Langeløkken
Langeløkken var en byløkke i Oslo som var utskilt fra Frogner hovedgård.
Eiendommen ble først forpaktet av kjøpmann Ole Simonsen som forpaktet i 1760 42,5 dekar av Mellemhaugene, 500 meter sør for hovedgården. Eiendommen fikk navn etter kongelig magasinforvalter Christopher Andreas Lange (1744–1808), som hadde forpaktningskontrakt fra 1782. Da enken døde 1812, falt løkken tilbake til Frogner.
Da Morten Anker i 1836 solgte Frogner hovedgård til Benjamin Wegner, forbeholdt han seg forpakting av Langeløkken på livstid. Det sto da stod en nyoppført tømmerbygning på løkka.
Imidlertid døde Morten Anker allerede i 1838, og hans svigersønn Nils Weyer Arveschoug kjøpte løkka av Wegner, med rett til brygge og båtfeste i Frognerkilen. Han startet også oppstykkingen av eiendommen.
Våningshusetble bygget av neste eier, stiftsoverrettsprokurator Isach Kraft,
Innhentet av byen
Etter at Nobels gate ble opparbeidet i dagens trasé og navnsatt i 1901, fikk våningshuset adresse til denne som nr. 16, og opparbeidelse av Bygdøy allé omtrent på samme tiden gjorde at bygningen kom på hjørnet av disse to gatene.
Bygningen ble revet i 1956 for oppføring av Sveriges ambassade, som holdt til i dagens bygning fram til 2019.
Noen eiere
- Ole Simonsen, kjøpmann
- Christopher Andreas Lange, kgl. magasinforvalter
- Morten Anker
- Nils Weyer Arveschoug, amtmann
- Isach Kraft, stiftsoverrettsprokurator
- Michael Sars, professor (bolig)