Rasmus Claussen Rosing (d. 1626)
Rasmus Claussen Rosing var pastor til Vefsn sokn i Alstahaug prestegjeld, Helgeland prosti.
Rasmus Rosing[1] startet sitt kall som residerende kapellan i Vefsn, Nordland ca 1584-86. Rasmus var residerende kapellan i en tid da Vefsn fortsatt var et sogn i Alstahaug prestegjeld.[2] Han må trolig vært en av de to kapellanene sogneprest Jens Nilsen i Alstahaug klaget over i 1591 – fordi de hadde fått inntekter som Jens Nilsen mente at han skulle ha.
Rasmus Clausen Rosing var far til Claus Rasmussen Rosing (d.1644), som var gift med Birgitte Schanche,[3] som var datter av Herr Christen Stensen til Brønnøy.[4][5]
Ifølge S.T. Dahl (2000) kom Rasmus Rosing frå Jylland, og var av adelig opphav. Våpenet var eit mørkeblått felt der det var en mørkebrun krans med blad og torner og inni kransen ei hvit el. sølv rose. På hjelmen var det ei hand som held ei hvit el. sølv rose. Sønnen Hans Rosing gav sine barn følgende beretning om sine forfedre (her med fornyet skrivemåte):
- Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II huld og troskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte.
Denne historien handler om sammensvergelsesbrevet som var et dokument fra 21. desember 1522 hvor ni jyske riksråder, både geistlige og adelige, gjorde opprør mot Christian II. Det var både i protest mot de store skatteutskrivningene i forbindelse med hans kriger og hans politikk i alminnelighet. En av Rosing slekta som ikke støttet dette ble senere lagt for hat og tapte sikkert sin adel. Det kan være grunnen til at familien tok seg til Norge.
Referanser
- ↑ Pedersen 1986:32.
- ↑ https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=295 Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700, s.291
- ↑ https://www.nb.no/items/11333156f63d6b0566faafb81eb70a0a?page=73 Biograpiske efteretninger om Geisteligheden i Tromsø Stift, s.67
- ↑ https://www.nb.no/items/139e578eed7dd166c99cc0f4a3736580?page=277 Geistelighedens historie i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1636-1700, s.272 og 273.
- ↑ https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=401 Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk. s.398.
Litteratur
- Dahl, Svein Tore: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700. Utg. S.T. Dahl. Trondheim. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Pedersen, Lorentz U. 1986. «Omkring presterekken i Brønnøy fra reformasjon til ca. år 1700». I Årbok for Helgeland, redigert av Øyvind Jenssen, 28-34. Mosjøen: Helgeland Historielag. ISBN 82-90148-45-3.
| Artikkelen Rasmus Claussen Rosing (d. 1626) er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland |