Dørja (Eiker)

Dørja er ei elv i Øvre Eiker kommune i Buskerud, omtrent 12 kilometer lang. Den har sitt utspring i skogsvannet Dørsjø og munner ut i Fiskumvannet. Det viktigste tilsiget underveis er fra vannene Junger og Kolbergtjenn gjennom Jungerbekken, men det har også tilsig fra mindre bekker og vann, som Steinbekken, Brennåstjenn og Lundteigtjenn. Hele veien danner elva grense mellom kirkesognene Fiskum og Haug og mellom de gamle fjerdingene Fiskum og Sem. Elva skifter mellom fosser og stryk og roligere partier, men de siste tre kilometerne, fra Laugarhølen ved Skarra og ut til Fiskumvannet, renner den stille og er farbar med båt. Sørlandsbanen krysser elva på brua, og området utenfor jernbanen er en del av Fiskumvannet Naturreservat. Den gamle Kongeveien krysser Dørja ved Dørjebru. Samme elvenavn finnes også i Dørja i Rakkestad.

Bergverk og industrivirksomhet

De nedre fossefallene, ved gårdene Skarraenga og Lundteigen har vært utnyttet som kraftkilde til forskjellige virksomheter, blant annet i forbindelse med bergverksdriften tidlig på 1700-tallet, da det både var smeltehytte og pukkverk på Skarrasiden. På Lundteigsiden var det gårdskvern. Her var det også en spikerhammer rundt midten av 1700-tallet, men denne virksomheten ble i 1761 flyttet til Krokstadelva på Nedre Eiker, der den ble opprinnelsen til Krogstad Spigerfabrik. På Lundteigen ved Dørja var det igjen spikerhammer en periode på slutten av 1800-tallet.

Lenger oppover langs elva hadde Skarragruvene pukkverk ved Dørja i perioden 1776-1802. Skarra sag ble også opprettet i forbindelse med denne bergverksdriften og var i virksomhet et stykke ut på 1800-tallet.

På begynnelsen av 1900-tallet var det planer om å bygge kraftstasjon ved Skarraenga, men dette ble aldri gjennomført. Øvre Eiker Energi har imidlertid fortsatt vannrettighetene i elva.

Brøtning og fløting

Dørja ble brukt til brøtning på begynnelsen av 1900-tallet, og det er fortsatt tydelige spor etter demninger flere steder. På grunn av vanskelige brøtningsforhold i mange fosser og stryk ble dette oppgitt i mellomkrigstida, men nederste del av elva, fra Dørjebru til Fiskumvannet ble brukt til tømmerfløting også de første årene etter krigen.

Kilder

• Øvre Eiker kommunes digitale kartverk
• Eier, Sigfred L.: Fra spiker til cellulose. Utg.1968. 232s.
• Ek, Bent og Homlebekk, Olav: Skjerpet på Tretjennsåsen. Norsk Bergverksmuseums skriftserie. Utg.1997 48s.
• Muntlige opplysninger fra Erland Lundteigen

Bildegalleri

• 

  Dørjebru.

• 

  Gammel hengebru over Dørja.

• 

  Anders Fåsen og Olaf Simensen ved den gamle brøtningshytta ved Dørja.