Klokkevintergrønn i Østfold
| Klokkevintergrønn | |
|---|---|
| Pyrola media Sw. | |
| Lyngfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 76 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 175 av 4682 km-ruter | |
| 171 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2022 |
Klokkevintergrønn er en hjemlig plante i Østfold med et nordøstlig tyngdepunkt i Østfold. Den vokser i moserik skog, særlig i barskog.
Hyppighet og utbredelse
Klokkevintergrønn er mindre vanlig 5x5 km-skalen og spredt-vanlig i 1x1 km-skalaen med østlig tyngdepunkt[1]. Den finnes i skogslandskapet øst for Glommas hovedløp, er fraværende vest og kystnær med unntak av noen få funn på Hvaler, Skjeberg og omkring Vansjø[2].
Økologi
Klokkevintergrønn vokser i frisk til tørr og mager skog, både i løv-, bar-, og blandingsskoger. Den vokser også i gjengrodde naturbeiter og veikanter[3]. Arten er lite forstått økologisk. Den vokser i ulike typer skog og hei[4]. Klokkevintergrønn blomstrer ganske sjelden, og ofte finner man bare sterile bladrosetter som kan være krevende å bestemme[3].
Oppdagelseshistorikk
Det eldste herbariebelegget av klokkevintergrønn er først samlet fra Herland, Eidsberg i 1844 av Hans Christian Printz[5]. Den første litterære omtale er Herland i Smaalenene i 1874 av Axel Blytt og Mathias N. Blytt, med forannevnte H.C. Printz som kilde[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Funnfrekvensen av klokkevintergrønn i Norge mellom 1995 og 2015 er nesten eksakt den samme som for gjennomsnittet av planter (18,8% mot normalt 18,4%), noe som ikke tyder på noen tilbakegang[4]. Men i Østfold er andelen skog tilgjengelig for bestandsskogbrukdrift langt høyere enn i Norge for øvrig, og arten er lite registrert i yngre og/eller ensartede skogbestander.
I Bohuslän har klokkevintergrønn hatt en negativ utvikling mellom 1940- og 2000-åra. Skogsbruk drives ganske likt i Bohuslän og Østfold, så det er stor sannsynlig for tilbakegang i Østfold også.
Forvaltningsstatus
Klokkevintergrønn har status livskraftig (LC) i Norge[4]. Pga omfattende bestandsskogbruk i Østfold vurderes arten som nær truet (NT) regionalt.
Kilder og litteratur
- ↑ Østfold Botaniske Forening. Klokkevintergrønn i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Klokkevintergrønn i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ 3,0 3,1 Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns flora. - Föreningen Bohusläns flora. Uddevalla. 731 s.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av klokkevintergrønn Pyrola media for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Printz, Hans Christian 1844. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel & Mathias Numsen Blytt 1874. Norges flora, eller Beskrivelse over de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed angivelse af deres udbredelse. 2. del: 387-856. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Klokkevintergrønn hos Store norske leksikon
- Klokkevintergrønn hos Artsdatabanken