Jyllandslaget
Jyllandslaget, også kalt slaget ved Jylland var et sjøslag mellom den britiske Grand Fleet og Den tyske keiserlige marines Hochseeflotte (havgående flåte) under første verdenskrig som fant sted fra 31. mai til 1. juni 1916, rundt 60 nautiske mil vest av Jylland. Nærmere 250 fartøyer var involvert, og det var store materielle og menneskelige tap, rundt 9 000 mann, de fleste av disse var britiske. I ukene som fulgte etter slaget ble mange døde sjøfolk fra Jyllandslaget funnet drivende i havet eller skylt i land langs kysten av også Norge og ble gravlagte i krigsgraver her.
Dette var det største sjøslaget under denne krigen og det eneste mellom slagskip med en samlet tonnasje på to millioner bruttotonn som deltok i slaget.
Slaget ved Jylland er et av de mest omtalte og dokumenterte slag i sjømilitær historie. Spørsmålet om hvem som vant slaget er omstridt og beror på hvilke kriterier en legger til grunn. Både britene og tyskerne hevdet ikke uventet i sin krigspropaganda å være slagets vinnere. Målt i tonnasje tapte britene 155 000 av sine 1 250 000 brt, og 6 096 av sine 60 000 mann. Tyskerne tapte 61 000 av sine 660 000 brt, og 2 551 av sine 45 000 mann. Slaget ble således en tysk materiell seier.
Strategisk sett hadde slaget en viss betydning. Den tyske flåten fikk ikke brutt gjennom den britiske blokaden, og med mange skip sterkt skadet ble det begrenset med muligheter for offensive operasjoner til sjøs de neste årene; tyskernes Nordsjøflåte forsøkte ikke å gjøre flere lignende utseilingsforsøk. I stedet gikk tyskernes sjømilitære strategi heretter i favør av ubåtkrigføring, noe som medførte at den britiske flåtestyrken til en viss grad ble splittet opp for å kunne fungere som eskorte i det nye konvoisystemet. Resultatet av slaget kan med det sies å ha vært at britene satte en stopper for tyskernes militære operasjoner til sjøs under første verdenskrig, med unntak av ubåtene.