Johan Henrik Wiers-Jenssen (1897–1951)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Nationen 2. april 1951; utsnitt av minneord over Wiers-Jenssen.

Johan Henrik («Johe») Wiers-Jenssen  (født 30. april 1897 i Kristiania, død 23. mars 1951 i New York) var i sin tid en kjent og fargerik skikkelse i norsk kulturliv, først som kulturjournalist og petitskribent, deretter som teaterleder. Han var direktør for revyteateret Chat Noir i rundt 25 år, bare avbrutt av en kortere periode som sjef for Nationaltheatret.

Familie

Johan Henrik Wiers-Jenssen – med kallenavnet «Johe» – var sønn av forfatter og sceneinstruktør Hans Wiers-Jenssen (1866–1925) og forfatter Rigmor Nikolowna Danielsen (1874–1934). Han ble gift i 1919 med Tordis Brekke (1897–1962), ekteskapet oppløst, deretter i 1948 med skuespiller Anne Lise Wang (1920–1967).

Liv og virke

Wiers-Jenssen tok examen artium i 1917, og begynte deretter som journalist. Han var først i Morgenposten, deretter i Aftenposten. Han begynte som allround-journalist, men gikk etterhvert over til kulturjournalistikken. Under pseudonymet «Gamin» skrev han også innen petit-sjangeren, etterhvert også under pseudonymet «Johe», som ble hans kallenavn.  

I 1926 ble Wiers-Jenssen administrerende direktør for Chat Noir, med Victor Bernau som kunstnerisk leder. Han ledet altså ikke teateret kunstnerisk, men administrativt og økonomisk. Han var med på flytteprosessen fra den gang Chat Noir var lokalisert i Brødrene Hals' konsertlokale, videre til Tivoli Teater, fram til teaterets plassering i Klingenberggata fra 1938, der det fortsatt ligger. Han drev en tid også teateret Søilen som en biscene for Chat Noir sammen med Einar Sissener.

I 1934 ble Wiers-Jenssen overraskende ansatt som teatersjef ved Nationaltheatret, som den gang hadde økonomiske problemer. Han endret delvis repertoaret, og satte blant annet opp lystspill for å skaffe inntekter, samt tillot neon-reklame på teaterets fasade. Dette var ikke særlig populært, verken hos de ansatte eller publikum, og Wiers-Jenssen søkte avskjed som teatersjef før første sesong var over, våren 1935, og gikk rett tilbake til Chat Noir. Der forble han administrerende direktør fram til han døde i 1951.

Han var plaget av sviktende helse mot slutten av livet, og døde i New York av hjerteslag under en jordomseiling.

Ettermæle

I et minneord over Johan Henrik Wiers-Jenssen i Nationen 2. april 1951 ga kulturskribenten Niels Christian Brøgger denne beskrivelsen av ham (utdrag):

Han var utvilsomt på mange måter en dyktig sjef, men var vanskelig å samarbeide med, og hans tilgjort sarkastiske tone ble ofte misforstått av folk som ikke kjente ham. ... Hans skarpe vidd var selvbeskyttelse, sitt virkelige ansikt skjulte han med flid for de fleste. Han hadde få, men meget gode venner, og atskillige fiender, som rimelig kan være. Hans kjærlighet til teatret var ekte og inntrengende, og han var en egenartet skikkelse i byens teaterliv. ... Han var på flere måter et rikt begavet menneske, og noe av Chat Noirs udefinerbare egenart forsvinner med ham.

I sin selvbiografi, Fra mitt skjeve hjørne fra 1985, ga skuespilleren Arne Bang-Hansen denne beskrivelsen av Wiers-Jenssen (utdrag):

Et merkelig menneske, en stor humorist – han skrev petit'er i Aftenposten under merket Gamin, og med et stort hjerte for dem han likte. Under krigen hadde han en lang liste med navn på eldre som han visste hadde lite å putte i munnen. Han kjøpte på svartebørs og lot lage små pakker på Chat Noirs kontor, som så ble distribuert. ... Wiers-Jenssen sa De til alle, til og med til sin kone ... .

Johan Henrik Wiers-Jenssen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Johan_Henrik_Wiers-Jenssen_(1897–1951)&oldid=2797139»