Christiania-Oslo Dampskibsselskab

Christiania-Oslo Dampskibsselskab drev i perioden 1866 til 1876 rutetrafikk med små dampskip på Bunnefjorden, Nesodden og Vestfjorden innenfor Drøbak. Selskapet Startet i 1866 med to små fartøy i den indre delen av fjorden. Etter hvert ble det trafikkerte de med større fartøyer også ruter til Nesodden og Asker, Røyken og Sætre fram til Drøbak. Selskapet ble avviklet våren 1876.

Selskapet

Selskapet ble stiftet i november 1865, og hadde bestilt 2 mindre fartøy fra Akers mekaniske verksted.

Allerede i oppstartsmåneden, mai 1866, holdt selskapet en ekstraordinær generalforsamling som beslutte utvide kapitalen ved tegning av nye aksjer. Dette for å finansiere utvidelse av selskapets virksomhet og anskaffe flere båter.

Selskapet etablerte flere nye ruter, og det fremstår som om økonomien var presset, selv om selskapet betalte årlig på 6% utbytte til sine aksjonærer. Det var i flere runder behov for ytterligere kapital ved nytegning av aksjer.

I 1876 sa aksjonærene stopp, og en enstemmig generalforsamling besluttet den 21. mars å avvikle selskapet. Driften opphørte og selskapets båter og andre verdier ble lagt ut for salg. I september kunne direksjonen meddele at realisasjonen av selskapet ga aksjonærene tilbake 44% av aksjenes pålydende.

Selskapets ruter

Havnemyndighetene ga fra 1866 plass til selskapets båter plass for trafikk fra Palé -bryggen i Bjørvika. Isforholdene i indre Oslofjorden var den gangen slik at selskapet ikke kunne seile med sine små fartøy i perioden oktober – april.

I 1866 startet selskapets ruter til Alunverket, Sjursjøen og Ormsundet med D/S Ariel og ruter til Ladegaardsøen (Bygdø) og Sandvika med D/S Orion. Fra juni ble det på Bygdøruten også anløp på Skarpsno og på Oskarshall.

I tillegg til rutetrafikkene ble båtene leid ut til selskapssturer på Fjorden. Fra slutten av september ble rutene innstilt for vinteren, og båtene ble da tilbudt som buksérbåter og for ekstraturer/arrangementer.

I 1867 begynte selskapet, med de litt større båtene D/S Pallas og D/S Juno, også på ruter til Nesodden og langs Asker til Nærsnes, Sætre og Drøbak. Avgang på disse rutene var fra Pipervika.

I 1869 trakk de seg ut av de ytre rutene på «Askerlandet» og hadde siste stopp på Arnestad i Asker. Nærsnes var siste stopp to dager i uken gjennom sommeren.

I 1874 gjenopptok de de ytre rutene på «Askerlandet» helt ut til Sætre. Selskapet trafikkerte rutene på Ormsundet, Nesodden og Vestfjorden helt til senhøsten 1875.

Selskapets båter

Levert i 1866: D/S Ariel levert fra Akers mek. verksted. Hun var på 9 brt. og med en kapasitet på 68 passasjerer. Ble brukt rutene på Bygdø og Ormsundet. Solgt i 1872.

Levert i 1866: D/S Orion, levert fra Akers mek. verksted. Hun var på 9 brt. og med en kapasitet på 62 passasjerer. Ble brukt rutene på Bygdø og Ormsundet. Ikke registrert etter 1870.

Levert i 1866: D/S Sirius, fra Akers mek. verksted. Hun var på 17,2 brt. og med en kapasitet på 70 passasjerer. Ble brukt rutene på Bygdø og Ormsundet, men fra 1869 i rute også på Bundefjorden og til Sætre. Reservebåt på «Askerlandet» Solgt i 1872.

Levert i 1867: D/S Pallas, fra Akers mek. verksted. Hun var på 69 brt. Tonnasjen tyder på en passasjerkapasitet på 130-150. Først brukt på de lange «nye» rutene fra 1867, senere på alle rutene. Ble solgt til Telemark i mai 1876 da selskapet ble avviklet.

Levert 1867: D/S Juno («Drammens-Juno») fra Akers mek. verksted. Hun var på 62 brt. og med en passasjerkapasitet på 150. Først brukt på de lange «nye» rutene fra 1867, senere på alle rutene. Ble solgt til Holmestrand i 1872.

Levert 1869: D/S Vesta (D/S No 53) fra Akers mek. verksted. Hun var på 85 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 175. I trafikk på «Askerlandet» Ved avviklingen av selskapet i 1896 ble hun solgt til lokale interessenter og fortsatte på ruter i Vestfjorden.

Levert 1871: D/S Ceres fra Akers mek. verksted. Hun var på 42 brt. og hadde en passasjerkapasitet på 128. Ved avviklingen av selskapet våren 1896 ble hun solgt til lokale det nystiftede selskapet Christiania-Ormsund Dampskibsselskab og fortsatte på ruten på Ormsundet.

Kilder:

Harald Lorenzen; “Fjordbåtenes saga” (1981)

Pål Ullstein; Skipet.no

Nasjonalbiblioteket: Avisarkiv 1865-1877:Omtale, annonser og kunngjøringer i:

Morgenbladet

Christiania Inteligence Sedler

Aftenbladet

Aftenposten

Drøbak Aftenblad

Den Norske Rigstiende

Handels og Sjøfarts tidende

Killingstad; «Røyken bygd før og nu» 1928