Kristine Stafseth (1880–1968)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristine Marie Elise Stafseth (1880-1968). Fotografiet er tatt i Ålesund i 1897. Hun ble senere misjonær på Madagaskar.
Foto: Svendsen, Ålesund

Kristine Marie Elise Stafseth (født 6. juni 1880 på Larsgarden, Stavset i Skodje kommuneSunnmøre, død 15. februar 1968 på Slemdal i Oslo) var misjonær og lærer. Hun var i tjeneste for Det Norske MisjonsselskapMadagaskar i 37 år.

Familie

Kristine Stafset var datter av Peter Carolus Stephanius Arnesson Stafseth (1846-1924) og Kristofa Christensdatter Langset (1851-1934). Faren var gårdbruker, men i sin ungdom var det misjonær han ville bli. Etter et år på misjonsskolen dro han likevel tilbake til arbeidet på gården med moren og stefaren. Peter og Kristofa stiftet misjonsforeningen Stafsetstranda Kvinneforening i 1878, og i alle år holdt de møter hjemme i Larsgarden. Kristine hadde seks søsken. Gårdbruker Arne Laurits S. (1872-1959), lærer Karen Petrine S. gift Ertesvog (1875-1962), Ingeleiv Bertine S. gift Helland (1877-1940), lærer, og Ålesunds første kvinnelige varaordfører, Petrine Sofie S. (1883-1958), Jakobine (Pia) S. gift Viken (1886-1970), gårdbruker og postmester Emil Bernhard S. (1894-1977), som tok over farsgården.

Liv og virke

Kristine Stafseth var forlovet, med Johan Stafseth Roald (1880-1903) av en annen Stafseth-slekt. Da han fikk tuberkulose etter forlovelsen kunne de ikke gifte seg, og Kristine måtte ta nye livsvalg. I Larsgarden, hvor hun var oppvokst, sto gudstroen og misjonen sentralt. Stafsetstranda kvinneforening hadde holdt sine møter her, med moren som formann, i hele hennes liv. At hun bestemte seg for misjonslivet var kanskje ikke så overraskende, og til stor glede for foreldrene. Først reiste hun til Volda hvor hun begynte på lærerskolen, og i 1901 tok hun en lavere lærereksamen der. Så reiste hun til Oslo hvor hun begynte på Bolette Gjørs nystartede misjonsskole for kvinner. Der var de to elever, Kristine og Louise Larsen fra Kristiania, som gikk under navnet "fru Gjørs småpiker". De bodde sammen på Myhrebøes pensjonat, og undervisningen foregikk på Rikshospitalet, Lovisenberg, et prestekontor i Kirkegaten, og Nissens seminar. Etter to år ble de innviet til misjonærer, men de fikk ikke innvies i kriken, som sine mannlige kolleger. Fru Gjørs noterte i sin protokoll at hun hadde spurt dem om de hadde det samme misjonssinn som da de begynte, og om de var villige til å reise dit Det Norske Misjonsselskap sendte dem. Da svaret var ja, la hun hånden på hodet deres og innviet dem til misjonstjeneste, og ba om Guds velsignelse over dem. Dermed var de ansatte og klare for sitt kall.

Kristine ble tildelt Madagaskar, som arbeidsplass, og måtte derfor først til Frankrike for å lære fransk på Norsk misjonsselskaps skole. Deretter gikk ferden videre til Madagaskar via Suezkanalen. De neste 44 årene fylte hun flere stillinger for Det Norske Misjonsselskap.

  • 1903-1905 lærer ved fru Borchgrevinks pikeasyl i Tananarive.
  • 1906-1913 skole- og kvinnearbeid i Farafangana.
  • 1916-1922 tilbake til skolen i Farafangana, var bestyrer for Farafangana og Ivohibe st. 1918-1920.
  • 1924-1928 lærer på Vohipeno.
  • 1928-1933 lærer for elevenes koner på presteskolen Ivory, Fianarantsoa.
  • 1935-39 lærer på pikeskolen Antsirabe.
  • 1939-47 lærer på presteskolen.

Kristine var hjemme tre ganger i løpet av sin misjonstid: 1913-16, 1922-24, 1933-35.

Da hun i 1947 ble pensjonist, flyttet hun hjem til Norge. Sammen med sin søster, Petrine Stafseth (1883–1958), fikk hun bygge seg en liten sommerhytte på hjemgården, som hennes bror, Emil Stafseth (1894–1977), hadde tatt over. Somrene fikk hun dermed tilbrakt med søsken, familie og gamle venner. Resten av året bodde hun på Misjonshjemmet FosheimSlemdal i Oslo. Der hadde hun også familie i nærheten. I 1968, 87 år gammel, døde hun i sin seng på Fosheim, med en grandnevø ved sin side.

Galleri

Kilder