Beate Røise
(Johanne) Beate Røise (født 25. mars 1855 i Østre Toten, død 18. august 1936 samme sted) bygde sammen med mannen Karl (1847-1927) opp gardsbruket Røyse i Skreien, Østre Toten kommune. I likhet med mange andre kvinner i dette området dreiv hun også med veving for salg (husflidsveving), og hun var dessuten en del av det sterke misjonsmiljøet i Skreien (Fellesmisjonen).
Bakgrunn og ekteskap
Hun var det første barnet til Jens Andersen og Oline Johannesdatter. Den 6. mai 1855 ble hun døpt i Hoff kirke, hovedkirka på Toten, med disse fem fadderne: Farfaren Anders Johannessen Skullerud, fastera Andrine Skullerud, morbroren Gustav Johannessen Nygaardsæter samt grannene Oline og Karl Rødningsby. Dåpsnavnet Johanne Beate viser at hun ble oppkalt etter både mormora Johanne Nygaardsæter og farmora Berte Skullerud.
Da Beate ble døpt, bodde familien som innerster på garden Nygardsætra (gnr. 201/3), som Oline kom fra. Litt seinere flytta de til Skulerud (gnr. 208/1), som de overtok etter Beates farfar Anders. Farsslekta hadde vært på garden siden 1788, da Anders' foreldre kom dit (se mer omfattende slektsoversikt her).
I 1876 gifta Beate seg med nabogutten, snekkeren Karl Olaussen Faraasbrenden. Rundt 1880 fikk de kjøpt husmannsplassen Skulerudsætra fra hjemgarden hennes, og der bygde de opp bruket Røyse. Også flere av søskna rydda nye småbruk på grunn de fikk delt fra Skulerud.
Veving
I folketellinga fra 1891 heter det at Beate Røise «sysler med Vævning ved Siden af Husmoderbestillingen». Også i 1900-tellinga er det oppgitt at hun dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Området Skreien var en del av den såkalte Vevegrenda på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid.
I folketellinga 1920 opplyser hun sjøl at hun var «husmor» og fortsatt «Arbeidsdyktig». I 1920 var Beate Røise 65 år gammal.
Barn
Karl og Beate Røise fikk ni barn:
- Otilie (Tilla, 1876–1956), gift med landhandler og småbruker Helmer Holmstad, bosatt på bruket Grytenga.
- Jakob (1878–1965), gift med Pernille Nilsen Rødningsby, småbruker i Myrvoll i Skreien.
- Amalie (1880–1963), kafevertinne og seinere husmor, gift med urmaker Arne Pedersen og bosatt på Lena.
- Inga (1882–1960), tvilling med Klara, gift med fabrikkeier Johan (Grytengen) Solhaug fra Skreien (bror av Helmer Holmstad).
- Klara (1882–1947), tvilling med Inga, gift med Ole Albert Rødningsby (bror av Pernille Rødningsby), bosatt i Norddal i Skreien.
- Helge (1885–1972), gardbruker på Dorslo ved Hoff kirke, gift med Anne Rudi.
- Olga (1887–1970), gift med fabrikkeier og kjøpmann Thorvald Lindstad fra Skreien. De bosatte seg på Lena.
- Anna (1889–1979), arbeidde rundt 1910 som oppvarterske på kafeen til søstera Amalie på Kapp, seinere gift med gardbruker Maurits Aarum, Lensbygda.
- Nina (1891–1973), gift med Oskar Slåttum fra Lensbygda, de overtok Røyse.
Sju av de ni ungene fant ektefeller i det nærmeste nabolaget i Skreien/Lensbygda, og blant disse var det sågar to søskenpar (Holmstad/Solhaug fra Grytenga og Ole Albert og Pernille Rødningsby). Seks av barna som ble gift med naboer, etablerte seg også i Skreien.
Ungene på Røyse vokste imidlertid opp i ei tid med gryende urbanisering på Toten, så Amalie (g. Pedersen) og Olga (g. Lindstad) ble en del av den nye «middelklassen» i stasjonsbyen Lena. Også Inga og Johan Solhaug må sies å ha tilhørt middelklassen gjennom den ganske store trevarefabrikken som Johan dreiv i Skreien (Skreia).
Kilder og litteratur
- Johanne Beate i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1848-1856 (dåpsbarn) fra Digitalarkivet
- Johanne Beate Jensdr. Skullerud i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur) fra Digitalarkivet
- Beathe Jensdatter i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johanne Beate Jensdatter i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Johanne Beate Jenssen i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Johanne Røise i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Johanne Beate Røise i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Beate Røise i folketelling 1920 for Østre Toten herred (skanna versjon) fra Digitalarkivet
Eksterne lenker
Anekdote
Berit Sollien har fortalt denne historien om Karl og Beate Røise, som var oldeforeldrene hennes:
«Da Beate Røise i 1882 fikk tvillinger, var det trange tider og ikke umiddelbart jublende glede over at det kom to nye munner å mette. «Å, nemmen Kal, vi som itte ei grautmjøl, « sa a Beate. «Høh, dom skar vel itte ha graut enda,» svara han Kal. Denne historia har gått i generasjoner for at vi skal lære å ikke ta bekymringene på forskudd.»