Billerud (Østre Toten)
Billerud | |
---|---|
Hovedbygningen og hagen på Billerud. Foto: Øyvind Holmstad (2013).
| |
Først nevnt: | 1592 |
Sted: | Østlia |
Fylke: | Oppland |
Kommune: | Østre Toten |
Gnr.: | 89 |
Bnr: | 1 |
Postnummer: | 2849 |
Billerud er en gard i Østlia i Østre Toten, sørøst for tettbebyggelsen på Kapp. Stedet har tidligere vært både embetsgard og aldershjem. I den nedre bygningen er det nå et kultursenter, Peder Balke-senteret. Senteret drives av Østre Toten kommune i samarbeid med Mjøsmuseet. Den øvre bygningen, som ble bygd som aldershjem, huser fra 2000-åra Peder Balkes hus, med blant annet kafé og interiørbutikk.
I bokverket Norske Gaardnavne blir det antatt at navnet opprinnelig har lydt «Billaruð, som vel maa komme af et Mandsnavn Billi». Uttalen er /bi`lleru/.
Embetsgard
Eiendommen var fra 1767 til 1882 embetsgard, med eierne generalmajor Michael Darre, amtsfysikus Ernst Fredrik Eckhoff, sorenskriver Christopher Christian Weidemann og oberst Carsten Anker. På Billerud er et av Totens få private gravsteder. Dette ble oppretta av generalmajor Darre for ham og hans familie.
Hovedbygningen ble alt i 1923 freda, etter at antikvar Anders Bugge hadde vært på befaring i storgardsmiljøet på Toten. Bugge uttalte at bygningen «muligens (er) den av bygdens hus som eier den største harmoni og balanse i proportionerne». Det var sorenskriver Weidemann som ga bygningen dens nåværende utseende, med blant annet å bygge på andreetasjen.
Aldershjem og fattiggard
Mal:Thumb høyre I Weidemanns tid, i 1833/34, ble også salen dekorert av Peder Balke. Dette er bakgrunnen for at det ble Peder Balke-senter på Billerud. Kommunen kjøpte imidlertid eiendommen alt i 1902, for å bruke den som fattiggard. Dette ble seinere et ordinært aldershjem som holdt til på Billerud til 1985, da det ble erstatta av Kapp bo- og servicesenter.
Beboere på Billerud i 1910
Navn | Født | Merknader |
---|---|---|
Trygve Fredriksen | 1900 | Sønn av fabrikkarbeider på Kapp. Bodde uten familien på Billerud. |
Alvilde Emilie Stuve | 1885 | Fra Nordlia. Bodde på Billerud med sønnen Einar. |
Petronille Margrethe Johansdatter | 1842 | Ugift. Ble tilsynelatende tatt hånd om av enten foreldre eller fattigvesen hele livet. Fikk en datter 41 år gammel. |
Karine Olsen | 1874 | Bodde på Billerud med fire små barn i 1910. |
Petra Skattum | 1881 | Ugift. |
Ole Olsen Skullerud | 1856 | Tidligere familiefar og arbeider ved Christiania Portland Cementfabrikk i Røyken. |
Peder Hansen Spillemannsbakken | 1829 | Enkemann |
Julius Jensen Klippen | 1897 | Unggutt på Billerud i 1910. |
Tora Olsdatter Brattli | 1889 | Datter av skredder Ole Nilsen i Amundrustadstuggua. |
August Larsen | 1896 | Bodde sammen med sin yngre bror på Billerud |
Amund Larsen | 1899 | Bodde sammen med sin eldre bror på Billerud |
Kultursenter
Billerud ble galleri og kultursenter i 1986. Den fredede hovedbygningen fra 1700-tallet, med restaurert barokkhage utenfor, huser galleriet. I dette huset malte Peder Balke (1804 – 1887) en serie på tolv store veggmalerier i 1833/1834. De fleste av disse finnes i Balke-salen, som er hovedattraksjonen på senteret. Billerud eies av Østre Toten kommune, og Peder Balkesenteret drives i samarbeid med Toten Museum. I hovedhuset er det kafe, handleri, skrivestue og en rekke små kontorer for ulike virksomheter. På gardstunet har det de siste somrene vært folksomt med konserter hver lørdag i sommersesongen.
Galleri
Kilder og litteratur
- Billerud i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- BILERUD i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Billerud i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Billerud (gaard) i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Hårstadsveen, Rune og Dahl, Torveig: «Peder Balke-senteret, Billerud gard», i Årbok for Mjøsmuseet 2006, s. 92-95.
- Matrikkelen for 1838
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne
- Billerud (Østre Toten) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no