Roverudbrua (under Roverud)
Roverudbrua er en tidligere husmannsplass under garden Roverud på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Lepengen skolekrets.
Plassen lå på nordsiden av bekken som var Brandvals grense i sør, og på sørsiden av bekken i Vinger herred, lå også en husmannsplass benevnt Roverudbrua. Plassen på Brandvalsida skal ha blitt ryddet før 1750.
Engebret Johnsen er første kjente oppsitter og kanskje også rydningsmann. Han var gift med Marthe Gudmundsdatter, og de er etablert her når de får Gudmund i 1746 og Mari i 1749. Interessant er at plassen da benevnes Roverudqvern. Så kommer Ole i 1752 og Marthe i 1758. Når de får Ragnhild i 1755 er de på Tronbøl. De bodde også der da de fikk Jon i 1741 og Anne i 1743.
Det er usikkert om de flyttet tilbake hit, men Roverud var adressen da Marthe ble konfirmert i 1779 og Gudmund gift samme året, samt når Ragnhild var gift i 1785. I 1776 bor Syver Olsen og Mari Olsdatter på Broen når de døper sønnen Kristian, og i 1780 er Torkild Torkildsen og Anne Olsdatter her når de døper Arne. Torkild dør her i 1784 som 37-åring. Fra tidligere hadde de fått Hans på Lepenga i 1776.
Erik Arnesen bor allerede på Roverudbrua når han gifter seg i 1785 med enka Anne Olsdatter som da er i tjeneste på Sormerud. I 1788 får de en sønn som døpes Ole, men han dør neste høst, 1,5 år gammel. Høsten 1800 bor ei Olea Jonasdatter her når hun får en sønn med enkemann Jacob Bergersen fra Grue. Sønnen døpes Jon. Mor og sønn finnes ikke i tellingen for Brandval i 1801, men Jacob er da losjerende snekker på Roverud gard.
Erik Arnesen er husmann med jord under Roverud ved tellingen 1801, og bor på plassen Roverudbrua. Han er 53 år, kona Anne Olsdatter (Torkildsdatter i tellingen) er 60 år og hennes sønn fra første ekteskap, Arne Torkildsen er 21 år. Sammen med dem bor Eli Christiansdatter 85 år, ugift og almisselem. Eli dør i januar 1802.
Høsten 1803 bor ei Kirsti Poulsdatter på Roverudbrua når hun får datteren Karen med Ole Olsen fra Nes som er soldat på Kongsvinger festning. Samme dag som Karen døpes, gravlegges en udøpt gutt fra Roverudbrua, 14 dager gammel. I 1808 bor en svensk mann på plassen og erklæres som far til barnet Arne, født av enken Catrine Andersdatter på Rødenga.
På Roverudbrua var det flere kvinner som bodde, og plassen var åpenbart bosted for tjenestefolk på Roverud gard. Eli Christiansdatter er nevnt foran. Anne Engebretsdatter, født 1732, som bodde som innerst på Rolstad i 1801, dør på Roverudbrua i 1807, 75 år gammel. Marie Engebretsdatter døde på Broen i 1809, 60 år gammel. Ved tellingen 1801 var hun tjenestepike på Søndre Tronbøl. To kvinner gravlegges samtidig i 1809 fra Roverudbrua. Det er 50-årige Berte Arnesdatter født 1759, og 64-årige Anne Arnesdatter født 1754. En forløper til Roveruds alders- og sykehjem?!
Ole Pedersen Tveten og Helene Mathea Blomberg er to unge som begge er i tjeneste på Roverud gard når de stifter familie. De får bosette seg på plassen. De får datteren Hansine Fredrikke i 1814, og sønnen Petter Christopher i 1817, men familien blir ikke på Roverudbrua lenge.
Arne Hansen og Lisbet Olsdatter kom til plassen før 1819, og hadde med seg sønnen Ole. I 1819 kom datteren Anne til verden på Roverud, i 1821 blir Inger født, og i 1824 døpes datteren Olea. Arne var innerst på Helgeneset da han i 1816 giftet seg med tjenestepiken Lisbet på samme plass. Da var allerede første barnet, Ole, født 17. desember 1815. Familien flyttet på slutten av 1820-tallet til Bonsted på Roverud
I 1831 dør Marthe Ingebretsdatter i sitt barndomshjem Roverudbrua der hun var født 73 år tidligere. Det er noe symbolikk i at hun avslutter husmannsbosetningen på Brandvalsida av Roverudåa. Det kommer flere Brandvalfolk hit, men de etablerer seg på sørsida av åa og blir dermed registrert på plassen i Vinger, se Roverudbrua i Vinger.
Plassen lå på nordsiden der Eenvegen går inn i Østre Solørveg og grunnen tilhører fortsatt Roverud hovedgard. I 1950 sto Erling Mauland som eier, og i 1966 overtok Magnhild Stauning.
1 | Roverud | 7 mark 31 øre | Erling Maaland |
Se også
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.