Grorud Jernvarefabrikk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grorud Jernvarefabrikk med Hovedbanen og noen av stjerneblokkene i Stjerneblokkveien i nedre venstre hjørne.

Grorud Jernvarefabrikk ble etablert i åra 1917-1920 på en ledig tomt tilhørende NSB langs Hovedbanen på Grorud i daværende Aker herred. Tomta ble senere kjøpt av fabrikken og fikk etter hvert adressen Østre Aker vei 243.

Historie

Etablering

Bedriften hadde sitt utgangspunkt i A/S Fet Jernvarefabrik på Råmyra i Gansdalen som var grunnlagt av brødrene Anton og Kristian Foss i 1911, etter at de hadde startet en slipeskivefabrikk her i 1898, og utvidet produksjonen med jernvarer. Bratz kjøpte denne fabrikken i 1917, da han som handelsreisende for jerngrossister besøkte den i forbindelse med forhandlinger om en ordre, men endte med å kjøpe hele fabrikken.

For å kunne videreutvikle bedriften måtte han finne en mer sentrale plassering, og fant denne på en tomt han leide av NSB på Grorud i Aker herred, rett ved Hovedbanen.

Byggingen av fabrikklokaler, og overføringen av produksjonen tok rundt to år, og i denne anleggstiden ledet Ragnvald Bratz produksjonen i den gamle fabrikken i Råmyra og hadde ansvaret for salgsarbeidet. Bratz pendlet fra Kristiania med motorsykkel med sidevogn, fylt opp med varer som skulle leveres til kunder.

2. januar 1920 startet virksomheten opp i de nye lokalene på Grorud under navnet A/S Grorud Jernvarefabrik. Av de første 13 ansatte på den nye fabrikken, kom 11 fra fabrikken i Fet. Nærheten til Hovedbanen gjorde den enkelt å føre et sidespor inn på fabrikkområdet.

Brannene ved Grorud Jernvarefabrikk i 1931

I løpet av høsten 1931 ble Grorud Jernvarefabrikk rammet av to omfattende branner med relativt kort mellomrom. Begge brannene førte til store materielle skader, mistanker om hærverk og betydelige produksjons- og maskintap. En guttebande forble en av hovedteoriene rundt flere hendelser i området.

Om brannen på Grorud Jernvarefabrikk 13. oktober 1931.
Faksimile: Dagbladet 13. oktober 1931

Første brann: 21. september 1931

  • Tidspunkt: Oppdaget ca. kl. 04:00 av en telegrafist ved Grorud stasjon.
  • Omfang: Brannen oppsto i bygningens nordøstlige hjørne, hvor verksted og deler av lageret lå. Tredje etasje — et sagflis-/fiberspinneri — ble praktisk talt ødelagt. Første etasje fikk også store røykskader, og flere maskiner og råmaterialer brant opp.
  • Slokking: Brannvesenet var «herre over ilden» rundt 08:30, etter innsats fra både Grorud og Bryn.
  • Skader og forsikring: Skadene anslått til ukjent beløp, fabrikken var assurert for 300 000 kr. Produksjonen stoppet, rundt 30 årsverk berørt.
  • Oppfølging: Politiet etterforsket muligheten for påsatt ild, sett i sammenheng med et uforklarlig hærverk på fabrikken to uker tidligere.

Andre brann: 13. oktober 1931

  • Tidspunkt: Ca. kl. 05:30 om morgenen.
  • Omfang: Brannen oppsto i et sagflislager over galvaniseringsanlegget i andre etasje. Hele øvre etasje og takkonstruksjonen kollapset, og en rekke nyanskaffede, kostbare maskiner gikk tapt. Første etasje fikk betydelige skader.
  • Slokking: Rask innsats fra lokale brannvesen og politiets enheter, men fabrikken brant ut fullstendig.
  • Skader og forsikring: Materielle tap beregnet til ca. 82 000 kr denne gangen, fabrikken var assurert for 360 000 kr. Arbeidsstokken på rundt 40 mann ble påført lange permitteringer.
  • Etterforskning: Politiet benyttet erfaringene fra forrige brann og de foregående hærverksforsøkene, men kunne ikke umiddelbart fastslå klare spor. «Guttebanden» forble en av hovedteoriene rundt flere hendelser i området.

Etterspill og gjenoppbygging

  • Gjenoppbygging: Eierne varslet straks at den brente fløyen skulle gjenreises «snarest mulig».
  • Arbeidsplasser: Om lag 30–40 ansatte ble berørt. Delvis produksjon gjenopptatt i uskadede deler av anlegget mens gjenoppbyggingen pågikk.
  • Sikkerhetstiltak: Etter de to brannene ble det iverksatt skjerpede brannsikrings- og vakttiltak, særlig rundt lagre med brennbart materiale.
  • Langsiktige konsekvenser: Hendelsene medførte økt politietterretning mot ungdomsgjenger på Grorud og en debatt om industrivern ved små fabrikkbygninger i samme periode i Oslo-området.

Andre verdenskrig

Fra produksjonen.

De umiddelbare problemene som fulgte av den tyske okkupasjonen av landet var råvaremangel. Bedriftene måtte søke Forsyningsdepartementet om å få tildelt kvoter, og når bedriften fikk sine kvoter måtte det arbeides treskiftsordning for å få de lange ordrelistene unna.

Siden både oljefyring og bensin som drivstoff i hovedsak falt bort og ble avløst av fyringsved og knott, ble det et stort behov for både sagbuer og sagblad. Bedriftens produksjon ble som følge av dette fordelt etter anvisning fra fylkesforsyningsnemndene.

I november 1944 ble en del av produksjonen rekvirert av Wehrmacht, og dette ført til at 11. november 1944 ble fabrikken utsatt for en sabotasjeaksjon utført av AKS 13 000.

Siden det var bare tre maskiner dom skulle ødelegges, bke det bare brukt to og en halv kilo dynamitt, men eksplosjonen førte til en brann som ødela mesteparten av produksjonsanlegget.

Produkter

Den produserte fra starten bygningsbeslag til dører og vinduer, hengsler, låser og ankerjern. Senere drev den også med fjærproduksjon, samt produksjon av selepinnen Ideal, i tillegg til en rekke andre produkter for industri og husholdninger, som sagblad, håndsager og skogsverktøy.

Det var flere produkter og artikler som gjorde Grorud Jernvarefabrik den definitivt største på sitt felt i Norge. Særlig viktig var armeringsstoler som gjorde at byggeindustrien kunne få den jernbetongen som var forutsatt i beregningene. I 1930-åra ble fabrikken markedsledende innen bygningsbeslag, særlig til vinduer.

Fra 1950-tallet hadde fabrikken stor eksport av skogsverktøy til så ulike forhold som snødekte skoger i Canada til tropiske jungelområder i Malaysia. Etter hvert kom eksporten opp til 27 land.

Selskapet registrerte varemerkenavnet «G-Man», som var et lettere navn å uttale og huske utenfor Norge. Fra 1959/1960 etablerte fabrikken også produksjon i England.

Anlegg

Grorud Jernvarefabrikk etter den store utvidelsen i 1954/1955, med Østre Aker vei bak, og Hovedbanen og litt av stjerneblokkene i Stjerneblokkveien i nedre venstre hjørne.
Foto: Tveit-Hansen/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv (1956).

Grorud

Det første fabrikkanlegget fra 1920 fikk en utvidelse allerede i 1924. Anlegget ble gjenoppbygget etter brannene i 1931, og var allerede i januar 1932 under tak. Den nye anlegget var på 1 800m² og produksjonsprosessene ble forbedret. Det var på denne tiden 35 ansatte i bedriften.

Etter sprengningen i november 1944, ble den ødelagte delen gjenoppbygget etter frigjøringen, og kom under tak allerede i juli 1946, og utgjorde et samlet gulvareal på 3 200 m² over to etasjer.

Anlegget ble videre utbygget særlig i i 1954/1955, som var et betydelig utvidelse. I 1968 ble det bygget en støperibygning på rundt 2 000 m², og i 1974/1975 fikk denne bygningen en videreføring som inneholdt en pressehall og elektrolytisk relestyrt overflatebehandlingsanlegg, med en tidsmessig rensestasjon.

I 1988 ble det bygget et nytt sentralt ferdigvarelaget, og i 1990/1991 ble råvarelageret og utstyrsavdelingen ombygget til moderne kontor- og lagerlokaler. Med en start på Grorud med en leiet tomt og en 420 m² fabrikkbygning, endte fabrikken opp med et bebygget areal på 8 000 m² med en gulvflate på 17 500 m² på 1n 18,5 dekar eiet tomt.

Sagdalen

Bygningen hvor fabrikken hadde sin sagbladsproduksjon 1952 til 1977 i Sagdalen hvor Fjellhamarelva/Sagelva renner ut i Nitelva.

Selv om det sterke utvidelsen på Grorud i årene etter krigen, var det fortsatt plassmangel, og grunneieren av aktuelle nabotomter, NSB, gav ikke resultater før mange år senere. I mellomtiden så Bratz seg om etter alternative steder og i Sagdalen i daværende Skedsmo kommune ble det en mulighet med et industribygg under oppførelse i Strømsveien 161 hvor Fjellhamarelva/Sagelva renner ut i Nitelva.

Initiativtakerne til dette så seg ikke i stand til å ferdigfinansiere dette, og solgte det til Grorud Jernvarefabrikk i 1951, som året etter kunne flytte sagbladproduksjonen hit. Imidlertid var nærheten til Nitelva og Øyeren problematisk, da dette var svært flomutsatte områder, som gjorde at fabrikken måtte stenge flere ganger og ble skadet.

Utover på 1970-tallet ble i tillegg også disse lokalene for små, og denne avdelingen flyttet in i 1977 til en ny fanrikk på Årnes som ble kjøpt inn.

Avviklet

Bedriften var eid av Bratz-familien etter at den ble grunnlagt av Ragnvald Bratz.

Adm. dir
Navn Leveår Direktør
Ragnvald Bratz 1889–1968 1917–1961
Jens-Halvard Bratz 1920–2005 1961–1981
Bjørn Olaf Bratz 1930–2017 1981–1992
Ragnvald Bratz 1947– 1992–1996

I 1996 ble bedriften overtatt av det svenske selskapet og låskonsernet Assa Abloy. Det ble i 1999 innlemmet i søsterselskapet TrioVing, under navnet Trio Ving avdeling Grorud. Produksjonen på Grorud ble nedlagt i 2001.

I dag

I dag er anlegget Grorud næringspark, med utleie av kontorer og lagerlokaler til en rekke bedrifter.

Totalt er det rundt 25 leietakere fordelt på lager-, produksjon- og kontorvirksomheter innen et bredt bransjespekter. Eiendommen består av rundt 17 000 kvm bygningsmasse.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.953683° N 10.892311° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Grorud_Jernvarefabrikk&oldid=2635227»