opp i verden. Han ble assessor ved Overhoffretten, og viselagmann i Tønsberg. I 1660-åra kjøpte han store eiendommer, som senere ble arva av døtrene Anne Cathrine og Karen.
Nils Tollers vei i Oslo er oppkalt etter Niels Toller den eldre.
Kilder
- Niels Toller D.E. i Norsk biografisk leksikon
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010