Anne-Catharina Vestly

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. mar. 2024 kl. 15:33 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
Hopp til navigering Hopp til søk
Anne-Cath. Vestly fotografert i sitt hjem i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo i 1963.
Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum.
«Lønnebo» på Jessheim i Ullensaker, hvor Anne-Cath. Vestly bodde fra 1928 til 1931.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Anne-Catharina (Anne-Cath.) Vestly (født Schulerud 15. februar 1920 på Rena i Åmot kommune, død 15. desember 2008) var skuespiller og forfatter, kjent for sine fortellinger for barn gjennom radio, fjernsyn og tallrike bokutgivelser.

Familie

Anne-Cath. Vestly var datter av forfatter og cand.pharm. Mentz Oliver Schulerud (1876–1931) og lærer Aagot Schulerud (1875–1957), og var søster av kulturpersonligheten Mentz Schulerud (1915-2003). Hun var gift med illustratøren Johan Vestly (1923-1993). De hadde sønnene Jo Vestly (f. 1948) og Håkon Vestly (f. 1957), førstnevnte journalist og regissør, sistnevnte musiker.

Liv og virke

Her i Nøklesvingen på Bøler i Oslo, i kunstnerkolonien Trolltun, bodde Anne Cath. Vestly i en årrekke (i nr. 30, omtrent midt i bildet).
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Anne-Cath. Schulerud ble født på Rena, men faren døde tidlig, og familien var mye på flyttefot. De bodde blant annet på Rudshøgda og på Jessheim før de slo seg ned på Lillehammer, hvor hun tok examen artium i 1939. Hun var skolert i sang og klaverspill, og deltok også i amatørteateraktiviteter.

Da hun flyttet til Oslo i 1939, søkte hun seg til teaterkretser. Her traff hun maleren Johan Vestly, som hun giftet seg med i 1946 og som senere illustrerte bøkene hennes. Mellom 1945 og 1950 var Anne Cath. Vestly ansatt som skuespiller ved Studioteateret. I 1950 hadde hun allerede hatt sine første oppdrag for NRK, gjennom Lørdagsbarnetimen.

Barnetimen for de minste i NRK radio fikk sendetid seks dager i uka fra 1952, og her ble Anne-Cath. Vestly en sentral medarbeider i en årrekke, sammen med blant andre Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. Barnetimene som ble produsert i 1950- og 60-årene, og senere, ble overført til bokform, og det var slik Anne-Cath. Vestly ble forfatter. Debutboka var Ole Aleksander Filibom-bom-bom fra 1953.

I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med Åtte små, to store og en lastebil. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive.

Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet.

Anne Cath. Vestly var i en årrekke bosatt i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo, i Trolltun borettslag, gjerne kalt kunstnerboligene, et borettslag bestående av 32 atelierleiligheter bygget i 1959. Hun døde på Bråta bo- og aktivitetessenter i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune (sønnen Jos hjemkommune), der hun hadde bodd siden 2006 etter å ha fått Alzheimers.

Språk

Anne-Cath. Vestly var søster av Mentz Schulerud, som i en periode var formann for Riksmålsvernet og dessuten hadde verv i Riksmålsforbundet. I Anne-Cath. Vestlys bøker er også språket, med unntak av en del av replikkene, ført på et konsekvent riksmål. Hun fikk i 1977 den aller første Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris; ni år før den ble tildelt for andre gang og elleve år før den ble en årlig pris.

Det konsekvente fortellerspråket fører noen ganger til tvetydigheter, som når Auroras lillebror leker hurtigrute (Aurora på hurtigruten (1971), s. 71f.) og tilsynelatende legger til ved Bryggen i Bergen:

Nå spilte ikke Sokrates kort med Bare Nils mer. Nå lekte han at Bare Nils var bryggen i Bergen, og Sokrates var nordgående hurtigrute, og hver gang han la ut fra bryggen sa han: tut-tut-tut, så dypt og sterkt han kunne, for Sokrates kunne ikke glemme at båten hadde tutet da den gikk, og han ble redd. Når han sa «tut» sånn for seg selv, ble han nesten litt redd da også, men da var det morsomt, og så var det akkurat som han kunne slåss litt med den lyden han var så redd for. Derfor la han nokså ofte til bryggen i Bergen og kjørte tilbake dit igjen enda han var nordgående.

Ettermæle

Anne-Cath. Vestly er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Figuren Knerten pryder gravminnet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Anne-Cath. Vestlys plass med Deichman Bjørvika bak og Operaen til høyre.
Foto: Helge Høifødt (2020).

I en nekrolog i Aftenposten 17. desember 2008 av Unni Fjesme, Marianne Koch Knudsen og Eva Thesen ved Gyldendal forlag, ble Anne-Cath. Vestly beskrevet slik (utdrag):

Anne-Cath. Vestly har gitt stemme og liv til de mange hverdagens mennesker, små og store, som vanligvis ikke har så mange talerør. Hun har alltid følt tiden på pulsen, og hun har alltid vært opptatt av barnas hverdag og situasjon. Hun var opptatt av å være ærlig ovenfor barn, og hun snakket aldri ned til dem. Hun skapte rollemodeller i en brytningstid der hennes bøker presenterte utearbeidende alenemødre og hjemmearbeidende fedre. Alle mest debatt ble det nok da hun på 50-tallet beskrev hvordan barn ble til. Anne-Cath. Vestly var profesjonell til fungerspissene i sitt virke som forfatter, og hadde en utrolig arbeidskapasitet.

Anne-Cath. Vestly ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1992, fikk Norsk kulturråds ærespris i 1994 og bokbransjens Brage-ærespris i 1995.

Hun er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med mannen Johan. Gravminnet prydes av hennes figur Knerten, tegnet av ektemannen.

Plassen foran det nye hovedbiblioteket til Deichman i Bjørvika i Oslo har navnet Anne-Cath. Vestlys plass. Beslutningen om navnsettingen ble tatt av byrådet i Oslo i 2016.

Kilder og litteratur