Erik Bredal (1608–1672)
Erik Bredal (født 1607 i Rudkøbing i Danmark, død 18. mai 1672 i Trondheim) var biskop i Nidaros bispedømme fra 1643 til 1672. Som biskop er hans mest kjent for sin innsats for å forbedre allmuens kristne opplæring. Han var kontroversiell i sin samtid, og kom i konflikt med presteskapet. Trygve Lysaker karakteriserer ham likevel som en av de betydeligste biskopene i Norge i tidlig luthersk tid.[1]
Livsløp
Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved skolen i Nykøbing Falster og rektor der i 1633. Han hadde permisjon fra rektorembetet i perioden 1636–1638, da han studerte først en kortere periode i Königsberg, og deretter i Rostock. I 1639 tok han magistergraden. I 1640 ble han utnevnt til sogneprest i den nyopprettede Vor Frelsers kirkes menighet i København.[2]
Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Schjelderup. Utnevnelsen fremstår som uvanlig og en mulig tilsidesettelse av Schjelderup. Etter forhandlinger ledet av hoffpredikant Jakob Madssøn og påtroppende lensherre i Trondheim Fredrik Urne, gikk Bredal med på å betale 300 riksdaler i året til forgjengeren, som for øvrig døde fire år senere. Biskop Bredal holdt da liktalen over Schjelderup.[2]
Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold at de heller tok annet arbeid, og da Bredal tiltrådte sitt nye bispeembete i 1643, var noe av det første han tok fatt på å behandle en strøm av klager som var innkommet fra de lavest lønnede geistlige i bispedømmet. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner.[2]
Trygve Lysaker skriver i Norsk biografisk leksikon at Bredal søkte «å gripe inn overfor den selvrådighet og nepotisme som fulgte med den frie kallsrett», men henvisning til at sokneprestene ofte kalte sine egne sønner eller svigersønner til kapellaner for å sikre dem embetet etter sin død. Presteskapet mente på sin side at Bredal la hindringer i veien for «Stiftets børn», til fordel for egne slektninger eller danske protesjeer.[1]
Prestene ble pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.[2] Dette var den første allmenne undervisningsplanen i Norge. Lysaker skriver at planen «var altfor ærgjerrig og ambisiøs til å bli godtatt av presteskapet uten motstand»,[1] og beskriver Bredals opptreden under visitaser som røff og autoritær.[1] Planen vakte slik motstand både blant allmuen og innen presteskapet at myndighetene måtte megle i striden.[3]
Familie og slekt
Han var sønn av Anders Rasmussen Bredal (d. 1630) og Anna Nielsdatter Friis.
Han var gift med Johanne Willumsdatter Rogert. De fikk mange barn. 12 er identifisert med navn:[4]
- Anne Eriksdatter Bredal (1642–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog
- Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Næstved, gift med Anna Elisabeth Schmalhausen
- Anders Eriksen Bredal (ca. 1644–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul
- Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1724), gift med Jens Mortensen a Møinichen
- Jacob Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661, gift med Anne Pedersdatter Wendell
- Axel Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661 (kalles feilaktig Erik (Erich) i flere eldre kilder)
- Peder Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne
- Jochum Eriksen Bredal (1655 – død 1708, skifte 1711), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten, gift med Dorethe Storm
- Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch
- Christian Eriksen Bredal (død 1680)
- Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med huskapellan Anders Pedersen Nidros i Alstahaug, som senere ble prest i Værøy prestegjeld
- Johanna Eriksdatter Bredal (antagelig død 1728 i Lille Skånland, Trondenes), gift med Anders Christophersen Valeur (1662–1729), som var sorenskriver i Senja
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Lysaker (NBL)
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Lysaker (1987) s. 156f
- ↑ «Erik Bredal» i Store norske leksikon
- ↑ Erik Bredal på Wikipedia på bokmål og riksmål
Kilder
- Lysaker, Trygve. Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953. Utg. Land og kirke. Trondheim. 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lysaker, Trygve. (NBL) «Erik Bredal» i Norsk biografisk leksikon
| Artikkelen Erik Bredal (1608–1672) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende. |